Illustrasjonsfoto: Shutterstock ©
Illustrasjonsfoto: Shutterstock ©Vis mer

Tør du å bry deg?

Christoffer (8) ble mishandlet til døde. Nå engasjerer hans bestemor, Ragnhild Gjerstad, seg sterkt i kampen for barn som har det vondt.

Etter at Ragnhild Gjerstad mistet barnebarnet sitt Christoffer, har hun engasjert seg sterkt i kampen for barn som har det vondt. I dag reiser hun blant annet rundt og holder foredrag om boken «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl».

Boken forteller historien om hennes åtte år gamle barnebarn, som ble mishandlet til døde av sin stefar i 2005. Den er skrevet av forfatter Jon Gangdal i samarbeid med Ragnhild Gjerstad

– Det gir meg veldig mye, for jeg vet hvordan det er å miste noen, sier hun. – Det er viktig at vi får dette frem, fordi det kan redde utrolig mange.

Ragnhild forteller at hun skjønte at noe var galt, men at hun ikke visste hva det var. – Jeg spurte datteren min mange ganger og godtok det svaret jeg fikk.  

– Derfor sier jeg til andre; tar du feil, så er ingenting bedre enn det. Det er vi voksne som må ta den kampen for barna. Hvis ikke vi gjør det, hvem skal da gjøre det, legger hun til.

LES OGSÅ: Livet etter Stine-Sofie  

Hjelper andre i samme situasjon 

Ragnhild forteller at postkassen hennes er full av henvendelser fra mennesker som er usikre på hvordan de skal håndtere denne typen problemstillinger.

– Jeg får så mange henvendelser at det er helt utrolig. Fra besteforeldre, tanter og onkler som lurer på hva de skal gjøre. Etter at boken kom ut er det mange som har tatt med seg ungene og reist til krisesentre. Der jeg veldig glad for, sier hun.

Hun tror mange synes det er lettere å henvende seg til henne, fordi de er redde for å gå til det offentlige.

– Vi er sånn vi mennesker, at vi er redde for det ukjente. Men særlig når det gjelder unge, må vi være flinke til å se og lytte, sier hun.

– Vi besteforeldre kan gjøre veldig mye og vi må ta ungene på alvor. Jeg kommer til å kjempe for unger så lenge jeg lever. 

Vil øke kompetansen rundt omsorgssvikt 

– Det verste som kan skje om du melder en gang for mye, er at du tar feil. Det verste som kan skje om du melder en gang for lite, er at et barneliv blir ødelagt. Valget bør være enkelt spør du meg, sier Ellen Marie Nyhus som er leder i organisasjonen «Ta Barnas Parti».

I februar i fjor startet organisasjonen en storstilt kampanje for å bidra til kompetanseheving om omsorgssvikt blant de som jobber med barn.

Som et ledd i dette arbeidet, har «Ta Barnas Parti» fått trykket opp et nytt opplag av boken «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl».

Hvordan håndtere bekymring  

Det nye opplaget av boken har et etterord skrevet av tidligere barneombud Reidar Hjermann. Det inneholder en «oppskrift» basert på forskning og informasjon fra etablerte organisasjoner om hvordan man skal identifisere omsorgssvikt og hvordan man bør håndtere en eventuell bekymring. 

BOKA OM CHRISTOFFER-SAKEN: Gis ut til alle landets barnehager. Foto: Kagge Forlag
BOKA OM CHRISTOFFER-SAKEN: Gis ut til alle landets barnehager. Foto: Kagge Forlag Vis mer

Dersom du er bekymret for barnets sikkerhet hjemme, anbefaler Nyhus at du ikke drøfter din bekymring med barnets omsorgspersoner.

– Årsaken til dette, er at det i verste fall kan eskalere og gå ut over barnet. Dersom dette er et barnehagebarn, vil det riktige være å ha en samtale med pedagogisk leder i barnehagen i første omgang, sier hun.

– Kanskje har barnehagen allerede meldt ifra til barnevernet og barnet/familien får hjelp?

– Kanskje er din bekymring en siste bekreftelse på en gryende mistanke som gjør at barnehagen går videre med det? Barnehagene skal ha fagpersoner som kjenner til hvordan situasjonen best håndteres, sier hun.

Lov å være anonym 

Dersom du allikevel er bekymret, eller får følelsen av at din bekymring blir bagatellisert, sier Nyhus at du bør gå direkte til barnevernet eller politi. Du har alltid rett til å være anonym og bekymringsmeldinger kan også sendes inn via Barnevernets nettsider.

– Men hvordan kan man vite at det er alvorlig nok?

– Svaret på dette er at det vil du aldri vite. Og det er det som gjør det så veldig vanskelig for mange. De venter og venter på å få "bevis" på sin mistanke. 

- STOL PÅ MAGEFØLELSEN: Ellen Nyhus mener folk ikke må vente for lenge. Foto: Privat
- STOL PÅ MAGEFØLELSEN: Ellen Nyhus mener folk ikke må vente for lenge. Foto: Privat Vis mer

– Men hvordan kan du få bevis på at et barn for eksempel lider under seksuell mishandling? Da må du se det med egne øyne, og det vil du aldri gjøre. Så i denne type saker er du NØDT til å klare deg uten bevis og stole på magefølelsen, svarer Nyhus.

Hun legger til at man selvsagt alltid må bruke sunn fornuft og se på sammenhenger samt utvikling over noe tid.

– Vi mennesker ønsker helst at det ikke skal være noe galt, derfor vil vår underbevissthet jobbe for å bekrefte at alt er ok heller enn motsatt. Har du først blitt bekymret er det ofte en grunn til at du har blitt det, sier hun.

LES OGSÅ: Fire svangerskap - bare et barn i live

Kjennetegn på barn som utsettes for omsorgssvikt:

  • Kan være urolig og anspent i kroppen og vanskelig å trøste
  • Er utrygg og kan være klengete og oppmerksomhetssøkende i småbarnsalderen
  • Kan sove lite og urolig eller unormalt mye
  • Kan ha lite lyder og forsinket språk
  • Kan være unormalt sent motorisk utviklet og ha en klosset grov- eller finmotorikk
  • Barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt kan være mer ukonsentrerte og fungere dårlig sammen med andre barn
  • Noen viser lite glede og initiativ og kan være vanskelig å få kontakt med
  • En stor del får også nevrologiske problemer som kan skyldes fysisk og psykisk mishandling

(Hentet fra etterordet i boken «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl»)

Andre tegn kan være sår og skader på kroppen, eller at barnet gruer seg til å reise hjem. Uansett må man huske at et barn kan vise enkelte av disse tegnene, uten at det er noe galt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: