ØKT STRESS OG PRESS BLANT UNGE: Stadig flere ungdommer får psykiske helseplager på grunn av skolepress. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
ØKT STRESS OG PRESS BLANT UNGE: Stadig flere ungdommer får psykiske helseplager på grunn av skolepress. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
Stress og press blant unge:

Tuva (14) ønsket å ta sitt eget liv

Bekymringsverdig å se hvor utbredt stress og press er blant dagens unge, sier forsker.

– Vi har virkelig fått kjenne på kroppen hva stress og press på skolen kan gjøre med en tenåring, sier «Hilde». Da datteren «Tuva» (14) begynte på ungdomsskolen i fjor høst, forandret alt seg for familien.

Tuva, som alltid har vært skoleflink, gledet seg til å begynne på ungdomsskolen, men allerede samme høst begynte moren å legge merke til en forandring hos datteren.

Tuva sov lite om nettene og fikk dårligere matvaner. I tillegg ble hun ofte syk og etter hvert observerte Hilde at sykdomsperiodene hadde en tendens til å sammenfalle med krevende oppgaver på skolen, som fremføringer foran klassen eller prøver.

– Fra å være ei glad jente på barneskolen, mørknet hun mer og mer. Hun grudde seg sånn at hun rett og slett fikk feber og ble syk.

– Det satte seg også i kroppen, hun ble stiv i nakke, skuldre og rygg etter å være så anspent og av å bekymre seg. Hun begynte derfor med behandlinger hos fysioterapeut for å «få løst opp kroppen», forteller Hilde.

– Etter hvert skjønte vi at det kom av at hun ikke tålte presset. Skolen hennes har en sterk kultur for at alle skal være like og «perfekte». Hvis du ikke fikk toppkarakterer ble du ledd av. Du skulle være populær, ha den riktige sminken og være kjempegod både i gym og teoretiske fag. Presset var voldsomt, spesielt blant jentene, sier hun.

Ønsket å ta sitt eget liv

Det hele toppet seg da det nærmet seg tentamen og Tuva opplevde presset så stort at hun fikk selvmordstanker.

– I denne perioden var hun veldig mørk til sinns og hun satt bare på rommet sitt og gråt. Da jeg spurte henne om hva som var galt, svarte hun at alt var så vanskelig og at hun ikke ønsket å leve lengre. Jeg kontaktet da fastlegen som henviste oss til ungdomspsykiatrien hvor hun fikk god oppfølging, forteller moren.

– Men da det nærmet seg sommer og tentamenstid, hadde det kommet så langt at hun hadde begynt å legge planer for selvmord. Det endte med innleggelse på ungdomspsykiatrien og hun fikk deretter tett oppfølging en god stund etterpå.

– For oss foreldre innebar dette starten på mange våkenetter hvor vi sjekker henne flere ganger om natten. Vi passer på at hun ikke er alene og pøser på med enda mer kjærlighet i håp om å trenge gjennom til henne, sier hun.

LES OGSÅ: Frida (21) ble offer for taus mobbing: - Jeg hadde ikke lyst til å leve

Bekymringsverdig utvikling

De nasjonale Ungdata-rapportene, som baserer seg på svar fra 240 700 elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, viser at omfanget av selvrapporterte depressive symptomer gradvis har økt blant jenter siden begynnelsen av 2010-tallet.

Årets undersøkelse tyder på en ytterligere økning. Mens de tidligere målingene har vist en økning på 0,2–0,3 prosentpoeng per år, viser årets undersøkelse en økning på hele 1,8 prosentpoeng.

Ingunn Marie Eriksen hos NOVA ved Høyskolen i Oslo og Akershus har ledet en forskningsgruppe som har sett nærmere på hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress. Forskerne gjorde analyser av spørreskjema fra ungdataundersøkelsen i Oslo og hadde i tillegg fokusgruppeintervjuer med ungdom.

Ungdommene ble blant annet spurt om årsakene til at de opplevde stress og press, og her kom det frem at de selv mente at skolesituasjonen var av størst betydning.

– Ungdommene oppga at de opplevde to ulike typer stress; Den ene typen var et «her og nå stress» som handlet om at man aldri får lov til å slappe av, ikke får sove nok eller får den «nedetiden» som mennesker trenger, sier Eriksen.

