Låtskriver og sanger Sigrun Loe Sparboe (37) fremstår som en åpen og reflektert person med mye på hjertet, noe som på mange måter også gjenspeiler seg i musikken hennes.
Helt siden hun under studietiden i Trondheim opplevde sin aller første store kjærlighetssorg, har hun nemlig skrevet ektefølte låter i visesjangeren.
En sjanger som hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet, og som nok kan virke litt uvant for mange unge i dag.
– Jeg hadde en helt annen musikksmak enn de jeg vokste opp sammen med. Mens venninnene mine hørte på popmusikk som Spice Girls, hørte jeg på mamma og pappas gamle kassetter med Cornelis Vreeswijk, Simon & Garfunkel og Jørn Hoel. Jeg har alltid vært glad historiefortelling, noe som står sterkere i visetradisjonen enn i poptekster, forteller Sigrun.
– Jeg har brukt over 200 000 kroner på håret mitt
Niese ava Kirsti Sparboe
Sigrun er født og oppvokst i Harstad, og skriver sangene sine på nordnorsk dialekt. Med sin unike tilstedeværelse på scenen har hun fått masse positiv oppmerksomhet. Hun har blant annet høstet flere priser og blitt utpekt som en av landets største låtskrivertalenter.
Musikken hennes har jevnlig blitt spilt på radiokanaler som NRK P1 og vært benyttet i NRKs TV-produksjoner.
Men til tross for at hun er niese av den folkekjære sangeren og skuespilleren Kirsti Sparboe, var det ikke en selvfølge at musikken skulle bli Sigruns levevei. Etter studieoppholdet i Trondheim flyttet hun til Oslo hvor hun tok en master i spesialpedagogikk.
Etter studiene fikk hun seg jobb som spesialpedagog, samtidig som hun startet sitt aller første band. Med Sigrun & The Kitchen Band ga hun i 2008 ut sin første plate og de neste årene reiste bandet land og strand rundt for å spille konserter.
Det skulle imidlertid bli mer og mer krevende å ha et fullgodt artistliv i tillegg til 100 prosent stilling i en «vanlig» jobb.
– Å spille i et band er ikke problemfritt, det handler om så mye mer enn bare det å skrive sanger og holde konserter. Jeg hadde ansvar for fire andre musikere, måtte koordinere øvingstidspunkter og sørge for at alle fikk betalt. I likhet med andre mindre band hadde vi ikke en agent som kunne ordne alt for oss, forteller hun.
– Da jeg begynte å innse hvilken innvirkning stresset hadde på meg, vurderte jeg å søke 20 prosent permisjon fra jobben. Men det satt veldig langt inne, spesielt fordi jeg kommer fra en tradisjonell familie hvor alle jobbet hundre prosent i vanlige jobber. Jeg tenkte at det virket useriøst å skulle gjøre noe annet, samtidig var jeg alt for stresset til å sjonglere begge deler.
– Jeg måtte bli mor selv for å se at jeg er en løve
Sterkt ønske om å flytte hjem til Nord-Norge
I tillegg begynner Sigrun å kjenne på en dragning nordover mot hjembyen Harstad. Men å flytte fra Oslo synes utenkelig, spesielt siden hun på det tidspunktet var i et forhold hvor han ikke ønsket å flytte.
En drøy måned etter 30-årsdagen sin tar hun allikevel med seg alt hun eier og flytter nordover.
– Jeg flyttet singel til Harstad, noe som der og da føltes som et ekstremt valg. Da jeg var yngre hadde jeg nok aldri sett for meg at jeg skulle være nysingel som 30-åring. Etter at avgjørelsen var tatt ble en venninne som hadde flyttet før meg, og som hadde forsøkt å overtale meg til å komme etter, plutselig veldig redd for at jeg ikke skulle finne meg en ny kjæreste i en liten by som Harstad.
– Men jeg måtte bare reise, følelsen av midlertidighet i Oslo tæret på. Selv om den ga grobunn til mange fine låter, måtte jeg dra hjem for å begynne på resten av livet.
Fire barn på under seks år
Den samme venninnen forsøker senere, kanskje med et snev av frykt for at Sigrun skal forbli enslig, å spleise henne med en fra hjembyen. Etter noen forsøk lykkes hun ordentlig og i 2014 blir Sigrun sammen med Eirik Ervik.
I dag er paret gift og har tvillingene Konrad og Edith (5,5), sønnen Abel (3) og i desember venter de sitt fjerde barn.
– Alt gikk veldig fort, noe det kan gjøre når man ikke er så pur ung lenger. Begge hadde lange forhold bak oss som vi hadde lært av, så vi visste hva vi så etter. Det er mye med fire unger, men begge har levd masse før og vi er på en plass hvor vi har lyst til å være. Jeg har ikke lengsel etter noe annet.
– Da jeg fikk barn nummer tre, opplevde jeg at mange kommenterte at jeg hadde så mange unger. De snakket om å «komme seg over kneika», at det var så slitsomt med unger og graviditet, men jeg kjente det ikke på samme måten. Da jeg ble gravid igjen tenkte jeg veldig på hva andre kom til å si, alt fra venner og familie til bekjente. Lenge følte jeg at jeg måtte forsvare at jeg ønsket meg flere barn og fortelle folk at vi faktisk hadde kapasitet til det.
