ASSISTERT BEFRUKTNING: For to år siden ble Ariel Marie født. Og i høst kom «tvillingsøsteren» Selda Mali til verden. FOTO: Marianne Otterdahl-Jensen
ASSISTERT BEFRUKTNING: For to år siden ble Ariel Marie født. Og i høst kom «tvillingsøsteren» Selda Mali til verden. FOTO: Marianne Otterdahl-JensenVis mer

Assistert befruktning:

«Tvillinger» med to års mellomrom

Da Anniken og Stephanie etter mange forsøk endelig skulle bli foreldre, var det ikke bare til tvillinger. De to døtrene ble attpåtil født med to års mellomrom!

Da Anniken og Stephanie ble sammen for syv år siden, visste de begge at de ønsket seg barn. Men hvordan går man fram som lesbisk par? Kanskje de kunne bruke donor fra en fertilitetsklinikk og bære fram et barn hver, etter tur?

De hadde hørt om donorklinikker i Danmark, og ­bestemte seg for å prøve. Siden Stephanie fortsatt studerte, var det mest praktisk at Anniken var først ut.

– Vi hadde sammenlagt fem turer til en klinikk i ­Danmark. Hver gang det nærmet seg i syklusen, tok jeg egg­løsningstest. Og når tiden var inne, satte vi oss på et fly til Danmark. Første gang dro vi sammen, men etter hvert dro jeg alene, for det er dyrt å kjøpe flybilletter samme dag, forteller Anniken Grønvik (27).

Vanlig inseminasjon var metoden, og på klinikken fikk Anniken inseminert sæd fra en dansk mann, uten bruk av fertilitetsfremmende hormoner.

– Det gikk over et helt år, og var en ganske stor påkjenning etter hvert, forteller Anniken.

Det meste av sparepengene gikk med. 50 000 kroner betalte de for behandlingene, inkludert flybilletter.

– Besteforeldrene til Anniken var de eneste som visste at vi prøvde å få barn, og de ville heldigvis gjerne hjelpe til, forteller Stephanie Grønvik (27).

LES OGSÅ: Tre uker etter fødselen, merket Kristina at noe var galt: - Det var som å ha en ball mellom beina

Begynte å miste håpet

Etter fem mislykkede forsøk begynte Anniken og ­Stephanie etter hvert å miste håpet. Turene over til ­Danmark ble tyngre og tyngre.

– I begynnelsen var det nytt og spennende, men så ­begynte vi å bli lei oss for at det ikke gikk. Til slutt orket vi ikke mer. Vi begynte å tenke: «Skal vi i det hele tatt ha barn? Kanskje vi heller skulle bli fosterforeldre?», forteller ­Stephanie.

Det var Annikens gynekolog i Trondheim som skulle foreslå en ny kurs. Hun hadde startet opp Klinikk Spiren og lurte på om paret ønsket å følge med henne over dit.

– Hun var den som hjalp oss med videre behandling, og det var først da vi begynte å snakke om prøverør, forteller Stephanie.

- Vi trodde prøverør med donor var noe man bare ­kunne gjøre i Danmark, legger Anniken til, og forteller at de dekket behandlingen på privatklinikken selv, drøyt 30 000 kroner.

– Det er dyrere med prøverørsbehandling enn med ­inseminasjon, men sjansen for å få barn er større med IVF.

Anniken ble satt på hormonkur, til tiden var inne for å ta ut egg:

– Alle fire eggene de tok ut, ble befruktet, og to av dem utviklet seg vellykket, sier Anniken og smiler.

– Det egget som ble satt inn først, ble til datteren vår Ariel Marie.

Hun stikker nesa ned i babyhåret til lille Selda Mali.

– Og det egget som ble fryst ned, ble til henne her, to år etterpå.

Anniken er i mammapermisjon med Selda Mali, som er fire måneder gammel. Stephanie jobber som barneverns­pedagog, og er den som oftest leverer Ariel Marie (2 år) i barnehagen og tar henne med på et foreldre- og barneparti i turn.

LES OGSÅ: Anklaget Harvey Weinstein for voldtekt: - Jeg var kjemperedd for å stå fram

Gikk ikke slik de hadde planlagt

To nydelige små døtre, med samme genetiske opphav. Samme fødemor – og en dansk mann på ca. 1,80 med blå øyne og lyst hår som far. For det gikk ikke slik at Stephanie skulle få bære fram barn nummer to.