– Den andre typen var «fremtidsstresset» som handlet om hva man skulle bli når man ble stor og dette forsterket det dagligdagse stresset med karakterjag. Det langsiktige stresset var noe vagt, da ungdommene ikke klarte å sette ord på hva som skjer dersom de for eksempel ikke kommer inn på den skolen de ønsker. Den noe tåkete fremtiden gjør at dette stresset blir ekstra vanskelig å håndtere.

Eriksen synes et av de mer skremmende funnene i deres forskning, var hvor utbredt stress og press faktisk er blant ungdom.

– Selv om det er sjelden å oppleve presset så sterkt at man får selvmordstanker, er det bekymringsverdig å se hvor utbredt psykiske helseplager er blant ungdom. Tidligere var stress og press noe bare den ene jenta eller den ene gutten var plaget med, men nå gjelder det flertallet. Det er dette som er normen.

– I tillegg øker de psykiske helseplagene jo eldre ungdommene blir. Jeg synes det er et stort problem at så mange ungdommer går rundt og føler at alt er et slit og kjenner håpløshet for fremtiden, sier hun.

SVÆRT UTBREDT: Forsker Ingunn Marie Eriksen synes det er bekymringsverdig å se hvor utbredt stress og press er blant ungdom. Foto: StudioVest/NOVA
SVÆRT UTBREDT: Forsker Ingunn Marie Eriksen synes det er bekymringsverdig å se hvor utbredt stress og press er blant ungdom. Foto: StudioVest/NOVA Vis mer

Sterke beskrivelser av hvordan stresset påvirket dem

I samtaler med ungdommene kom det ifølge Eriksen frem at stresset i hovedsak manifesterte seg på tre ulike måter.

– Den ene måten var følelsesmessig, ved at de følte seg trist, sur, lei seg og ville isolere seg. Eller at man følte seg deprimert og umotivert.

– Den andre måten var kognitiv/tankemessig, det at man hadde tanker som «gnagde». At man hele tiden tenkte veldig mye på hva man skulle ha gjort og hva som skjer hvis man ikke gjør det.

– Den tredje og mest utbredte måten var kroppslig. Ungdommene hadde ganske sterke beskrivelser av hvordan stresset preget dem kroppslig. Det satte seg i de sentrale stedene i kroppen; som en klump i brystet, en klump i halsen eller som en klo i magen.

– Det var mye smertespråk som viser at stress oppleves helt forferdelig og er veldig alvorlig, sier Eriksen.

Ungdommene fikk også spørsmål om foreldrenes rolle i dette og om de følte press hjemmefra.

– De fleste snakket om foreldrene sine som dempere på stresset, særlig mamma ble trukket frem som en person som hjalp dem med å sortere krav og senke skuldrene sine. – De følte ikke at stresset skyldtes at de hadde for høye krav til seg selv, men at de ikke hadde noe valg. Dette var noe som er nødvendig i vårt samfunn - noe som er ganske tankevekkende, sier hun.

Har fått tilrettelegging på skolen

I dag er Tuva tilbake på skolen for fullt, samtidig som hun får tett oppfølging fra ungdomspsykiatrien. I samarbeid med skolen har det også blitt gjort tilrettelegginger for å lette presset.

Hun slipper blant annet fremføringer, prøver og det å måtte forholde seg til karakterer. Forhåpentligvis vil dette bedre situasjonen for henne på sikt og situasjonen ser lysere ut.

Hilde forteller at hun har grublet mye over hva det er hun som mor kan gjøre for å hjelpe datteren sin. Hun har satt livet på vent og har stort fokus på å stille opp for Tuva, blant annet gjennom møter med ungdomspsykiatrien, møter med PPT og skolen.

– Det er en heldagsjobb, men det er absolutt verdt det for å hjelpe Tuva med å få det bedre og livsgnisten tilbake i livet sitt.

– Som foreldre er dette en situasjon ingen er rustet for, alt er nytt og man må bare gjøre så godt man kan. Ungdom i dag har et helt annet press enn hva vi foreldre opplevde som barn, jeg tror ikke vi kan forestille oss hvordan de har det i dag. I tillegg til skolen kommer mye av presset fra de sosiale mediene, hvor man skal være godt likt og populær. Samtidig er det vanskelig å nekte barn å være på sosiale medier, tar man det vekk blir de jo holdt utenfor alt, sier hun.

– Min oppfordring til andre foreldre som kjenner seg igjen i dette er; søk om hjelp, ta imot hjelp og hold ut!

