Katrine forteller om tilværelsen med to tvillinger på 5 1/2 måneder.
- "Hvordan har hverdagen som tvillingmamma blitt?"
- "Hverdagen som tvillingmamma har ikke blitt så ille som jeg fryktet. I begynnelsen var det riktignok forferdelig slitsomt, og jeg visste knapt forskjellen på dag og natt. Det er jo travelt nå også og mange ganger er jeg fryktelig sliten, men det er noen ganger like mye min feil som ungenes. Noen ganger har jeg hatt det for meg at jeg skal være en "supermamma" som skal fikse alt, men jeg har senket kravene endel, og det må jeg også hele tiden minne meg selv på å gjøre. Er vel litt perfeksjonistisk av og til..."

Hedda og Susanne...eller er det Susanne og Hedda?

- "På det første intervjuet jeg gjorde med deg, sa du en del om hvordan du så for deg fremtiden som mamma til tvillinger. Stemmer dette? Noe som ble annerledes?"
- "Jeg svarte jo at jeg så for meg at hverdagen kom til å bli snudd opp-ned, og det stemmer jo. I begynnelsen var det nesten et lite "helvete" fordi begge jentene var så småspiste og dermed ville ha mat ofte. Hele døgnet gikk nesten med til mating, syntes vi. Og så sov de maks 3 timer om natten de første 2 månedene, og de var ikke alltid samkjørte... Men nå synes jeg ikke at hverdagen er så slitsom lenger. Nå som tvillingene er 5 1/2 måned, tror jeg de er inne i en deilig periode. De er over den verste spedbarnstiden, de smiler og ler, og de er ikke så veldig mobile enda, ligger for det meste på mage eller rygg, og så sover de HELE natten (12-13 timer, UTROLIG DEILIG!).

Og så synes jeg det er VELDIG mye glede! Jentene mine er veldig blide og gode, og jeg hadde vel ikke ventet meg at det skulle bli SÅ moro... MEN vi har jo dager som de er ganske sutrete og grinete og ikke vil spise når jeg vil, da blir jeg litt lei. Da er det kjekt å gjøre andre ting. Når det gjelder tilleggsutdannelsen jeg planla å ta, så er jeg snart i gang med den, skal ta den som brevkurs via Internett. Jentene legger seg jo nå mellom 19.00 og 20.00, så da får jeg litt tid for meg selv på kvelden. I tillegg passer Egil dem alene på kveldstid innimellom, så da kan jeg også få ro litt før de legger seg til egenstudier - ideelt!"

- "Hva tror du er annerledes med å ha tvillingebabyer i forhold til å ha 1 baby i hus?"
- "Vet i grunnen ikke hva jeg skal svare på det, for jeg har jo aldri bare hatt 1 baby. Men jeg kan tenke meg at det er mye lettere å ha én... Men så kommer det jo an på ungen, alle unger er jo forskjellige! Men det sier seg jo selv at det må være MYE lettere å ha 1 kolikkunge enn 2 f.eks. Nå hadde ingen av mine kolikk, men de hadde likevel mye luft og magevondt, og det var SLITSOMT ja... Hadde jeg hatt bare én av dem, hadde det vært milevis av forskjell tror jeg!"

- "Vet du om de er eneggede eller toeggede? Er de like av utseende og væremåte? Ser du noen forskjell i personlighet? Utvikler de seg likt?"
- "Dette er det spørsmålet som ALLE stiller meg når jeg møter dem. Ehm, er kanskje litt "lei" av det spørsmålet, men ok, skjønner også at folk spør. Jentene mine er veldig like. Vi vet ikke ennå om de er eneggede eller toeggede, da må vi ta en DNA-test for å finne ut av det. Vil Mammanett betale det? Det koster kr 3.000,- tror jeg," forteller Katrine og ler.
- "Eeeh, nei jeg tror ikke det! Kan du ikke istedenfor fortelle om de to jentene er like av utseende og væremåte?" Mammanett rødmer.
- "Væremåten er forskjellig. Hedda er "klovnen", veldig oppvakt og nysgjerrig og morsom. Susanne er rolig, mer alvorlig og litt tankefull, hvis man kan si det om en baby? Men du verden for et temperament hun har! Kan bli SÅ sint! De utvikler seg ganske likt også, men de gjør forskjellige ting. Hedda driver nå og ruller mye til siden. Susanne gjør ikke det. Til gjengjeld driver hun mye med sit-ups for tiden, vil opp og sitte ja! Det gjør hun i alle fall i vippestolen når jeg skal gi dem grøt, og i bilstolen. Ellers fikk begge tenner når de var 4 måneder, Hedda kom først med 1 tann, og Susanne kom dagen etter med 2 tenner. Nå har også Hedda fått sin andre tann. Begge griper om leker, men Hedda er litt flinkere. Susanne var den første som fant ut at det gikk an å riste på rangler. Men koordineringen er ikke helt inne, så hun slår seg selv i hodet noen ganger... auuuu!"

- "Hvordan skiller dere dem fra hverandre... eller har dette kanskje vært uproblematisk fra første stund?"
- "Jeg og Egil ser jo forskjell på dem. Men Hedda er generelt rundere i hodet enn Susanne. Susanne er lang og smal i ansiktet. Dessuten er det Susanne som er størst av de to," sier Katrine.

- "Praktiske hensyn? Går det greit å ta med babyene ut på tur?" spør vi den relativt nybakte tobarnsmoren.
- "Det går egentlig ganske greit å ta dem med på tur. Kler på en og en unge og setter dem i vogna. Det går ikke alltid uten skriking, men sånn er det! Og så har vi nå fått oss en kjekk tvilling joggevogn som er mye lettere å ta med rundt enn bagvognen vi brukte i starten. I bilen går det også greit, men det er jo endel styr... Mye å huske på å ta med seg når man skal til andre: Flasker, morsmelkerstatning, termos, tepper, bleier, ekstra klær, vippestoler (når vi skal til besteforeldre, f.eks.) og vogna. Det tar i hvertfall 1/2 time å pakke bilen. Jeg går ikke så mye på handlesentre med jentene, orker rett og slett ikke! Det er noen ganger et mareritt å gi dem mat nå på fremmede steder. Det er jo så mye nytt og spennende å se på, og da har de jo ikke tid til å spise! Og så ender det med masse skriking, fordi de jo egentlig er sultne! Da drar jeg heller alene og handler etter at Egil har kommet hjem fra jobb."

- "Er du sliten? Hva er slitsomt? Hvordan fordeler du og mannen din barnepass, husarbeid, nattevåk m.m."
- "Jeg har VÆRT ufattelig sliten, særlig i starten. Det som har vært mest slitsomt har vært matingen av jentene. I begynnelsen sovnet de alltid ved puppen, og det var omtrent umulig å holde dem våkne. I tillegg fikk de mye vondt i magen og skrek mye. Jeg tror jeg puppet dem hver 2. time (og ofte også med 10 minutters mellomrom innimellom) i starten. Nå skjønner jeg ikke hvordan vi fikk det til å gå rundt... Moren min var jo her og hjalp oss, og jeg vet nesten ikke hvordan vi skulle klart det uten. Men det hadde vel gått det óg. Ellers deler jeg og Egil omtrent alt. Han var hjemme ganske lenge, tok bl.a. 3 av de ekstra 7 ukene som tvillingforeldre får i tillegg, og så tok han ut litt ferie i tillegg til de 2 ukene han fikk i permisjon. Til sammen var han hjemme 2 måneder sammen med meg. Da sov vi på skift og tok natte- og dagvakter. Selv om vi begge var hjemme, var det egentlig ikke så mye vi så til hverandre, fordi en av oss nesten alltid sov. Husarbeidet deler vi, gjør rent sammen fredag eller lørdag. Vi spiser ikke middag hver dag, men hvis vi gjør det, deler vi på det også. Og så har vi jo hunden i tillegg, den må Egil ta æren for å ha luftet mest. Snille mannen min!"

- "Hva med kroppen... dette lurer nok mange på...I hvert fall gjør jeg det! Tar det lengre tid før magen er borte til en kvinne som har båret tvillinger? Tar det lengre tid å komme seg i form igjen? Føler du nå at kroppen din er den samme som før fødselen?"
- "Dette med kroppen er individuelt tror jeg. Om det tar lengre tid før magen til en tvillinggravid er borte enn en som bærer én tror jeg ikke. Jeg synes jo selv at jeg var ganske så svær på slutten, la på meg 18 kg, men det er mange som bærer én som blir like store. Magen min var så og si borte etter ca. 2 måneder. Én periode var den faktisk mindre enn før jeg ble gravid, det var på grunn av ammingen. Men nå er den den samme, litt sånn "valpete". Andre igjen sliter vel mer, det kommer vel også an på hvor høy forbrenning man har. Ellers kan man jo gå så mye turer man vil, og jeg synes formen min har kommet seg ganske bra etter å ha trillet tvillingvogna opp og ned alle bakkene her vi bor. Det eneste er at skuldrene mine er like stive, så jeg har nå begynt i behandling hos manuell terapeut for dette. Ellers synes jeg i grunnen kroppen min er den samme som før graviditeten." forteller Katrine.

- "Stemmer ordspillet "en er en og to er ti" når det gjelder småbarn?"
- "I noen tilfeller tror jeg det, ja! Som f.eks. når begge hylskriker og vil ha mat samtidig, og man bare har et par hender. Og så når vi skal dra bort og pakke bilen. Vi bruker minst en halvtime på å få med alt. Og så bæring av to stk... Jeg dro en gang til legen med bare Susanne, det å ha med henne alene var jo INGENTING i forhold til begge to! Da blir jeg noen ganger litt misunnelig på dem som bare har en. Ellers når det gjelder dobbelt bleieskift, legging, lage mat (uten hylskriking i bakgrunnen vel og merke), tror jeg ikke det er dobbelt opp. Når den ene er skiftet på, tar man den andre. Når den ene er lagt, legger man den andre, eller jeg og Egil tar hver vår. Det går veldig greit nå."

- "Har du og Egil hatt muligheten til å ta noen dager for dere selv slik du håpet? Hvordan påvirker tvillingene forholdet dere i mellom?"
- "Moren min har vært fantastisk der. Hun har innimellom passet tvillingene alene slik at jeg og Egil har fått pusterom også. Vi var ute på vår bryllupsdag og spiste alene, dro hjem til hus uten unger. Moren min hadde dem da hos seg. Nå som jentene er 5 1/2 måned gamle, legger de seg jo også mellom 19.00 og 20.00, så da har vi jo kvelden for oss selv. Moren og faren til Egil hjelper også til, passer f.eks. ungene når jeg skal til fysioterapeut. Når det gjelder forholdet mellom meg og Egil, så har det egentlig gått veldig fint. Innimellom har det jo vært prøvelser, sånn som i begynnelsen når vi begge var ekstremt slitne - da var lunta litt kort innimellom ja... Men som sagt før, så har vi samarbeidet om alt. Vi tar like mye ansvar begge to, og det er helt nødvendig etter min mening, enten man har én eller to, selv om jeg f.eks. jo vet litt mer om enkelte ting, sånn som hvilken klesstørrelse de bruker og hva slags klær de trenger og sånn..."

 
Hedda 4 mnd.                            Susanne 4 mnd.

- "Babyene og søvn. Sover de godt om natta nå? Sover de på dagen på samme tid?"
- "Jentene er EKSEMPLARISKE nå, legger seg mellom 19.00 og 20.00 og sover til alt fra kl 07.00 til 09.00(!) neste morgen. Det er luksus i forhold til tidligere. De sover ikke så mye på dagen, har 3 økter med 1/2 time til 1 times søvn på dagen."

- "Hvordan har det gått med ammingen? Noen råd du vil gi til vordende tvillingmammaer vedrørende amming?"
- "Jentene mine fikset dette med amming helt fra starten, sugde seg fast til puppen med en gang! Jeg dobbeltammet i begynnelsen, ca. de to første månedene, men brukte morsmelkerstatning i tillegg, ellers hadde jeg ikke overlevd tror jeg. Etterhvert ble dette med dobbeltammingen for slitsomt, da de ble veldig plaget med luft og skrek endel ved puppen. Da ble det til at en skulle suge, mens den andre skulle rapes, så "datt" den som sugde også fra puppen - hyl og skrik, det ble for mye slit synes jeg, og jeg og ungene ble bare frustrerte. Dermed gikk jeg over til å amme en og gi flaske til én - annenhver gang. Jeg pumpet meg også endel, og sparte melken til dagen etter. Så kom jentene i en periode hvor de bare skrek ved puppen og skjøt bue med ryggen. "Nå slutter jeg å amme" tenkte jeg da. Men så tok det så lang tid å trappe ned, hadde mye melk ja! Så prøvde jeg å legge dem til brystet igjen, og plutselig gikk det fint igjen, men ikke alltid. Da bestemte jeg meg for kun å amme i senga om morgenen og så pumpe meg om kvelden, og ellers gi morsmelkerstatning og grøt. Men nå er det slutt på amming for min del, jentene har fått tenner og biter meg - auuu! Nå har jeg gjort mitt der, synes jeg! Hvis jeg skal gi noen råd til vordende tvillingmammaer angående amming, så vil jeg si: Ta det med ro! Ikke stress for å få til ammingen, og ikke stress for å få nok melk (evt. begynn å pumpe deg før fødselen for å få i gang melka skikkelig). Jeg synes det er et ammehysteri uten like her i landet, det er IKKE noe nederlag hvis man ikke får det til! Selvfølgelig bør man prøve så godt man kan, men ikke stress, da kommer antakelig ikke melken i gang heller! Og så er det lurt å venne dem til flaske også, for da kan ho mor få seg litt fri."

