STEREOTYPT: Rosa til jenter og blått til gutter, eller? Trenger det virkelig å være slik? FOTO: NTB scanpix
STEREOTYPT: Rosa til jenter og blått til gutter, eller? Trenger det virkelig å være slik? FOTO: NTB scanpix Vis mer

Barneklær

Trenger vi å skille gutte- og jenteklær?

Datteren til Simone ville ha guttebokserne med biler og gravemaskiner på. Da hun kom hjem spurte hun moren hvorfor disse klærne var for gutter.

Simone Strand gikk på klesbutikken med sin datter for å kjøpe undertøy. Hun ville ha undertøyet fra gutteavdelingen, noe Strand synes var helt greit. Runa Lovise velger stadig klær fra gutteavdelingen og trives godt med det.

– Jeg tenkte med en gang at det ikke var noe problem, men hvordan kunne jeg forklare det når hun da spurte hvorfor det var for gutter når vi kom hjem og hun ville prøve de på, forklarer hun spørrende til KK.

– Majoriteten av klærne hun har på seg til hverdags, er funnet på gutteavdelingen i butikkene.

Småbarnsmoren gikk til facebookgruppen «Hønehjørnet» hvor hun forklarte situasjonen og spurte hvordan hun skal tilnærme seg situasjonen. Her fikk hun veldig blandede reaksjoner.

– Jeg ville at min forklaring skulle være noe jeg kan bruke som forklaring senere også. Jeg synes det er vanskelig fordi jeg egentlig ikke vil bruke ordene gutteklær og jenteklær på en slik måte at hun kanskje tror hun ikke kan bruke dem selv om hun vil, også når hun blir litt større. Jeg vil at hun skal ha muligheten til enhver tid å forstå at om hun finner en bukse, genser eller hva det måtte være på gutteavdelingen, så kan hun få den.

FORNØYD: Simones datter elsker klær med gravemaskiner og bilder på. FOTO: Privat
FORNØYD: Simones datter elsker klær med gravemaskiner og bilder på. FOTO: Privat Vis mer

Strand tenker at det ikke nødvendigvis er det viktigste å forklare forskjellen på jente- og gutteklær.

– Jeg vil at hun skal vite det er greit å handle såkalte gutteklær om man er jente. Og selvfølgelig omvendt for de som er i den situasjonen. Det er jo åpenbart at det er forskjell på gutter og jenter. Men til man kommer i puberteten er jo barn ganske så like uansett kjønn. Og det er jo ikke slik at jeg forventer at klær må bli mer nøytrale av den grunn, men kanskje klesindustrien kunne presentert klærne på en annen måte? Gjøre det mindre tabu å la barn og foreldre velge de klærne barna egentlig vil ha og ikke det butikken eller samfunnet har lagt opp til og sier du skal.

– Jeg ble ganske overrasket over reaksjonene

Strand forteller at datteren for det meste velger klærne sine selv og at dette gjør det vanskelig for andre å se hvilket kjønn dattteren er.

– Jeg prøver å bestemme minst mulig. Jeg som mamma vet jo hvilke klær jeg behøver til min datter, men jeg lar henne selv bestemme farge, mønster og trykk. Men, jeg har fått kommentarer, når de ikke har sett at barnet mitt er en jente, som «en heldig liten gutt som blir glad for gravemaskinjumper» og «vil du ha byttelapp i tilfelle genseren ikke passer HAM». De kan selvfølgelig ikke gjette seg til kjønnet på mitt barn, men det ligger nesten i kortene at de tenker det er til en gutt fordi det er hentet fra gutteavdelingen.

– Hun vil ha gutteklær. Å se mitt barn lyse opp over å få en svart genser med gravemaskin på, en rød guttebokser med brannbil på eller en bukse med biler på, er en av de beste følelsene som finnes, fortsetter en stolt Strand.

Reaksjonene på innlegget på facebook var mange. Noen mente at hun påvirket datteren til å like gutteklær, eller at hun ville bli forvirret om hvilket kjønn hun er.

– Jeg ble ganske overrasket over reaksjonene faktisk, men fikk også inntrykk av at ikke alle leste hva jeg egentlig var ute etter. Jeg valgte tilslutt å stenge kommentarfeltet. Noen kommentarer ble jeg helt satt ut av, men valgte da å ikke lage videre diskusjon med dem. Enkelte kommentarer syntes jeg var helt bak mål.

– Jeg tenker at de får gjøre som de vil med sine barn og ha egne meninger, men ingen skal få bestemme over meg og mitt barn eller kalle meg ting, ut fra hvordan hun får kle seg.

Strand mener at det til syvende og sist handler om hva barnet vil.

– Vi som foreldre må ikke være så gammeldagse og trangsynte at vi ikke kan tilpasse oss etter barnets ønsker og dagens samfunn.

Strand avslutter med å fortelle av far og resten av familien synes er helt greit at datteren vil gå i slike klær og at de kan se hvor stolt hun er av sine nye klær fra gutteavdelingen.

– Ekstra viktig å la barn være frie

Kristina Henkel er en svensk likestillingskonsulent bak selskapet OLIKA som utdanner pedagoger, gir ut bøker og jobber med kampanjer for å skape likestilling. Hun mener at likestilling handler om å sikre at alle barn får flere muligheter.