Valgte å satse for fullt på musikken
Etter at hun flyttet tilbake til Harstad jobbet Sigrun deltid som spesialpedagog, i tillegg til at hun livnærte seg som soloartist. I fjor høst fikk hun imidlertid tildelt Statens kunstnerstipend som har gjort det mulig for henne å satse 100 prosent på musikken.
– Det er definitivt skummelt å skulle leve av musikk når man har ansvar for så mange barn, man skal ha tunga rett i munnen for at det skal gå rundt. I perioder må man gi avkall på enkelte vaner, jeg snur og vender mer på krona nå enn da jeg hadde en stabil og forutsigbar inntekt.
– Når man jobber i kommunen får man for eksempel lønn dersom man blir syk eller må være hjemme med barn. Når mine unger blir syke nå og jeg må være hjemme, får jeg jo ikke betalt for det. Mye av det jeg gjør er også avhengig av at jeg har stemmen i behold, at jeg er mye frisk og lite forkjøla, noe som er tricky med barnehagebarn som fort blir syke. Det er alltid vanskelig å avlyse en konsert som skal gi inntekt.
Måtte opptre i sorg
Dette fikk hun også føle på da hun for noen år siden hadde en såkalt missed abortion. Dette er en type spontanabort som ifølge Helsenorge betyr at fosteret er dødt i livmoren, men at det ikke støtes ut. Fordi de kliniske tegnene på abort ikke har vist seg, kan det ta litt tid før den gravide oppdager hva som har skjedd.
For Sigrun ble dette en svært tøff hendelse.
– Jeg fikk ingen symptomer og gikk lenge og trodde at jeg var gravid. Da jeg begynte å få tegn på at det ikke lenger var liv, hadde jeg allikevel en jobb jeg måtte gjøre. Jeg måtte bare tørke tårene dra for å spille en utsolgt konsert. Det var veldig krevende og i en slik stund skulle jeg ønske at jeg hadde en åtte til fire jobb hvor jeg kunne ringe inn og si at jeg var syk. Men man kan ikke ringe til et spillested idet publikum slippes inn og si at jeg er kjemperedd for at jeg hadde mistet. Heldigvis klarte jeg på finurlig vis å koble det vekk under selve konserten.
– Jeg tror mange av oss på en eller annen merkelig måte tror at vi er fritatt fra den statistikken hvor det skjer noe negativt, og jeg var ikke forberedt på at jeg skulle oppleve noe sånt. I ettertid har jeg skjønt at det er ganske vanlig, men ingen i min vennegjeng eller nær familie hadde opplevd spontanaborter. Jeg var selv redd for å bli satt i en bås, som «hun som driver og mister».
Brukte musikken til å bearbeide hendelsen
Ved hjelp av musikken sin og gjennom samtaler med venner, klarte Sigrun å bearbeide det som hadde skjedd på en god måte.
I dag kjenner hun ingen sorg knyttet til dette, etter to spontanaborter var hun takknemlig for at hun kunne få barn igjen etterpå.
– Når jeg skriver tekster kan jeg begynne å skrive mens jeg kjenner på de vanskelige følelsene, men jeg må ha litt avstand fra det hele før jeg kan bearbeide teksten med rim og gjøre det om til en sangtekst.
– Noen sanger er vanskelig å skrive og kan nok røske litt tak i lytterne, men jeg har lyst til å være en som skriver ærlig om både det som er vanskelig og det som er lett. Det er viktig å ha en balanse for å nå frem med det såre, derfor trenger man også musikk som ikke er fullt så krevende og tung og høre på.
- Jeg sto på scenen med brystspreng og 20 ubesvarte anrop
Vil vise at det er mulig å følge drømmen
At Sigrun er ei dame med mange jern i ilden, er det ingen tvil om. I disse dager er hun på lanseringsturné i forbindelse med utgivelsen av sin nyeste soloplate. Snart skal hun i gang med et barnehageprosjekt med forestillinger for barn i barnehagealder og i november gir hun ut sin første julesang.
På toppen av det hele er hun altså høygravid, med termin i desember.
– Heldigvis har jeg hatt fine svangerskap og formen føles bra. Men jeg har oppdaget at det er lurt å være litt i forkant og gi meg selv rom for å ha noen rolige formiddager om jeg skal stå på scenen om kvelden. Det å ikke måtte stresse av gårde til jobb klokka åtte og kunne ha litt roligere morgener før barna skal i barnehagen, har vært en kjempeberikelse for oss.
– Mye av det jeg holder på med foregår på dagtid når ungene er i barnehagen. Det jeg valgte bort da jeg fikk tvillingene, var å reise på turné hele tiden. Jeg vil være en mamma som er hjemme og at barna skal kunne regne med meg. I forbindelse med plateslipp har jeg reist mer enn jeg pleier, men tilrettelegger det slik at jeg er mest mulig hjemme om natten.
Gjennom å fortelle sin historie ønsker Sigrun å vise at det er mulig å følge drømmene sine, hoppe av den forventa A4-jobben og gjøre det man kanskje lengter etter.
– Mange, inkludert meg selv, er ganske styrt av hva man tenker de rundt forventer. Men jeg tror man skaper mer mening for seg selv om man tør å ta sats. Med støtte fra ektemannen min har jeg det veldig bra med den jobben jeg har nå, fordi jeg gjør noe som gir meg masse påfyll og livskvalitet. Det å være glad og lykkelig gir energi og gode følelser, som også kommer familien til gode.
