Det kommer kanskje ikke som en stor overraskelse på mange mødre, men en britisk studie slår fast at mødre som jobber fulltid er mer stresset enn den øvrige befolkningen.
Studien som ble ledet av professorer fra universitetene i Manchester og Essex, analyserte data fra 6025 deltakere og er ifølge The Guardian en av de største undersøkelsene i sitt slag.
Tobarnsmødre mest stressa
Studien viser at fulltidsarbeidende mødre er 18 prosent mer stressa enn andre og at stressnivået øker med antall barn.
Blant fulltidsarbeidende tobarnsmødre hadde hele 40 prosent en hverdag preget av kronisk stress.
Psykolog Cecilie Honningsvåg hos Institutt for Psykologisk Rådgivning, kjenner ikke til om det er gjort lignende studier her i Norge, men hun tror dette bildet også stemmer ganske bra her til lands.
– Hvis man sammenligner heltidsansatte med og uten barn, vil jeg anta at stressnivået generelt sett er høyere hos de som har barn. Man blir raskt fanget inn i tidsklemma fordi det er mye som skal gjøres når det kommer til husarbeid, samt omsorg og oppfølging av barnet.
– Når det gjelder forskjeller mellom fedre og mødre, så har kvinner generelt sett et høyere stressnivå enn menn. Noe som kan skyldes en kombinasjon av arbeid og familieliv. Det er fortsatt en del tradisjonelle roller i arbeidslivet hvor kvinner jobber i yrker med høyere psykisk belastning, for eksempel omsorgsarbeid.
– Forskning viser også at menn og kvinner håndterer stress litt ulikt, det vil si at stress kan gi ulikt utslag på samme hendelse. Kvinner har gjerne høyere krav til seg selv og en del har en tendens til å være mer selvkritiske og sammenligner seg mer med andre.
Kan mors stress skade fosteret?
Fleksitid hadde ingen betydning
Den britiske undersøkelsen viste også at det å jobbe fleksitid eller hjemmefra, ikke førte til lavere stress hos mødrene.
Det eneste som hjelper er ifølge studien å redusere antall arbeidstimer.
Dersom du eller partneren din ønsker å jobbe redusert mens barna er små, har du ifølge forbrukerøkonom Eva Sørmo i Norsk Familieøkonomi gode muligheter til å få gjennomslag for dette – så fremt reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for bedriften du er ansatt i.
– Retten til redusert arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven. Foreldre med barn under ti år anses uten videre å ha behov for å få redusert arbeidstid, uten å begrunne behovet nærmere, dersom de ber om dette. Normalt vil arbeidsgiver legge til rette for at man skal kunne jobbe redusert når man har små barn, sier hun.
Når det gjelder ulønnet permisjon, har hver av foreldrene rett på inntil 12 måneder utvidet foreldrepermisjon etter at man er ferdig med foreldrepengeperioden.
– Man kan ta ut permisjonen samtidig, men er arbeidstaker alene om omsorgen har vedkommende rett på inntil to års permisjon. Permisjonen må eventuelt tas ut rett etter at foreldrepermisjonen er avsluttet, forklarer Sørmo.
Viktig å spare penger til den som er hjemme
Men selv om arbeidsgiver gir deg grønt lys til å ta ulønnet permisjon eller jobbe redusert i en periode, er det viktig å være klar over hva det vil bety for deg rent økonomisk.
I tillegg til det direkte tapet i form av lønnsinntekt, mister du også fremtidig pensjon.
Ifølge Sørmo vil du i en ulønnet permisjon med små barn fortsatt opptjene litt pensjon i folketrygden, men det vil ikke bli satt av til pensjon gjennom arbeidsforhold.
– Du bør derfor prøve å spare litt selv. Dersom du ikke har mulighet til å spare selv i denne perioden, bør du sørge for å planlegge ekstra pensjonssparing som dekker opp for den tapte pensjonen når du begynner i jobb igjen, råder hun.
– Er dere flere med forsørgeransvar, hvor den ene parten er i arbeid mens den andre har ulønnet permisjon, bør dere opprette egen pensjonssparing der begge bidrar til å dekke tapt pensjon for den som er hjemme. Det er da viktig at dette blir gjort på riktig måte, slik at pengene ikke går inn i felles bo ved et eventuelt brudd. Snakk med en uavhengig rådgiver om dette.
