<b>TOTALRUPTUR I FORBINDELSE MED FØDSEL:</b> Smerter i undelivet og inkontinens kan være konsekvensen for kvinner som opplever totalruptur under en fødsel. Foto: NTB Scanpix
TOTALRUPTUR I FORBINDELSE MED FØDSEL: Smerter i undelivet og inkontinens kan være konsekvensen for kvinner som opplever totalruptur under en fødsel. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Totalruptur: Å revne helt under fødselen

Hvor vanlig er denne fødselskaden egentlig?

Nylig kunne vi lese på KK.no at Sigrid Bonde Tusvik fikk en veldig omfattende fødselsskade da hun fødte sitt andre barn.

– Jeg revnet gjennom hele mellomkjøttet og bak til rumpa, sier Bonde Tusvik i intervjuet. – Jeg måtte rett og slett få laget et helt nytt rumpehull!

Dette er kanskje ikke den typen historier man aller helst ønsker å høre dersom man venter barn eller har planer om å få det en gang. Spesielt dersom man allerede er litt redd for å føde.

Men hvor vanlig er det egentlig å få slike fødselsskader og er det alltid så brutalt?

ALVORLIG FØDSELSSKADE: Sigrid Bonde Tusvik forteller til KK.no om skadene hun fikk da hun fødte sitt andre barn. Foto: Aleksander Andersen / NTB Scanpix
ALVORLIG FØDSELSSKADE: Sigrid Bonde Tusvik forteller til KK.no om skadene hun fikk da hun fødte sitt andre barn. Foto: Aleksander Andersen / NTB Scanpix Vis mer

Skjer stadig sjeldnere

Å få en liten rift eller en skade i kjønnsleppene eller ved skjedeinngangen under fødselen er ikke uvanlig og gir sjelden noen helseproblem i etterkant.

Skader man derimot endetarmens lukkemuskel under fødselen kalles det en totalruptur.

Dette er ifølge overlege Katariina Laine ved fødeavdelingen på Oslo Universitetssykehus en alvorlig komplikasjon som kan forekomme i en helt normal fødsel.

Laine forsker på fødselsskader og hun kan fortelle at det heldigvis er stadig færre norske kvinner som opplever totalruptur. 

– I Norge har vi klart å redusere disse skadene fra over 4% til 1,7% på nasjonalt nivå, det vil si alle landets fødeavdelinger til sammen. Dette har vi klart gjennom å innføre forløsningsteknikker som gjør at barnet kommer ut saktere og kontrollert. 

– Det er riktignok en del variasjon mellom sykehusene i Norge og her på Ullevål sykehus har vi den laveste forekomsten av slike skader, legger hun til.

Forskjellige grader totalruptur

Dersom man skulle være så uheldig å få en totalruptur, er det ikke ensbetydende med at man «revner gjennom hele mellomkjøttet og bak til rumpa». Ifølge Laine finnes det nemlig også ulike grader av totalruptur. 

– Lukkemuskelen har to deler; en som ligger ytterst som en ring, og en som er lengre inn. Graden av ruptur bestemmes av hvilke av disse som er skadet og hvor stor skaden er. Dette deles inn i fire ulike grader, hvor den minste skaden innebærer at under halvparten av den eksterne lukkemuskelen er revnet. 

– Ved de største skadene har både lukkemuskelen og slimhinnen i endetarmen revnet, slik at det er åpning mellom skjeden og endetarmen, forklarer hun.

SE OGSÅ: Fødselsvideo - fødte tre barn på 14 minutter!

FORSKER PÅ FØDSELSSKADER: – I Norge har vi klart å redusere disse skadene, forteller overlege  Katariina Laine ved fødeavdelingen på Oslo Universitetssykehus. Foto: Privat
FORSKER PÅ FØDSELSSKADER: – I Norge har vi klart å redusere disse skadene, forteller overlege Katariina Laine ved fødeavdelingen på Oslo Universitetssykehus. Foto: Privat Vis mer

Viktig å forløse barnet sakte

Risikoen for totalruptur er imidlertid større blant førstegangsfødende. Risikoen er også større når barnet er stort eller om det må brukes tang eller sugekopp for å forløse barnet

– Men om fødselshjelperen bruker hendene sine på en riktig måte og barnet forløses forsiktig og sakte, så er sjansen for skade mye mindre enn hvis man ikke bruker hendene under fødselen, sier Laine. 

– Det vil si at kvinnen må ha en fødestilling hvor fødselshjelperen kommer til. Å føde i sideleie eller halvt sittende går fint. Ved stående fødsel kan det være vanskelig for fødselshjelperen, på grunn av at man ikke ser eller ikke når underlivet med hendene.

Kan få varige skader

Dersom man ikke får komplikasjoner med inkontinens, kan man ifølge Laine bli ganske raskt bra igjen. Men de som rammes av inkontinens kan ha det resten av livet. Smerte og ubehag kan også forekomme i flere måneder, eller i verste fall flere år etterpå.

 – Kvinner med anal lukkemuskelskade har økt risiko for anal inkontinens. Det vil si at de ikke klarer å holde på luft eller avføring og de lekker dette ukontrollert. Disse kvinnene har også mere smerter og ubehag etter fødsel, enn kvinner som ikke har en slik skade. Kvinnene har også mere infeksjoner i sårområdet, sier hun. 

– Mange kan føde vaginalt igjen, men de som har vedvarende anal inkontinens forløses ofte med keisersnitt neste gang. 

LES OGSÅ: Dette kan bli fremtidens keisersnitt

FORLØSNINGSTEKNIKKEN HAR MYE Å SI: I Norge har man innført forløsningsteknikker som reduserer risikoen for å få alvorlige fødselsskader. Foto: NTB Scanpix
FORLØSNINGSTEKNIKKEN HAR MYE Å SI: I Norge har man innført forløsningsteknikker som reduserer risikoen for å få alvorlige fødselsskader. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan være medvirkende årsak til fødselsangst

Margrethe Tangerud er jordmor og psykiatrisk sykepleier ved Stavanger Universitetssjukehus. Hun sier at frykt for å revne kan være en medvirkende årsak til at enkelte kvinner opplever fødselsangst.

– Kvinnene kan være redde for at de vil bli annerledes nedentil, være redde for smerter eller at sexlivet deres skal endre seg, forteller hun. – Noen har opplevd det før og kommer til meg fordi de er redde for å føde igjen. Da har vi en samtaleprosess hvor vi sammen planlegger hva jordmor kan gjøre for å forebygge rifter neste gang, sier hun.

Fødeavdelingen anbefaler i utgangspunktet kvinner som har hatt totalruptur om å føde vaginalt neste gang, om de ikke har alvorlige skader. Det kan være aktuelt med en vurdering hos gynekolog i forkant.

Sjansen for at det skjer igjen er ifølge Tangerud bare 7%.

– Jeg har møtt flere kvinner som har fått totalruptur den ene gangen og ikke en eneste rift neste gang, så det er faktisk mulig, sier hun.

LES OGSÅ: Komplikasjoner hos mor etter fødsel

Flere tiltak for å forhindre rifter

Hun forteller at jordmødrene har flere tiltak for å forhindre rifter. God kommunikasjon mellom jordmor og den fødende er essensielt, samt det å bremse farten på fødselen ved at mor puster i stedet for å trykke slik at barnet glir sakte ut. 

– Det er viktig at man ikke trykker for tidlig og man kan gjerne prøve forskjellige fødestillinger. Det kan være en fordel at man ikke ligger på ryggen hele tiden, men at man prøver sideleie og knestående. Slik blir det ikke bare masse trykk og strekk på et sted, sier Tangerud. 

– Jordmødre kan også bruke «finskegrepet» et spesielt grep som støtter babyen når den kommer ut. Noen mener også at det er bra å lede haken ut og støtte skuldrene til babyen når den kommer. For å klare det kan det være gunstig at det er to jordmødre til stede som kan hjelpe hverandre, sier hun. 

– Varme kluter kan også hjelpe og noen velger å massere perineum (området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen, red.anm.) i forkant, det vil si siste del av svangerskapet. Ellers kan jordmor smøre med olje nedentil i forbindelse med fødselen, men det er ikke dokumentert å gi mindre rifter.

LES OGSÅ: Slik blir jordmorstudentene rustet til å ta imot babyen din

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: