Visste du at barn under ett år ikke bør spise grønnsaker som inneholder mye nitrat? Og har du hørt at rismelk ikke er bra for små barn på grunn av risens innhold av arsen? Hva bør du egentlig unngå å gi til de aller minste barna?

Hvordan vite hva du kan gi når du skal starte med mattilvenning? 

- Unngå grønnsaker som spinat

- Nitrat kan omdannes til nitritt, og nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Barn under ett år er spesielt utsatt fordi blodet deres opptar nitritt raskt. Derfor bør barn under ett år unngå å spise grønnsaker som inneholder mye nitrat, sier almennlege Cathrine Helene Mohn.

Forfatter av boka Bare Barnemat, Christine Henriksen fraråder også foreldre å gi små barn grønnsaker med høyt innhold av nitritt. 
- Dette gjelder grønnsaker som spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold. Grønnsaker som for eksempel kokt og most kålrot, blomkål, brokkoli, squash og gjerne erter er noe av det vi imidlertid anbefaler å introdusere barnet for når det skal begynne med fast føde, påpeker Henriksen.

LES OGSÅ: Bleke barn får ikke nok grønnsaker

- Variasjon er viktig 

Seniorrådgiver i Mattilsynet ,Julie Tesdal Håland, mener at variasjon i kostholdet spiller en stor rolle for hvor mye skade matvarer med høyt nivå av nitritt, arsen eller tungmetaller matvarene eventuelt har. 

- Variasjon i kostholdet, med bruk av ulike matvarer og produkter, anbefales for å unngå et uheldig høyt inntak fra enkeltprodukter, sier Håland.

LES OGSÅ: Helsedirektoratet advarer mot selvdiagnostisering

Uorganisk arsen i risdrikk og riskaker

Det ble nylig kjent at både svenske og danske myndigheter har advart mot å gi barn riskaker, og Mattilsynet har inne en bestilling på en uttalelse angående uorganisk arsen i mat fra Vitenskapskomiteen på Mattrygghet (VKM). 

- Det er mulig at Mattilsynet vil revidere rådene når vurderingen er ferdig. Enn så lenge har vi sagt at foreldre som er bekymret for uorganisk arsen i riskaker kan følge de danske eller svenske rådene. Det svenske mattilsynet anbefaler at barn ikke bør spise ris eller risprodukter mer enn fire ganger i uken, og de minste bør unngå riskaker helt.

Kreftfremkallende stoff

Rismelk er derimot et produkt Håland konkret fraråder å gi til barn. 

- Undersøkelser de siste årene har vist at det kan være uorganisk arsen i risdrikk, og det er derfor en risiko for at et barn som drikker risdrikk hver dag i mange år kan få i seg for mye arsen. Dersom ris inneholder arsen, kan årsaken være et høyt innhold av uorganisk arsen i grunnvannet der risen blir dyrket, forklarer Håland. Uorganisk arsen er et kreftfremkallende stoff, som ikke er bra ved et for høyt inntak over lengre tid.

Høyt innhold av muggsoppgift i rosiner

En annen matvare som frarådes små barn, er rosiner.

Barn under 3 år bør ha et begrenset inntak, på grunn av det høye innholdet av muggsoppgiften okratoksin A (OTA), som ikke gir noen umiddelbar forgiftning, men har uheldige langtidsvirkninger. Mattilsynet gikk i 2011 ut med en advarsel. 

- Den nye vurderingen fra Folkehelseinstituttet viser imidlertid at rosiner til barn er mindre farlig enn tidligere antatt. Dersom de høyeste nivåene som ble funnet i rosiner i 2010 benyttes i beregningene, vil verdien for tolerabelt ukentlig inntak (TWI verdien) for 1-2 åringer kunne overstiges ved å spise omtrent seks esker rosiner à 45 gram i uken, forklarer Håland.

Rosiner kan trygt nytes i mindre doser

- Dersom man ikke overstiger anbefalt dose, er jo rosiner en kjempebra kilde til blant annet fiber, kalium, kobber, vitamin B6 og jern, forteller ernærings -og kommunikasjonsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Terese Glemminge Arnesen.

- Vi anbefaler at barn kun bør spise rosiner i små doser, og ikke hver dag. Ifølge tilsynet bør barn under tre år holde seg til et årlig gjennomsnitt som er under 50 gram per uke, mens større barn kan spise mer, avhengig av kroppsvekten. Siden det er snakk om langtidseffekter, betyr det ikke noe at et barn spiser mange rosiner en dag og ingen neste dag. Det er det totale inntaket over en lengre periode som skal begrenses, poengterer Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.

LES OGSÅ: Foreldre mangler kunnskap om mat