Da Elisabet Margrete Stamnes (42) en måned før termin fikk vite at barnet i magen lå med rumpa ned, ble hun ikke overrasket. Etter en utfordrende graviditet med en rekke plager, som svangerskapsdiabetes og svangerskapskløe, var en setefødsel på en måte bare toppen på kransekaka.
– Jeg spurte derfor bare «hva gjør vi nå?», sier hun med et smil.
– Jeg hadde jo hørt en del om setefødsler fra før og visste at det innebar ekstra risiko, men før jeg i det hele tatt rakk å bli redd anbefalte legen at jeg fødte vaginalt.
– Jeg hadde tidligere født to store barn uten noen problemer, så legen beroliget meg med at det ikke var noe i veien for at jeg ville klare en setefødsel denne gangen.
Forsøkte å snu babyen
Tre uker før termin føler Elisabet seg i dårlig form og får komme inn til en ekstra sjekk hos en annen lege. Her får hun tilbud om det som kalles en ytre vending av babyen.
Dette innebærer at en fødselslege ved hjelp av spesielle håndgrep mot magen forsøker å snu babyen slik at den vender seg med hodet ned.
– Jeg kjente at han klarte det litt, men hun skled bare tilbake. Hvert eneste lille puff var dessuten så vondt at jeg skrek som en unge, forteller Elisabet.
– Til slutt sa legen at han ikke ville prøve mer fordi det nesten var mer smertefullt for meg enn selve fødselen, noe jeg var enig i. Det må jo en del krefter til for å snu babyen, i tillegg hadde jeg vondt i bekkenet og det gjorde nok det hele enda mer smertefullt.
– Det kan hende at han hadde klart det om han hadde fått fortsette, men det var jo ingen garanti for at hun ikke ville snu seg tilbake igjen – og da hadde det vært mye smerte til ingen nytte.
Lene har født alle sine tre barn i seteleie
Ikke redd for å føde vaginalt
God oppfølging fra legene på St. Olavs hospital i Trondheim er ifølge Elisabet hovedårsaken til at hun ikke følte noe redsel rundt en vaginal setefødsel.
– Dersom dette hadde skjedd med en av mine to eldste barn, hadde jeg nok kanskje fått panikk. Både på grunn av at jeg var så ung, jeg var bare 18 år da jeg fikk min første, men også fordi jeg ikke følte meg like godt ivaretatt de gangene. På grunn av at det er en litt høyere risiko forbundet med setefødsler, hadde jeg denne gangen med meg både en lege, sykepleier og jordmor. Hvor du er mentalt har nok mye å si, sier hun.
– Det var litt spesielt å se henne i det hun kom ut. Kroppen er på en måte «klappet sammen» og idet hun kom ut, spratt kroppen opp. Jeg holdt på å svime av da jeg et sekund trodde at de mistet henne, men det så heldigvis bare slik ut, sier hun.
Elisabet understreker at hun nå har fått de barna hun skal ha, men at hun ved en eventuell ny fødsel ikke ville ha forsøkt å vende babyen.
– Jeg synes setefødsler har fått et ufortjent dårlig rykte. Av alle mine tre fødsler, var setefødselen den beste og minst smertefulle. Det kan ha sammenheng med at hun var en del mindre enn de to andre, hun veide 3350 gram og var 49 cm lang. Men det skyldes nok også at jeg fikk den smertelindringen jeg trengte og at jeg ble så godt passet på under fødselen.
Ikke alle sykehus tilbyr ytre vending
En baby kan snu seg mange ganger i løpet av en graviditet, også på slutten. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at cirka fire prosent av barna som ble født i 2019 lå i seteleie ved fødsel.
Solveig Bjellmo er fødselslege ved Ålesund sjukehus og har tatt doktorgrad i hvordan et foster som ligger i seteleie til termin bør fødes. Hun forteller at noen sykehus ikke tilbyr ytre vending i forbindelse med seteleie.
– Årsaken er at de mener kvinner fint kan føde vaginalt, noe jeg ikke er uenig i. På vårt sykehus tilbyr vi likevel ytre vending fordi vi vet at det er litt mindre risiko for at fødselen ender i akutt keisersnitt dersom vi klarer å få barnet i hodeleie, sammenlignet med seteleie.
– Det spesielle med barn som har blitt vendt, er at det under fødselen allikevel er en noe høyere risiko for at man ender med et akutt keisersnitt eller vakuum/tang sammenlignet med barn som ligger i hodeleie spontant.
Lav risiko for komplikasjoner
Bjellmo har selv født to barn i seteleie og har fått teste hvordan ytre vending kjennes på kroppen.
