<strong>DIGITAL DETEKTIV:</strong> Mia Landsem mener dagens foreldre er litt for naive med tanke på hva barna deres kan bli utsatt for på nettet, men også hva barna deres kan utsette andre for. FOTO: Guri Pfeiffer
DIGITAL DETEKTIV: Mia Landsem mener dagens foreldre er litt for naive med tanke på hva barna deres kan bli utsatt for på nettet, men også hva barna deres kan utsette andre for. FOTO: Guri Pfeiffer Vis mer

Nakenbilder på nett

- Tolvåringer truer hverandre med nakenbilder

Mia jobber mot hevnporno og ulovlig deling av nakenbilder, og avslørte blant annet gjerningsmennene i Nora Mørk-saken.

Publisert

– Dagens foreldre forstår ikke hvor viktig nettet er for barna deres. Barna har hele livet sitt på det digitale og det er derfor de også opplever mest mobbing og plaging der, sier Mia Landsem (23).

Mia er «digital detektiv» og har de siste seks årene kjempet mot hevnporno og ulovlig deling av nakenbilder. Det hele startet da hun som 17-åring opplevde at ei jevnaldrende jente fikk spredd nakenbilder av seg på nettet.

– Jeg har alltid hatt en stor interesse for IT, spesielt gaming, og det var meg foreldre og venner spurte når de hadde småproblemer med pc-en eller mobilen. Da ei på trinnet mitt fikk spredd nakenbilder av seg selv, hjalp jeg henne med å finne gjerningspersonen og fjerne det vi fant av bilder.

– Saken ble aldri anmeldt, da hun ordnet opp med den det gjaldt, men i forbindelse med dette begynte jeg å følge med på forum hvor jeg så andre ofre. Jeg syntes det hele var så urettferdig at jeg begynte å si ifra til dem som ble utsatt for dette, sier hun.

Bisto i Nora Mørk-saken

Mias jakt på nett-forbrytere var også med på å oppklare en av Norges mest omtalte bildespredningssaker de siste årene.

Da mobilen til håndballspiller Nora Mørk ble hacket i 2017 og 30 av hennes private bilder ble spredd, var det nemlig Mia som tilfeldigvis kom over bildene i et nettforum og som fikk varslet håndballspilleren. Hun bisto også med å spore opp gjerningspersonene og vitne i den påfølgende rettssaken.

Totalt ble 19 personer anmeldt for å ha krenket privatlivets fred. En av dem ble ifølge Dagbladet idømt en bot på 18 000 kroner og måtte betale 150 000 kroner til Mørk i oppreisning.

Minst ni personer fikk bøter på mellom 10.000-15.000 kroner for å ha bidratt til spredning av private bilder.

Mia mener de fleste bøter i slike saker er alt for små med tanke på hvor stor skade spredning av private bilder faktisk kan gjøre.

– I likhet med voldtektssaker og barneovergrep er straffen for å spre nakenbilder alt for lav og straffeutmålingene varierer veldig. Enkelte får bare 5000 kroner i bot for å ødelegge andres liv, for det er jo nettopp sånn det føles for den som blir utsatt for dette. Vi har til og med hatt saker hvor femtenåringer har tatt selvmord på grunn dette!

– Folk er i dag lite redde for å spre private bilder, de vet at de bare får en liten bot eller at saken blir henlagt. De rasjonaliserer det dessuten med at de «bare har sendt dem til en eller to» og at det derfor ikke er så farlig, uten å tenke på at det så blir sendt videre til ti andre.

Jobber som etisk hacker

Mia er tidligere norgesmester i Taekwondo og har gått på idrettshøyskolen. En kneskade skulle imidlertid sette en stopper for videre satsning på sporten og hun skiftet derfor beite og studerte IT-sikkerhet ved Noroff, School of technology and digital media.

Etter fullført studie har hun landet drømmejobben som etisk hacker i Orange Cyberdefense Norge. I tillegg holder hun foredrag for barn og foreldre på skoler om nettsikkerhet.

Mia vil ikke gå inn på hvilke konkrete metoder hun benytter seg av for å finne denne typen gjerningsmenn, da hun ikke vil avsløre noe som kan gjøre det vanskelig å oppklare saker i fremtiden. Men hun forklarer at det handler mye om å følge digitale spor.

På samme måte som en etterforsker undersøker åsteder etter DNA, legger nemlig digitale gjerningsmenn også igjen spor etter seg på nettet.

Hun er også aktuell med boken «Trygg på nett», en bok for barn om hvordan man navigerer klokt på internett og mobiltelefon.

– Hele boken er skrevet ut fra spørsmål jeg har fått fra barn og foreldre i forbindelse med foredragene mine. Det er først og fremst en barne- og ungdomsbok, men det er også mange foreldre som ikke forstår det tekniske og som har godt av å lære dette på dette nivået. Det kan være vanskelig å lære bort ting til barna når man selv ikke helt forstår, så jeg håper denne boken vil kunne hjelpe foreldre slik at de kan starte viktige samtaler med barna sine.

Foreldre er for naive

Mia mener dagens foreldre er litt naive, både i forhold til hva barna deres kan bli utsatt for på nettet, men også hva barna deres kan utsette andre for.

– Det er nok en slags forsvarsmekanisme, da det er lettere å late som at noe ikke eksisterer. Men blant de sakene vi har er det oftest tenåringer som er gjerningspersonene og vi ser ofte eksempler på at tolvåringer truer hverandre med nakenbilder.

- Selv om sønnen eller dattera din er snill og god hjemme, kan de ha en helt annen identitet på nettet Mia Landsem

– Når vi leser om ulovlig bildespredning reagerer mange med «når man tar nakenbilder må man skylde seg selv». Hva sier du til det?

– Jeg blir forbanna når folk sier slik, for de har ikke peiling på hva de prater om. Det blir som å legge skylden på voldtektsofferet fordi hun gikk med for korte skjørt. Det er jo også sånn gjerningspersonene tenker og rettferdiggjør at de kan sende bildet videre.

– Ofte er det jo også slik at ofrene ikke har tatt bildene selv. Andre ganger dreier det seg om frivillig bildedeling mellom par, hvor den ene sprer bilder etter at det er slutt.

Mange deler nakenbilder

Tall fra Barn og Medier 2020 viser at 46 prosent av 13–18-åringene har blitt spurt om å sende eller dele et nakenbilde av seg selv. Andelen øker med alder og er størst blant jentene. 42 prosent av de som ble spurt om å sende eller dele et nakenbilde, ble spurt av en ukjent på nettet.

12 prosent har i løpet av det siste året sendt eller delt et nakenbilde av seg selv, og 13 prosent av dem som har gjort dette, har fått betalt for det.

Selv om det finnes metoder for å finne gjerningspersonene, er den største utfordringen ifølge Mia at nakenbildene aldri vil bli helt borte.

– De vil alltid eksistere et sted. Det kan gå to år og så dukker de plutselig opp igjen. Man bør derfor alltid tenke seg godt om før man sender nakenbilder til noen, ikke send til noen du bare har en liten flørt med og bare har kjent i en ukes tid. Mange later som de er interesserte og så er det full block så snart de har fått bildet. Man blir rett og slett manipulert til å gjøre det.

Mias råd ved bildetyveri:

  1. Forsøk å bevare fatningen, ikke få helt sjokk dersom du blir utsatt for bildetyveri. Det er viktig å samle bevis.
  2. Ta skjermbilde av det som er delt.
  3. Lagre nettadressen der bildet/videoen er spredt.
  4. Skriv ned all relevant info. Dette kan være navn, brukernavn, e-postadresser og lignende informasjon om den som har spredt bildet/videoen. Om det er «anonymt» så er det ofte et nummer med i innlegget, et såkalt «thread number».
  5. Anmeld saken til politiet. Ta med deg alt du har samlet inn til politiet og anmeld saken. I noen saker er det viktig å anmelde innen det har gått to år fra gjerningstidspunktet.
  6. Hjelp politiet. Gi all info du har og vær din egen detektiv. Finn ut hvem som har tatt bildet og hvor, og prøv ditt beste for å spore opp tidlig spredning.
  7. Prat med andre. Ha noen å prate med. Dette er tungt. Kontakt gjerne psykolog og snakk med de du har rundt deg.

Gjør det trygt for barna å fortelle

I boka «Trygg på nett» gir Mia konkrete råd om hvordan man er en god venn på nett og hva barna bør gjøre hvis det skjer noe som er så ille at de synes det er vanskelig å fortelle om det til en voksen.

Noe av det beste foreldre kan gjøre er ifølge Mia nettopp det å legge til rette for at barna skal tørre å fortelle.

– Det er viktig at foreldre er litt forsiktige med pekefingeren og ikke er for strenge hvis barna først har gjort en feil. Fortell dem heller at det er bra at de sier ifra, da det jo er den atferden du vil ha mer av, uansett om barnet ditt har blitt utsatt for noe eller har utsatt andre for noe.

– Det er også viktig at foreldre setter seg godt inn i hva som kan skje på nettet og at de tør å snakke med barna sine om de ubehagelige tingene, det hjelper ikke å late som at de ikke er der.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer