Mangfold

- Treåringer tenker på hva det er å være tykk, tynn, riktig og feil

Tykke karakterer i barneunderholdning er ofte personer som vil andre vondt, hevder Carina Elisabeth Carlsen, som etterlyser mer mangfold.

BLIR DÅRLIG FREMSTILT: Carina Elisabeth Carlsen reagerer på hvordan tykke mennesker blir fremstilt i underholdning for barn. FOTO: Privat
BLIR DÅRLIG FREMSTILT: Carina Elisabeth Carlsen reagerer på hvordan tykke mennesker blir fremstilt i underholdning for barn. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Det er viktig å vise barn et mangfold av kropp og naturliggjøre ulikheter fra ung alder, mener Carina Elisabeth Carlsen.

Kroppsaktivisten delte nylig et innlegg på Instagram, hvor hun tok opp et tema mange foreldre synes er vanskelig; hvordan bør vi snakke med barna våre om kropp?

– Kroppsbildet setter seg tidlig. Studier viser at treåringer har en tanke om hva det er å være tykk, tynn, riktig og feil. Det fører til at de er mer tilbøyelige til å være slemme mot tykke barn og konsekvensen er at barn helt ned i treårsalderen utvikler spiseforstyrrelser. Det er ganske alvorlig, sier hun.

Carina, som også er rådgiver ved Likestillingssenteret, mener voksne bør tenke seg om før de kommenterer både egne og andres kropper i barns påhør.

Selv også om det i utgangspunktet kanskje er ment positivt, som det å gi andre komplimenter for vektnedgang.

– Barn snapper det så lett opp. Jeg kjenner mange som sliter med spiseforstyrrelser og som husker at mødrene deres var på slanker’n, og at mamma ikke kunne spise det samme som resten av familien fordi hun skulle tenke på vekta. Fokuset var ikke «jeg elsker salat» eller «jeg liker å løpe», men at «nå skal mamma bli slank og pen».

Blir ofte fremstilt som dumme

Det er imidlertid ikke bare foreldrenes holdninger som påvirker barna.

Carina mener foreldre også bør ta en titt på budskapet i bøkene barna leser og i tv-programmene og filmene de ser på.

– Da jeg vokste opp var mine forbilder rent kroppsmessig Miss Piggy og Ursula fra Den lille havfruen, og begge er ganske fæle på hver sin måte. Tykke karakterer i barneunderholdning er ofte personer som vil andre vondt eller som ikke er spesielt smarte.

– I en av de nyere episodene av Scooby-Doo måtte alle karakterene opplevde sitt største mareritt, for stakkars Daphne var marerittet å skulle bli tykk. Hvilke signaler sender dette, er det virkelig greit å vise det til ungene?

Foreldre kan gjøre vondt verre

Som barn hadde Carina ikke kroppskomplekser før andre barn begynte å kommentere kroppen hennes. Også i voksen alder opplever hun at barn gjerne snakker om hvordan hun ser ut.

I dag lar hun seg ikke lenger såre om små barn kommenterer at hun har stor mage, som regel svarer hun bare «Ja, det har jeg og den er myk og god».

Ofte opplever hun at foreldrene iler til, skamfulle og forferdet over hva barna deres har sagt. Carina mener dette kan gjøre vondt verre, da foreldrene legger skam både på barnet, seg selv og henne.

– Barn er nysgjerrige og kommenterer gjerne ting de ikke har sett før. Jeg skjønner at foreldre har de beste intensjoner når de forsøker å stoppe barna i å si at noen har stor mage, men lærdommen vi får fra det er at dette er feil. Jeg fikk et tips om at man heller burde reagere med å si «Ja, og er det ikke fint?», og ikke gjøre en stor greie ut av det.

– Samtidig synes jeg at regelen «hvis du ikke er invitert til å snakke om min kropp, ikke gjør det», kan være fin å lære barna. I stedet for å kommentere hverandres kropper, bør vi snakke om hvor flinke og morsomme vi er. Dette gjelder ikke bare tykke mennesker, det er få som synes at det er ok at fremmende kommenterer kroppene deres.

Vil se mer mangfold i mediene

Carina etterlyser også at mediene viser frem mer mangfold blant barn. Ikke bare med tanke på overvekt, men også barn som har ulike funksjonsnedsettinger eller kjønnsidentiteter.

– Jeg kan ikke huske å ha sett særlig mange klesreklamer med barn som har Down syndrom, rullestol eller har blindestokk. Fortsatt er det ganske hvitt, med noen få unntak. Det hadde vært deilig hvis noen tok tak i dette og gjorde det konsekvent, ikke bare som en engangsgreie for å vise hvor «flinke» de er. Hvis du ser det mange nok ganger, blir det normalt.