– Jeg ønsket å forsøke ytre vending fordi jeg helst ønsket å føde vaginalt i hodeleie. Ytre vending kan oppleves ubehagelig for mor, men man kommuniserer med mor hele veien og avbryter forsøket hvis det blir for ubehagelig.
Forsøket foregår vanligvis etter svangerskapsuke 36 og er forbundet med lav risiko for komplikasjoner. De fleste kvinner kan forsøke ytre vending, men selv om legene lykkes i å vende barnet har man ingen garanti for at det ikke vil snu seg tilbake i seteleie før fødselen.
– Studier på hvor ofte man lykkes i å snu babyen spriker en del, fra 30 til 60 prosent av forsøkene. Jeg tror det avhenger veldig av hvem som gjør vendingen og de flinkeste hos oss vender godt over 50 prosent, sier Bjellmo.
Mange kjerringråd på nett
På nettet florerer det av tips til øvelser kvinner selv kan gjøre for at babyen skal snu seg spontant før fødselen.
Tipsene er spesielt populære i land som USA og Storbritannia hvor vaginale setefødsler ikke er så vanlige som her i Norge og hvor kompetansen på dette ikke alltid er like god.
Et tips går ut på at man, når babyen er våken og aktiv i magen, skal legge seg ned på alle fire med rumpa i været. Slik bør man helst ligge i 20 minutter minst fire ganger om dagen.
De rådene Bjellmo kjenner til vil stort sett være ufarlige å forsøke.
– Problemet med dette er at det er vanskelig å finne bevis for at rådene virker, man vet jo ikke om barnet ville ha snudd seg spontant uansett, sier hun.
Cecilie gikk ned 15 kilo i starten av graviditeten
Vending ved hjelp av kiropraktor
I Norge tilbyr flere kiropraktorer å utføre en behandling som kan føre til at babyen vender seg spontant. Webster’s teknikk er en teori som handler om at spenninger i ligamenter og muskler rundt livmoren kan gjøre det vanskeligere for babyen å legge seg i optimalt leie.
Gjennom å løsne opp i disse stramme ligamentene og musklene håper man å gjøre det lettere for babyen å snu seg spontant, fordi det rett og slett ikke er så stramt lenger.
– Ofte gjelder dette de runde ligamentene i nedre del av magen, ligamenter rundt korsbenet og bekkenleddene. Setemuskulatur og hofteleddsbøyere er også ofte stramme, sier kiropraktor Therese Aarsæther ved Ullevål Kiropraktorklinikk.
– I behandlingen bruker vi lette trykk, forsiktige tøyninger og skånsomme leddkorrigeringer for å løsne opp i disse spenningene. Jeg bruker normalt sett Webster’s teknikk bare som en del av behandlingsopplegget, der fokuset er å løsne på stive muskler og ledd slik at kvinnen opplever mindre smerter og bedre funksjon gjennom svangerskapet.
Brukes også ved bekkensmerter
Ifølge Aarsæther er dette en skånsom teknikk uten kjente farer. Siden det ikke innebærer en faktisk vending av babyen er det heller ikke behov for å overvåke barnet med ultralyd underveis, slik det gjøres ved ytre vendinger.
– Alle kvinner som kan motta behandling hos kiropraktor eller fysioterapeut under svangerskapet, kan behandles med Webster’s teknikk. De fleste gravide som oppsøker meg har smerter i bekkenet. Jeg bruker ofte denne teknikken som en del av behandlingen under svangerskapet, uavhengig av om babyen ligger seteleie eller ikke, siden jeg opplever at det er en effektiv måte å løsne opp i spenninger i bekkenet på som ofte kan gi smerter.
Det finnes ingen gode studier på hvor effektiv Webster’s teknikk er, og hvilken effekt den har på babyens leie. Omtrent 50 prosent av babyer som ligger i seteleie ved 34 uker vil spontant snu seg med hodet ned, uten noen form for behandling innen uke 38.
Aarsæther er derfor opptatt av at man ikke skal gi den gravide for høye forhåpninger til at denne teknikken vil få barnet til å snu seg.
– Det er vanskelig for meg å gi noen konkrete tall da noen av kvinnene som oppsøker meg kommer ganske tidlig i svangerskapet og andre kommer tett opp mot termin. Jo tettere opp mot termin, jo mindre sannsynlig er det at babyen snur seg. Dersom de kommer relativt tidlig er det jo stor sannsynlighet for at babyen uansett ville ha snudd seg, sier hun.
- Du er bra nok som du er, også med herpes!
Paul er mannlig jordmor: - Jeg trenger ikke annen «dop» enn jobben
