– Det er mange myter forbundet med setefødsler og det mest fascinerende er at mytene ikke bare ligger hos pasientene, men også hos noen fagfolk, forteller Solveig Bjellmo, fødselslege ved Ålesund Sjukehus.
Bjellmo, som har tatt doktorgrad i hvordan et foster som ligger i seteleie til termin bør fødes, er opptatt av å avlive disse mytene. Hun ønsker å gjøre kvinner trygge på at vaginale setefødsler ikke er så farlige som mange tror.
– Mange kvinner tror at setefødsler gjør mye mer vondt enn en hodeleiefødsler og at alt skal være veldig annerledes. Vi fødselsleger ønsker å minimere risikoen og gi barna den beste starten på livet, og for veldig mange er vaginal fødsel det beste.
– Forskning viser nemlig at barna har godt av stresshormonene de får når de blir skviset ned i vaginalkanalen, og under en vaginal fødsel utløses også velværehormonet oksytocin, som både er bra for mor og barn, sier hun.
Tvillinger i sete- og tverrleie
En kvinne med et helt spesielt utgangspunkt for å sammenligne de to ulike fosterleiene, er trebarnsmor Cathrine Isadora Nordnes (30).
Hennes første barn ble født på vanlig måte med hodet ned, men da hun for fem år siden ventet tvillinger fikk hun vite at det ene barnet lå i seteleie og at det andre lå i tverrleie.
Ifølge Store medisinske leksikon innebærer tverrleie at fosteret ligger på tvers i forhold til fødselskanalen, noe som forekommer i 0,5 prosent av alle fullgåtte svangerskap.
– Jeg fikk litt hetta og hadde lenge et håp om at barnet som lå i seteleie ville snu seg av seg selv. Da vi kom til uke 29 og legene mente at hun ville bli liggende i sete, forsøkte jeg derfor å grine meg til et keisersnitt, forteller hun med en liten latter.
– Men fordi jeg hadde hatt en fin fødsel tidligere, så de ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne føde vaginalt også denne gangen. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg aksepterte det.
Silje-Mari om den kompliserte tvillingfødselen: - Jeg kjente at noe «falt ut» mellom beina mine
Mens man ved planlagte keisersnitt kan ha med seg partneren sin inn i operasjonsstuen, er dette ikke tilfellet ved akutte keisersnitt. Frykt for at setefødselen skulle ende i et akutt keisersnitt, var derfor det som plaget henne aller mest.
– Det var den største skrekken for meg, fordi det ville bety at samboeren min ikke kunne være med under fødselen. Jeg tenkte også mye på at dersom det ble keisersnitt med narkose ville jeg ikke få barna på brystet mitt med en gang, som under en vanlig fødsel.
Født på under en time
Cathrine blir beroliget av at hun skal få komme inn til sykehuset tidlig i fødselen, slik at hun skal rekke å få smertestillende. Det skal imidlertid vise seg at fødselen ikke blir helt som forventet.
En dag i svangerskapsuke 35 går vannet og bare en time senere er begge tvillingene født.
– Jeg rakk akkurat å komme inn til sykehuset før hun første kom, slik at det ikke var tid til å gi meg noe smertestillende. Jeg forsøkte å knipe igjen alt jeg kunne, men det gikk ikke, smiler hun.
– Planen var å sette spinalbedøvelse etter den første tvillingen, hvis det skulle ta lang tid, men nummer to kom etter bare ti minutter.
Måtte snu barnet under fødselen
Tvillingjenta, som blir født først, ligger i seteleie, men fordi tvillinggutten ligger i tverrleie må legene forsøke å snu ham slik at hodet kommer ned. Dette gjøres ved at en lege trykker på utsiden av magen, mens den andre forsøker å snu babyen via underlivet.
– Det gjorde ikke direkte vondt, men det var veldig rart og ubehagelig å skulle få en arm opp der. Det var jo helt nødvendig for at han ikke skulle bli tatt med keisersnitt, men akkurat da hadde det vært godt med smertestillende, sier Cathrine.