LES OGSÅ: Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier: - Hvis du skifter profilbildet ditt for ofte kan du bli stemplet som «attention whore»

HØYE KRAV: Coach Nina L. Behncke erfarer at dagens unge opplever stort skole- og kroppspress. Foto: Privat
HØYE KRAV: Coach Nina L. Behncke erfarer at dagens unge opplever stort skole- og kroppspress. Foto: Privat Vis mer

- Unge vil lykkes på alle fronter

Nina L. Behncke er coach og gjennom Modigmamma.no holder hun blant annet foredrag på skoler og i idrettslag for foreldre som ønsker å hjelpe ungdom med å takle press og mestre stress.

Hun erfarer også at ungdommer opplever spesielt mye press i forbindelse med skole.

– De ungdommene jeg har snakket med opplever skolepresset størst på ungdomsskolen og siste året på videregående. Da er det spesielt mye snakk om karakterer elevene i mellom. De kan føle press fra foreldre og har selv mye fokus på å få gode nok karakterer til å komme inn på den videregående skolen eller studiene de ønsker, sier hun.

– Mange av de ungdommene jeg møter opplever at det kommer mange prøver og innleveringer på samme tid, og at det forventes at de gjør det bra i alle fag. De stiller samtidig veldig høye krav til seg selv, spesielt jentene.

– Det er også mye fokus på utseende, og mange opplever kroppspress ved siden av skolepresset. Jeg opplever at unge vil lykkes på alle fronter. Være gode på skole, i idrett, se bra ut og være populære.

LES OGSÅ: - Er det ikke på tide at vi jenter støtter hverandre og løfter hverandre opp?

Foreldre kan hjelpe

Behncke mener foreldre kan gjøre mye for å hjelpe ungdommene gjennom dette.

– Det handler blant annet om å avklare forventninger. Snakke sammen, og være tydelige på hvilke forventninger vi som foreldre har til ungdommen. Mange unge tror at foreldrene har mye høyere forventninger enn foreldrene selv gir uttrykk for at de har. Vi kan også hjelpe ungdommen til å bli bevisst hvilke forventninger de har til seg selv. Spørre om disse er realistiske, og snakke om hvorfor dette er viktig for dem, sier hun.

– Stressresponsen utløses ofte av frykt. Dette kan være en fysisk eller psykisk belastning og det er veldig individuelt hva som stresser oss. Men en ting mennesker frykter aller mest, også ungdom, er å ikke være god nok og bli utstøtt av «flokken».

– Nok søvn, et sunt kosthold, trening, pusteøvelser og avspenningsteknikker er kjent innen stressmestring. Det handler også om å finne stopp-knappen slik at vi lettere håndterer det vi utsettes for, sier hun.

Slik hjelper du unge med å mestre stress:

  1. Skap tid og rom for en god dialog med ungdommen og gi trygghet for at det er lov å gjøre feil. Ungdom kan trenge lengre tid på å åpne seg og når det er akseptert at alle kan gjøre feil kan vi lære av det og utvikle oss.
  2. Bygg god selvfølelse – Selvfølelsen er grunnmuren vår. Selvfølelse er den du er. Foreldre kan hjelpe ungdommen sin å bygge god selvfølelse gjennom å vise interesse, lytte og anerkjenne dem for den de er og ikke bare kommentere det de gjør. Ungdom kan lære seg å ha fokus på hvilke egenskaper de har og ikke bare hva de presterer.
  3. Gjør ungdom bevisst på hvordan de snakker til seg selv, hva de velger å ha fokus på og hvordan de bruker kroppsspråket sitt. Det vi har fokus på blir det mer av, og hva ungdom sier til seg selv og måten de bruker kroppen på kan enten dempe eller øke stressresponsen.P
  4. Tanker handler ofte om hva som kan skje eller hva som allerede har skjedd. Dette kan fyre stressresponsen for vi tror tankene våre er sanne, og vi tenker mange tusen tanker hver dag. Når ungdom lærer å observere tankene sine og klarer å akseptere at de er sånn akkurat nå, er det lettere å gi slipp på dem.

Kilde: Nina L. Behncke

KK.no har valgt å anonymisere mor og datter i denne artikkelen, på grunn av Tuvas alder og situasjon.

LES OGSÅ: - Vi trenger tiltak mot det enorme kroppspresset unge opplever i dag

Til forsiden