– Det er mange fallgruver ved problemstillingen også. At det handler om at alle er like, at vi skal gjøre det motsatte og tvinge alle gutter til å leke med dukker, eller at vi for eksempel ikke kan leke med Barbie, forteller hun til KK.

Forskjell på jente- og gutteklær er et resultat av markedskrefter, mener Henkel.

– Da jeg vokste opp på begynnelsen av 80-tallet, hadde vi barneklær. At det nå finnes såkalte gutte- og jenteklær, er noe butikkene har funnet ut for å kunne markedsføre og selge flere klær. Selvfølgelig kan alle barn ha klær fra både gutte- og jenteavdelingen. Det er også mulig å mikse.

Hun fortsetter med å si at det er viktig å la barna være frie når de er små.

– Barn vil før eller siden legge merke til at kjønn er et viktig skille i samfunnet vårt, og det er derfor jeg synes det er ekstra viktig å la dem være frie og velge hvem de vil være, ved ikke å navngi dem som jenter eller gutter, men i stedet bare si barna. Når barna blir litt større, kan vi snakke om å være vi, henne eller ham.

Det viktigste er hvordan barna blir behandlet.

– Får barna som går kledd i rosa, pastellfarger, glitter og hjerter flere klemmer? Sammenlignet med barna som bruker blå, svarte og grå klær? Alle barn trenger klemmer, nærhet og kjærlighet, og det er vårt ansvar som voksne å gi det hva vi synes om barneklær.

– Jeg tenker at barn er barn og burde få være det. Barn er så åpne som vi voksne lar dem få være. Ingen føler seg bra med stereotype kjønnsroller, det er smalt og stramt å leve da. Så jo friere vi kan la barn være og bestemme selv hvordan de vil uttrykke seg, jo bedre.

Som svar til kritikken Strand møtte i kommentarfeltet sier Henkel at foreldre må heie på hverandre.

– Foreldre har så mye press i dag for å være perfekte, så hvorfor skal vi kritisere hverandre? Det er forskjellige strategier, noen ønsker å kle barna sine i kjole og andre ikke. Det viktige er hvordan vi behandler barna. At alle barn blir fortalt at de er fantastiske, smarte, morsomme, modige, følsomme og oppfinnsomme.

Henkel mener også at legning og klær ikke har noen sammenheng.

– Alle kvinner som har kjoler er ikke heterofile. Det er veldig stereotypt å ha veldig feminine jenteklær og maskuline gutteklær, og det blir ganske kjedelig. Men uansett hva barna har på seg, bør vi møte dem på en likeverdig måte.

Kapitalismen styrer

Nina Rossholt, fra Høgskolen i Oslo og Akershus, har forsket på temaet kjønn i barnehagen.

– Jenter og gutter har alltid kledd seg ulikt, kjole og bukse er et klassisk eksempel. Nå bruker jentene både kjole og bukse, mens gutter bruker bukse. Det er noe utfordrende med det feminine, den heteroseksuelle diskursen. Butikkene holder «en kjønnsdelt innredning», og deler rommet inn i to. Noen butikker som har dyrere klær er ikke så kategoriserende, rødt, oransje, gult, blått og brunt er mer kjønnsnøytrale farger.

Ekspert Nina Rossholt. FOTO: Privat
Ekspert Nina Rossholt. FOTO: Privat Vis mer

Rossholt mener at foreldrenes og industriens behov er roten til problemet.

– Det er i utgangspunkt industrien og foreldrenes behov for å klassifisere det feminine og det maskuline som er problemet. Mange barn er opptatt av farger mer enn rosa og blått, og de er opptatt av stoffene, myke, harde og så videre. Det er en estetisk sans mange mennesker har, også barn.

Likevel er det uunngåelig å snakke om kjønn til barn.

– Barn snakker om kjønn, og vi lever i et kjønnet samfunn, så alle foreldre og barnehageansatte burde tematisere hvem man kan være som menneske, som jente og som gutt.

Rossholt fortsetter med å forklare at kapitalismen har mye av skylden.

– Klær burde i utgangspunktet ikke være kjønnet, og i alle fall ikke med merkelappene gutte- og jenteklær. Det er kapitalismen som har forsterket det de senere årene. Barneklær har alltid hatt kjønnstilknytning. I dag har media en stor makt, og det gjør at det kommersielle innslaget får stor makt.

– Hvem har bestemt at grønn, blå, brun er guttefarger?

Rossholt er enig med Henkel at Strand ikke gjør noe kritikkverdig.

– Hva er det datteren går med da. Det er klær. Det handler om hvordan den andre tillater seg å melde fra, det er problemet. I gamle dager arvet jenter og gutter klær av hverandre. Kapitalismen rår, vi burde tenke mer på hvordan vi er mot hverandre enn å iscensette kjønn hele tiden. Klær er en midlertidig glede.

– Hvem har bestemt at grønn, blå, brun er guttefarger. Rosa var lite brukt før, nå er det den FEMININE fargen. Det er markedskreftene som har bestemt det. Det har også blitt en klassespørsmål. Rosa selges i kjedebutikkene, men de dyrere butikkene selger ikke rosa… de selger rødt, oransje, gult, brunt, beige.

– Barn er barn, de er ulike biologisk, men gutter er ulike, jenter er ulike, og begge kjønn er like. Det kommer an på hva personalet i skolen og barnehagen og foreldrene inviterer inn til . La barna være i fred! Det er barna som må sette dagsorden, ikke foreldrene tenker jeg.