– Mange velger å fortsette å jobbe redusert selv etter at barna har blitt større. Da er det veldig viktig at man ivaretar pensjonsopptjening for den som tar mer av ansvaret hjemme.
Rebecca og familien byttet byleiligheten mot ei lita hytte i skogen
Reduser stresset ved å outsourche arbeidsoppgaver
En måte for fulltidsarbeidende foreldre å redusere stresset i hverdagen, kan være å outsourche enkelte arbeidsoppgaver. Ifølge Sørmo trenger dette slett ikke bli så dyrt.
– Du kan enkelt ansette din egen vaskehjelp slik at du unngår ekstra kostnader til vaskefirma i form av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Du har muligheten til å betale inntil 6000 kroner skattefritt per person per år for hjelp i hjemmet.
– Man kan også spare mye energi på å bli enig med familien om en eller to handledager. Da skriver man handlelister og handler inn for hele uken. Slik slipper man å løpe i butikken hver dag og man sparer i tillegg penger ved at man unngår impulskjøp. For noen kan det lønne seg å bestille ferdige middagspakker. Da sparer man tid og energi i det daglige og det kan bli billigere enn å gå ofte i matbutikken, sier hun.
Langvarig stress kan få store konsekvenser
Selv om vi i Norge har mange gode ordninger for barnefamilier, som foreldrepenger, permisjonsordningen og barnehager, mener psykolog Cecilie Honningsvåg at det fortsatt finnes områder som kan bli bedre.
– Debatten rundt permisjonsordningen er et eksempel. Å føle man ikke har bestemmelsesrett og noe er utenfor ens kontroll, kan være en kilde til stress.
– Samfunnet bør tilrettelegge for at både mor og far får nok tid i foreldrepermisjon, og i tillegg bør hver enkelt familie få valgfrihet slik de kan velge den løsning som passer akkurat for sin familie.
Honningsvåg peker på at stress ikke alltid er negativt. Når vi stresser øker utskillelsen av hormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin, som på kortvarig sikt gir oss energi og bedre konsentrasjon.
Men dersom disse nivåene er høye over lang tid, vil du få en hormonell ubalanse som kan føre til sykdommer.
– Det kan blant annet svekke immunforsvaret, gi høyere blodtrykk og åreforkalkninger. Effekten kan også gjøre at du får dårligere søvn og døgnrytme, samt at du begynner med atferd som er dårlig for deg. Stresset kan føre til at du ikke orker å trene selv om du vet at det er bra for deg eller at du røyker og drikker mer og spiser mer usunn kost. Dette har en forsterkende effekt både psykisk og atferdsmessig, samt gi flere søvnplager og dårligere mental helse.
– Alt dette kan føre til økt sykefravær. Vi ser at det er en sammenheng med at sykefraværet stiger etter at man har fått barn og mest hos kvinner.
Denne øvelsen hjelper deg å stresse ned på 10 minutter!
Tegn på at du stresser for mye
Dersom du er usikker på om du selv kan være i faresonen når det gjelder for mye stress, er søvnen ifølge Honningsvåg en viktig pekepinn.
– Det er gjerne der stresset først slår ut. Alle kan ha en dårlig natt innimellom, men hvis det blir et mønster at du blir liggende våken og gruble over alt du ikke har fått gjort eller skal gjøre neste dag, må du stoppe opp.
– Vær også oppmerksom på kroppen din og ta følelsene dine på alvor. Hvis du merker at du ofte holder pusten og er anspent, er mye sint eller lei deg eller humøret svinger unormalt mye, så er det varselsignaler.
God stressmestring er ifølge psykologen gode helsevaner som å trene og spise sunt. Det kan også være fokus på å disponere tiden godt og prioritere bort det som ikke er viktig og som ikke gir deg overskudd.
– Mestring av stress er en evne som kan trenes opp, du kan lære å takle de negative erfaringene og snu dem om til noe du kan mestre.
– Egenomsorg er viktig, men det kan være forskjellig fra person til person. For noen er det bra å være sosial, mens andre trenger tid for seg selv. Selv om det kan være vanskelig å innrømme at man strever, er det viktig å tørre å be om hjelp – enten det er fra din med-forelder eller fra en person utenom familien.
Derfor bør du droppe kaffen når du er stressa