Snuingen er vellykket, og sønnen blir født på vanlig måte med hodet ned.
Fordi hun under samme fødsel har fått oppleve både hode- og setefødsel, har Cathrine det perfekte sammenligningsgrunnlaget med tanke på smerte.
– På forhånd hadde jeg fryktet setefødselen, men hodefødselen var helt klart vondest. I etterkant er jeg flau over at jeg hadde gruet meg så mye, da det absolutt ikke er noe å grue seg for. Jeg hadde forberedt meg på at det kom til å være det verste i hele mitt liv, men ble veldig positivt overrasket.
– Fordi det var en høyrisikofødsel hadde jeg med meg to leger, to sykepleiere, to jordmødre, to barnepleiere og en anestesisykepleier. Så jeg følte så absolutt at jeg var i trygge hender, selv om det ble litt vel folksomt. Skulle jeg hatt flere barn, hadde jeg ikke vært redd dersom det ble en ny setefødsel, sier hun.
Ingen grunn til å frykte setefødsler
Ifølge fødselslege Solveig Bjellmo er det her i Norge ingen grunn til å være redd for setefødsler.
Ser man på alle typer fødsler, har Norge den laveste dødeligheten i verden og det til tross for at vi er et av de landene som har flest vaginale setefødsler.
– De fleste andre land driver nesten ikke med vaginale setefødsler lenger og en av årsaken er en studie som kom i 2000. Studien viste at det var en økt risiko for dødsfall blant barn som ble født vaginalt sammenlignet med keisersnitt, og dette ødela mye for setefødsler verden over.
– Studien var gjort i Canada og involverte mange land, men ingen nordiske. I Norge ble det satt inn en ekspertgruppe som så over studien og som konkluderte med at måten vi gjør det på er trygt. Det er årsaken til at Norge har opprettholdt en vaginalfrekvens på 30 prosent de siste 20 årene, mens man i land som Sverige har få vaginale setefødsler.
Større sjanse for akutt keisersnitt
De øvrige setefødslene fordeler seg på 50 prosent planlagte og 20 prosent akutte keisersnitt. Sammenlignet med hodeleie er sjansen for at en vaginal setefødsel ender i et akutt keisersnitt betydelig større.
– Årsaken til dette er at man i tilfeller hvor fødselen stopper opp ikke kan bruke sugekopp eller tang på rumpa. Men det er ikke tvil om at terskelen for keisersnitt også er lavere under en setefødsel sammenlignet med hodefødsel. Vi tar ingen sjanser og legene ønsker selvfølgelig friske mødre og barn, sier Bjellmo.
I arbeidet med doktorgraden så hun blant annet på hvilke konsekvenser et keisersnitt i første svangerskap ville få for neste.
– Jeg skjønner at kvinner som kommer til meg har vansker med å forholde seg til et mulig neste barn, men dette er noe jeg som fødselslege må ta hensyn til. I vår studie på alle fødsler så vi at det var en økt risiko for å dø i mors mage dersom man tidligere hadde hatt keisersnitt, sammenlignet med tidligere vaginal fødsel. Og selv om denne risikoen er veldig lav, kan komplikasjoner etter keisersnitt påvirke ditt neste barn og dette er ting det er viktig at vi tør å snakke om.
– Som fødselslege får vi noen ganger høre at «du vil ikke gi meg keisersnitt», eller «du vil nekte meg et keisersnitt», men sannheten er at det å foreta et keisersnitt på en førstegangsfødende tar mye mindre tid og er mye mindre krevende enn å følge opp en lang fødsel med en kvinne som er redd for å føde. Dette gjør vi jo fordi vi ønsker det medisinsk beste for kvinnen og barnet, ikke bare i det aktuelle svangerskapet men også i eventuelt påfølgende svangerskap.
«Vi deler ikke ut diplomer til fødende her på huset, skjønner du!»
Lene har født alle sine tre barn i seteleie
