NÅR BARNET IKKE VIL: Er det greit at foreldre pusher barnet til å gjøre ting de synes er litt ubehagelige? Foto: altanaka/Shutterstock /NTB Scanpix
NÅR BARNET IKKE VIL: Er det greit at foreldre pusher barnet til å gjøre ting de synes er litt ubehagelige? Foto: altanaka/Shutterstock /NTB Scanpix

Trenger barn å bli «pushet» ut av komfortsonen?

- Prøv ut det nye sammen med barnet – men tving aldri, sier ekspert.

Som forelder kan det være vanskelig å observere at barnet ditt trekker seg unna eller er redd for å delta i enkelte situasjoner og aktiviteter. Samtidig hører man ofte at dagens foreldre har en tendens til å overbeskytte barna sine og at de skjermer dem for mye fra ting som oppleves som litt ubehagelig. Bør foreldre ha et større fokus på å «pushe» barna ut av komfortsonen?

– Det er gjennom krav og utfordringer at vi utvikler oss som mennesker. Det er derfor ikke noe galt i at barn får oppleve utfordringer og stressende situasjoner, sier psykolog og professor i helsepsykologi ved UiT, Oddgeir Friborg.

Det å skulle holde et foredrag for klassen er et eksempel på en slik situasjon. I likhet med mange voksne vil enkelte barn oppleve dette som stressende, men Friborg mener stress i denne sammenhengen ikke nødvendigvis er negativt.

– Stress er i utgangspunktet positivt fordi om vi opplever den samme situasjonen på nytt, så reagerer kroppen mindre intenst neste gang. Vi klarer ting bedre og vi blir stadig flinkere. Selv om det kjennes ubehagelig i øyeblikket, er det bra på sikt. Poenget er at man skal få følelsen av mestring, og at man blir befordret til å skaffe seg den kompetansen og ferdigheten man trenger for å løse problemet. Dette er krevende, men noe de fleste vokser på, sier han.

LITT STRESS ER BRA: – Det er gjennom krav og utfordringer at vi utvikler oss som mennesker, sier psykolog Oddgeir Friborg. Foto: Privat
LITT STRESS ER BRA: – Det er gjennom krav og utfordringer at vi utvikler oss som mennesker, sier psykolog Oddgeir Friborg. Foto: Privat Vis mer

Bedre å motivere enn å «pushe»

I situasjoner hvor barnet trekker seg unna eller ikke ønsker å gjøre noe som de opplever som litt ubehagelig, mener han det er bedre å «dra» barnet i den retningen man ønsker fremfor å «dytte».

– Det er bedre å motivere og dra barnet mot det de kan ha nytte av å lære seg. Det er bra å snakke med barnet og finne ut hva barnet er redd for, samt å hjelpe det til å redusere sin angst eller uro gjennom ufarliggjøring, sier han.

Om barnet er veldig engstelig og trekker seg unna lek med andre, mener han foreldre bør forsøke å finne hva årsaken kan være.

– Ofte skyldes sjenanse en slags frykt for negativ vurdering av andre, som kan være ubegrunnet. Det kan være god hjelp i at en forelder snakker med barnet og forteller at det ikke er nødvendig å tenke sånn. Hjelp barnet til å finne et annet perspektiv på situasjonen, og å se noe barnet ikke ser.

– De som er sjenerte kan ha god nytte av å bli motiverte til å gå inn i situasjoner hvor de må utvikle de sidene litt mer. Men man skal ikke alltid gå inn i situasjonene, det er helt greit å trekke seg unna av og til. Alle må få et pusterom når de trenger det, sier han.

Man bør aldri bruke tvang

Dersom barnet fortsatt nekter å gå ut av komfortsonen sin, mener han det er viktig at man ikke utøver tvang.

– Det å tvinge noen er veldig ugunstig. Det er ingen positive følelser knyttet til tvang. Det er bedre å si at det er greit at man ikke gjør det denne gangen, men at man kan prøve igjen neste gang. Det er viktig at man som forelder ikke gir seg, men fortsetter med nye metoder og andre innfallsvinkler. Det at foreldre har en fleksibel tilnærming til å løse problemet er alltid bra, sier han.

BØR ALDRI TVINGES: Barn tør å prøve når de voksne er der og prøver det nye sammen med dem, sier Tone Strømøy. Foto: Privat
BØR ALDRI TVINGES: Barn tør å prøve når de voksne er der og prøver det nye sammen med dem, sier Tone Strømøy. Foto: Privat Vis mer

Tone Strømøy, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatter av boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser», mener også at det er viktig at man aldri tvinger barn til å gjøre ting de føler seg utrygge på.

– Barn har et grunnleggende behov for å føle seg trygge. Når de voksne er der og passer på dem tør de å slippe seg utpå. Vi er alle født med forskjellig sårbarhet og noen er mer engstelige enn andre.

– Men dersom man ønsker å pushe barnet litt, må man prøve det nye sammen med barnet – men aldri tvinge, understreker hun.

Strømøy sier det å klare noe som man egentlig er litt redd for, er bra for å utvikle en god selvfølelse.

– Det å føle mestring er viktig. Men om barnet for eksempel er veldig sjenert og foreldrene maser mye, kan resultatet bli at barnet trekker seg enda mer inn i seg selv.

– Foreldre bør også stille seg spørsmålet om hvorfor de vil pushe barnet sitt; er det fordi vi ikke godkjenner barnet helt slik det er? Det å være sjenert er ikke noe galt, vi er alle forskjellige og voksne kan også være sjenerte. Men om sjenertheten blir et problem, bør barnehagen eller skolen også komme på banen. Det er mye de kan gjøre i forhold til hvordan de setter sammen lekegrupper og jobber i grupper på skolen, sier hun.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

De fleste klarer seg bra uansett

Hun mener det også er viktig at foreldrene ikke undervurderer barna sine. – Barn kan tenke selv og de føler tidlig hvordan de er i forhold til andre rundt seg. Snakk med barnet om det barnet er redd for.

– Det er jo ikke sikkert at for eksempel sjenansen er plagsomt for barnet. Vi har en tradisjon på at alle må være med å leke, men det kan godt være at han som sitter i en krok og blar i en bok har det helt utmerket. I slike tilfeller er det ikke sikkert det er bedre å pushe barnet.

Psykolog Oddgeir Friborg tror de aller fleste av oss vil komme i situasjoner hvor vi blir nødt til å «pushe» oss selv, uansett om vi vil eller ikke. Det er derfor ingen stor fare for at det å unngå visse situasjoner kan få store konsekvenser på sikt.

– Hele livet går ut på å gjøre ting som er litt ubehagelig og det er ingen som vokser opp i en verden hvor alt er tilrettelagt for oss. Men om et barn føler at det ikke mestrer bestemte ting enten i skolehverdagen eller i det sosiale samspillet, og denne følelsen vedvarer, kan det bli helseskadelig, sier han.

LES OGSÅ: - Jeg blir nesten alltid sett på som «den stille jenta», og føler meg oversett fordi jeg er annerledes

Til forsiden