– Helse er så mangt, det handler også om å ha en god psykisk helse. Du kan ha et helsefremmende fokus på lek og aktiviteter, og fortsatt lære barna at det ikke er greit å kommentere kropp og at alle kropper er bra kropper.

Jobber med å lære barn gjensidig respekt

Mangfold handler om at vi alle har rett til å være slik vi er uten å bli møtt med diskriminering, det spiller ingen rolle hvordan vi ser ut, hvilken legning vi har eller vår etniske bakgrunn.

Trine-Lise Antonsen er førskolelærer og styrer i Espira Marienfryd Barnehage på Grünerløkka i Oslo. Hun forteller at de året rundt jobber aktivt med å fremme mangfold og lære barna gjensidig respekt.

– Vi lærer barna at vi lever i et land som rommer mange forskjellige mennesker. Det er folk fra ulike kulturer, ulik religiøs bakgrunn, funksjonsfriske, folk med funksjonsnedsettelser, ulike former å leve sammen på som familie og at vi alle ser ulike ut, sier hun.

– Vi opplever at det å ufarliggjøre alle ulikhetene og snakke med barna om hvor fint det er at ikke alle er like, er et viktig utgangspunkt for at barna skal utvise respekt for alle mennesker. Du kan kanskje kalle det å få det inn med teskje. Vi må få det til å bli en del av ryggmargen til barna.

I Espira Marienfryd Barnehage jobber de med mangfold på mange ulike måter. Hvert år markerer de blant annet World Down Syndrome Day, også kjent som rockesokk-dagen.

– For oss er denne dagen viktig å markere, spesielt fordi vi har to barn med Down syndrom og vi ønsker at de skal bli godt integrert i barnegruppen. Alle våre ansatte jobber med tegn til tale slik at de kan kommunisere med alle barna og Down syndrom er også representert i dukkebeholdningen vår.

Barn skal få være seg selv

Barnehager skal følge barnehageloven hvor det er en intensjon om at barn skal få innsyn i samfunnet gjennom erfaringer som gir grunnlag for toleranse, likeverd og likestilling.

En viktig del av dette er at de ansatte i barnehagen skal bekrefte og støtte barns egne utrykk når det gjelder å prøve ut identiteter.

– Vi jobber daglig med at gutter og jenter ikke skal oppleve fastlåste stereotypier. Det viktigste vi kan gi et barn er helt og holdent muligheten til å kunne være seg selv. Et hvert barn er et individ med sin egen vei i verden. Vi kan ikke presse det til å bli noe annet enn det de er. Det eneste vi i så fall gjør er å tilføre de masse skam. For barn handler ikke dette om seksuell orientering, men om identitet, sier Trine-Lise.

– Vi fokuserer også på at de mannlige ansatte har rosa eller lilla Espira t-skjorter på seg på jobb og at de kvinnelige gjerne bruker blå og grønne. Under karnevalet i år oppfordret vi de ansatte til å kle seg kjønnsnøytralt eller som motsatt kjønn. En av de mannlige barnehagelærerne kledde seg da ut som meg, forteller hun med et smil.

VIKTIG KUNNSKAP: Trine-Lise Antonsen i Espira Marienfryd Barnehage er opptatt av å lære barn mangfold, om det så dreier seg om kropp, funksjonsnedsettelse, kjønnsidentitet og etnisitet. FOTO: Privat
VIKTIG KUNNSKAP: Trine-Lise Antonsen i Espira Marienfryd Barnehage er opptatt av å lære barn mangfold, om det så dreier seg om kropp, funksjonsnedsettelse, kjønnsidentitet og etnisitet. FOTO: Privat Vis mer

Viktig at voksne griper inn

Noen ganger hender det allikevel at barn forsøker å stenge hverandre ute av leken, ved for eksempel å si at noen ikke får være med fordi de ikke har kjole på seg eller fordi de er brune.

I slike tilfeller er det ifølge barnehagestyreren viktig at de ansatte opptrer som kloke rollemodeller og veileder barna i hva de kan si.

– Vi er ikke redde for å ta tak i situasjoner, barn trenger veiledning fra oss voksne når det gjelder hvordan vi prater sammen. Vi snakker også med foreldre om det når det skjer, slik at de kan følge opp hjemme. Vi har flere bøker om tema som vi leser og samtaler om.

– Et hvert barn som ikke har kunnskap, mangler det fordi vi ikke har lært dem det eller fortalt dem hva de bør vite. Derfor må vi som jobber i barnehage sammen med foreldre støtte verdier som fremmer toleranse. La oss alle bidra til en virkelighet med kjærlighet til frihet og friheten til å elske.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer