Karoline Myrland Karisaari (29) gjennomgikk et svært tøft svangerskap i 2016, som endte med fødsel fire måneder før termin. Hun fikk en alvorlig form for svangerskapsforgiftning og HELLP-syndrom (komplikasjon som kan oppstå i svangerskapet eller like etter fødselen).

En uke etter at Karoline ble innlagt på sykehuset, hadde leververdiene sunket så mye at livet hennes sto i fare.

Ine veide bare 500 gram da hun ble født, og fordi hun var ekstremt prematur, fikk hun en hjerneblødning. Dette har resultert i flere senskader, og i dag har Ine cerebral parese, autisme og psykisk utviklingshemming.

Karoline legger ikke skjul på at det til tider er veldig utfordrende å være mamma til et barn med ekstra behov, men at seksåringen gir ekstremt mye tilbake.

- Det er fantastisk å være mammaen til Ine, fordi hun er så blid og fornøyd hele tiden. Hun har masse livsglede. Men jeg lever jo med en kontinuerlig sorg over alt som ikke kommer til å bli slik jeg kanskje ønsket for barnet, sier hun ærlig.

Når kranglingen går på «repeat»: Slik finner dere løsningen

Ønsket et barn til

Å oppleve å nesten miste livet når du setter liv til verden, har satt sine spor hos Karoline. Hun var først usikker på om hun ønsket å gå gjennom det samme igjen, men da hun fikk en ny partner i starten av 2021, forteller hun at ønsket om barn kom snikende.

- Jeg var klar over at jeg hadde forhøyet risiko for å få komplikasjoner ved et nytt svangerskap, men jeg valgte til slutt å ta sjansen, og håpe på at alt ville gå bra med riktig oppfølging og medisiner.

Ettersom Karoline har PCOS, er menstruasjonen uregelmessig, noe som kan gjøre det vanskeligere for henne å bli gravid. Hun tok kontakt med gynekolog som ga henne eggløsningsstimulerende medisin (Letrozol).

- Første runde førte ikke til eggløsning, derfor ble vi enige om å øke dosen, og da var det ikke mer som skulle til før jeg fikk en positiv graviditetstest. Jeg var overlykkelige over at det gikk så fort! Jeg hadde jo allerede sett for meg IVF og full pakke, så både mannen og jeg ble veldig glade.

Connie fikk aldri pupper eller mensen

Ventet ikke bare ett barn

Ettersom Karoline ble fulgt opp av gynekolog, fikk hun time til ultralyd allerede i uke seks. Og da kom sjokkbeskjeden: Det var ikke bare ett embryo der, men tre.

- Da får man jo litt sjokk. Fra å tro at man skal streve med å få ett barn, så har man plutselig tre!

Flerlingsvangerskap krever tettere oppfølging, og Karoline ble henvist til St Olavs hospital i Trondheim med én gang. I uke 9-10 fikk hun time, og legene begynte å snakke om fosterantallsreduksjon.

- Først tenkte jeg at det måtte overveies nøye, da et slikt inngrep ikke er ufarlig, og man må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Men med tanke på min tidligere historikk, skjønte vi raskt at det ikke var optimalt å bære frem alle tre. Det er så mye som kan gå galt.

Flerlingsvangerskap øker risikoen for svangerskapsforgiftning, i tillegg til å øke faren for mange andre komplikasjoner – som for eksempel tidlig fødsel. Det ble utført en svangerskapsforgiftnings-screening på Karoline, slik at legen kunne gi henne en vurdering.

Røper utfordringer i svangerskapet

Forbundet med høy risiko

Legen kom tilbake, og var klar i sin tale: Karoline ble rådet til å fjerne ett foster, men at det tryggeste ville være å fjerne to. Da sto hun og kjæresten Runar overfor en svært tøff avgjørelse.

- Vi snakket veldig mye om hva vi skulle gjøre, men vi ble raskt enige om at det beste vi kunne gjøre var å lytte til ekspertene.

I og med at legen, som er blant de fremste ekspertene på fosterantallsreduksjon i Norge, fortalte om alle risikofaktorene, ble valget enklere å ta.

- Jeg hadde også ferskt i minne hva som skjedde forrige svangerskap, med Ine som ble veldig syk, og jeg som holdt på å dø på grunn av leversvikt og indre blødninger. Derfor ønsket vi å ta hensyn til min helse, og samtidig gi ett foster størst mulig sjanse for å bli i magen så lenge som mulig.

En del av prosessen innebærer å få godkjent fosterantallsreduksjon via en abortnemd, noe Karoline stusset over.

- Det opplevdes bare som unødvendig. Det var en samtale på fem minutter, med en annen lege på sykehuset som stilte noen spørsmål, før vi ble godkjent, og papirene ble signert. Det burde alltid være den gravide som har siste ord i saken, i samråd med sin lege. Utenforstående, som en nemd, burde ikke ha noe å si i en slik sak, mener Karoline.

- Jeg vet selv at jeg er mer enn mann nok

Lettelse

Karoline fikk time til fosterantallsreduksjon 23. mars, da hun var i uke 13. Under et slikt inngrep blir en nål ført gjennom magen og inn i livmoren, hvor det sprøytes saltvannsløsning inn i hjertet til fosteret, slik at det slutter å slå. Fostrene blir liggende i livmoren, og absorberes av kroppen.

- Jeg gruet meg veldig til inngrepet uken før. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, og jeg var redd det skulle være vondt.

Da inngrepet var gjennomført, var Karoline lettet.