- "Hva er det beste ved å ha tvillinger...?"
- "Vil ikke si det beste ved å ha TVILLINGER, men vi synes vi er så heldige som har fått to så utrolig deilige og søte jenter! Beste i hele verden! Og så får de så mye glede av hverandre etter hvert. Vi tror heller ikke vi skal ha flere barn. Ett svangerskap og to barn - ideelt!"

- "Har du forandret deg på noen måte etter at du har fått tvillingene?" spør vi Katrine.
- "Å ja! Trodde ikke jeg skulle bli så "tussete" når jeg fikk barn, men jeg tenker på dem nesten hele tiden mens jeg er våken i alle fall. Hvert utviklingstrinn er en sensasjon, og det er så moro å kunne følge dem! Og så har jeg blitt kjent med så mange andre mødre, både med tvillinger og uten. Min verden dreier seg nok mye om barn for tiden, kan kanskje bli litt enspora, selv om jeg prøver å si til meg selv at livet også dreier seg om annet enn barn."

- "Hvordan reagerer kjente og ukjente? Får du og familien like mye oppmerksomhet og ståhei som da du gikk gravid?"
- "Når jentene ble født, fikk vi utrolig mye oppmerksomhet - gaver fra kjente og ikke så kjente. Når jeg kom på helsestasjonen, ble vi alltid lagt merke til, og det blir vi enda. Det ble nesten for mye av det gode i starten, fordi jeg var så sliten og i grunnen litt lei av å svare på de samme spørsmålene hele tiden: "Er de eneggede eller toeggede? Ammer du? Er det slitsomt, osv." Hadde nesten lyst til å henge på meg et skilt med svar på standardspørsmålene..."

- "Har du noen morsomme historier eller episoder fra disse første månedene med tvillingene, du vil fortelle om?"
"En tvillingfamilie med hund sin berettelse fra en lørdagstur ved vannet i skogen: Jentene var gode og mette før turen startet, bleier var skiftet og alt var pakket og klart til en koselig (trodde vi) tur til Åmotdammen. Vi kom fram, fant oss et sted å raste, men du verden så mye hundemøkk (trodde vi) det var der (hvorfor plukker ikke folk opp møkka etter bikkjene sine? Grrr!). Egil fant fram pose og begynte å plukke møkk, det var jo nesten ikke plass til oss blant all møkka. Bortenfor oss satt noen folk og snakket om gåsefamilien som var på svømmetur... Så skjønte vi hvor møkka kom fra - fra gjessene, selvfølgelig! Baltus var ellevill og hylte og skrek fordi han ville bade. Pinne ble kastet i vannet, Baltus etter. Så kom gåsefamilien svømmende - mot Baltus. Gåsefar var SINT, skulle passe ungene sine og freeeste til Baltus. Baltus skjønte ikke hva dette var, og vi ropte og skrek for at han skulle svømme inn igjen, visste ikke hva gåsefar kunne finne på... Baltus kom inn igjen, og gåsefamilien svømte vekk. Så var det hyl og skrik igjen fra Baltus - og så begynte jentene å HYLSKRIKE de også. Baltus ble bundet til en busk - fremdeles hylende. Jentene fikk melk fra flaske, men klarte ikke drikke ordentlig og fortsatte dermed å skrike. Jaja, hyggelig familietur - skrik fra alle kanter! "Nå orker jeg ikke mer!" sa jeg, så vi pakket sammen igjen og dro hjem. Det var DEN turen... Mor og far hadde ikke fått satt seg ned engang!"
- "Etter den turen var jeg ganske frustrert over Baltus, "nå omplasserer vi ham" tenkte jeg. Men jeg kom vel til fornuft etter hvert, og ringte isteden en hundeskole og fortalte om opplevelsene fra turen nevnt ovenfor. De foreslo at jeg skulle melde meg og Baltus på et kurs i hverdagslydighet. "Uff, nei jeg orker ikke" tenkte jeg. Men jeg gjorde det likevel, og angrer absolutt ikke! Det var så moro! Og en fin avveksling fra barna. Har god tro på at vi skal få skikk på Baltus..."