- Det var godt å bli ferdig. Nå vet vi at vi har gjort alt vi kan for at det skal gå bra, og vi kan heller fokusere på gleden over babyen som er igjen i magen, og håpe at det går bedre denne gangen. Jeg får tett oppfølging, går på blodfortynnende medisiner som skal forebygge svangerskapsforgiftning, i tillegg til at jeg er 100 prosent sykemeldt slik at jeg kan slappe av, og unngå høyt blodtrykk.

- Hvordan var det å ta et slikt valg?

- Det har vært tøft følelsesmessig, og spesielt den siste uken før inngrepet. Jeg hadde mye mareritt, og gruet meg veldig. Jeg kjente allerede bevegelse i magen, og lurte på hvilken av ungene som bevegde seg. Det var helt tilfeldig hvilket foster som fikk leve videre, forklarer Karoline.

Alt står bra til med babyen som er igjen i magen, og Karoline har merket stor forskjell på kroppen etter inngrepet.

- Jeg var kvalm døgnet rundt, trøtt og hadde mye hodepine – det var helt forferdelig. Nå er formen ekstremt mye bedre, men jeg vet ikke om det er fordi to fostre ble fjernet, eller om det ville blitt bedre uansett etter at første trimester var over.

Avslørte graviditet på motefest

Prøver å ikke tenke for mye

Karoline forklarer at hun jobber mye med å ikke stresse over hva som kan komme til å skje når det nærmer seg fødsel. Det er klart hun er engstelig for at neste fødsel skal bli like traumatisk som forrige.

- Stress er ikke bra – det fører til at blodtrykket stiger, noe som igjen øker faren for svangerskapsforgiftning. Jeg har jobbet mye med psyken, og gjør alt jeg kan for å slappe av og stresse ned.

Ved forrige svangerskap var formen til Karoline bra i starten, og så gikk det kraftig nedover. Denne gangen er det motsatt.

- Jeg håper og tror at det er et godt tegn, sier hun med et smil.

Da Maren fortalte at hun var gravid, visste ingen at det var sjette gang

Nygift

Karoline roser ektemannen Runar, som kom inn i familien for litt over to år siden.

- Han har tatt bonuspappa-rollen på strak arm. Han er så flink med Ine, og stiller virkelig opp.

Paret giftet seg nylig – det ble en litt spontan avgjørelse da de fant ut at det var en baby på vei.

- Det er selvsagt fordi vi elsker hverandre, men også for å få økonomisk trygghet. Jeg vet så godt hva som kan gå galt under et svangerskap, og om det skjer noe er det en trygghet i å være gift. Vi står i det som en enhet, noe jeg synes er veldig fint.

To måneder inn i forholdet måtte Eline (19) si at de ikke kunne vente med barn

Var ærlig fra start

Karoline forteller at hun var ærlig med Runar fra starten av, og tidlig fortalte at hun har PCOS, slik at det kan være vanskelig for henne å bli gravid. Og dersom de skulle lykkes, ville svangerskapet kategoriseres som høyrisiko.

- Runar sa at det ikke var grunn nok til at han ikke ville være sammen med meg. Han mente at det ville gå bra uansett, og at han skulle stå sammen med meg i alt. Og om jeg ikke skulle bli gravid, kunne vi adoptere. Adopsjon er plan b dersom det går galt under dette svangerskapet, for jeg vil ikke utsette kroppen min for dette mange ganger før vi ser på andre muligheter.

Datteren Ine har en del utfordringer og ekstra behov. Karoline innrømmer at hun har vært redd for å få flere barn med lignende utfordringer.

- Det var også en del av grunnen til at vi valgte å fjerne to fostre, da risikoen for prematur fødsel og senskader er såpass høy. Selv om man aldri har en garanti for å få et friskt barn, vil vi gjøre det vi kan for å unngå at det skal skje igjen.

Åpen om utfordringene

Karoline er en del av Løvemammaene, og har vært fast snapper hos Snapchat-kanalen deres i fire år. Hun er åpen om utfordringer med å ha et barn med sykdom og funksjonsvariasjon, og hun valgte å være åpen om avgjørelsen som måtte tas da hun fikk vite at hun var gravid med trillinger.

- Det er mange som ikke vet hvorfor enkelte utfører fosterantallsreduksjon. Mange tenker at man gjør det fordi man ikke orker å få to eller tre barn, men det er ofte mye mer komplekst enn som så. Ofte basert på mor eller barns helserisiko. Derfor er jeg fryktelig provosert over at det er en nemd som avgjør dette, da enkelte har en holdning som tilsier at dersom du klarer én, klarer du to, sier hun engasjert, og tilføyer:

- Om jeg hadde vært helt frisk, og hatt gode forutsetninger for å beholde alle tre, hadde jeg gjort det. Men jeg må ta hensyn til at jeg har et barn fra før, og at jeg skal leve videre og kunne ta vare på henne. Hadde jeg vært egoistisk, ville jeg beholdt alle. Det var det hjertet mitt ville.

Åpenheten har ført til at Karoline har fått mange tilbakemeldinger fra følgere. 99 prosent har vært støttende, mens hun har fått noen få kritiske kommentarer.

- De aller fleste sier at de ville tatt det samme valget om de hadde fått den beskjeden. Det er også mange som har takket for åpenheten, da de har fått et helt annet syn på hva fosterantallsreduksjon er. Mange har trodd det handler om folk som ikke orker å få mer enn ett barn, og ser på abort som en enkel løsning.