– Da jeg tok en fertilitetstest, viste det seg at jeg har et lite egglager, og derfor mindre sjanse for å bli gravid og bære fram egne barn. Eggdonasjon er jo ikke lov i Norge. Hvis ikke kunne Anniken ha gitt meg et av sine egg.

– Hvordan reagerte du da du fikk vite det?

– Det var veldig tungt i starten. Det var veldig fint at Anniken var gravid, men samtidig var det litt vanskelig for meg å vite at jeg ikke kunne bli det, sier Stephanie og legger til:

– Men den morsfølelsen jeg fikk da Ariel Marie ble født, det er den samme som den Anniken beskriver.

LES OGSÅ: Da Åse ble fostermor for lille Charlene for nesten tjue år siden, valgte hun å inkludere Heidi - den biologiske moren

Stephanie har et råd til alle som har lyst på barn, men som bare ikke vil ha det riktig enda: – Jeg anbefaler alle å fertilitetsteste seg. Da får man får en pekepinn om hvor man står, og om man bør vente. Vi vet hvordan det er å stå i det og ikke vite om man kan få barn. FOTO: Fotograf Gerhardsen & Karlsen
Stephanie har et råd til alle som har lyst på barn, men som bare ikke vil ha det riktig enda: – Jeg anbefaler alle å fertilitetsteste seg. Da får man får en pekepinn om hvor man står, og om man bør vente. Vi vet hvordan det er å stå i det og ikke vite om man kan få barn. FOTO: Fotograf Gerhardsen & Karlsen Vis mer

Giftet seg for et og et halvt år siden

Anniken var 16 år da hun skjønte at hun var lesbisk, og har vært åpen om det siden. Stephanie var 18 da hun sto fram:

– Jeg hadde nok skjønt at jeg var lesbisk lenge før det, men så var det det berømte skapet. I tenårene hadde vi vært sammen med gutter begge to, men Anniken var min første ordentlig jentekjæreste. Det føltes så fint.

For et og et halvt år siden giftet de seg, med hundre gjester til stede. Anniken i hvit dress. Stephanie i hvit ­kjole:

– Jeg har aldri følt noe negativitet omkring at jeg er ­homofil. Jeg har valgt å normalisere det at jeg er lesbisk så mye som mulig. «Jeg og kona mi», sier jeg så fort jeg får sjansen.

Anniken nikker:

– Jeg har ikke mistet familie eller venner på grunn av at jeg er lesbisk. Og i dag er det så mye lettere. Foreldre er mer åpne, og barn er speilbilder av foreldrene.

Da valget kom til donor her i Norge, hadde Anniken og Stephanie kun få kriterier. Skandinavisk utseende, 180 cm høy, blå øyne og lyst hår.

– Vi satt først på klinikkens hjemmeside som hadde et filter der man kunne velge hudfarge, etnisitet, øyefarge og hårfarge, yrke og masse annet, forteller Stephanie

– Noen donorer hadde lagt ut barnebilder av seg selv, så man kunne se hvordan babyen muligens kom til å se ut. Vi satt og bladde, og til slutt holdt vi på å bli sprø.

Anniken nikker:

– Vi ønsket jo ikke en far til barnet, bare en donor. Og da var det helt uviktig for oss om han var rørlegger ­eller professor. Vi ønsket å vite minst mulig om ham. Vi skal jo ikke ha noen kontakt med denne mannen, om ikke barna selv ønsker det etter hvert. Ifølge norsk lov kan de gå til klinikken den dagen de blir 18 og kreve å få vite hvem donoren er.

Stephanie legger til:

– Men vi vil gjerne gi en stor takk til ham som har gjort det mulig for oss å få to så ufattelig fine barn!

Hun mener døtrene er som snytt ut av nesen på Anniken.

– Det er absolutt ingen tvil om hvem som er i moren!

Paret innrømmer at de var veldig spente på om barna kom til å ligne på hverandre.

– Teknisk sett er de jo toeggede tvillinger. Vi tok 3D-ultralyd, og man så det jo allerede der. Til og med ultralydteknikeren bemerket at de var like.

Det første barnet som var blitt «laget» på Spiren

Da Ariel Marie ble kom til verden, var hun det første barnet som var blitt «laget» på Spiren. Ettårsdagen ble derfor feiret med kake på klinikken. Også på toårsdagen bærer det dit på kakefest. For Annikens del var datteren det første barnebarnet i hennes familie. Var det stort?

– Ja, hjelpes! utbryter hun på klingende trøndersk.

– Det var stort for alle!

Mens Ariel Marie var drøyt fire kilo, og brukte 19 ­timer på å komme ut, ble Selda Mali født tre uker før terminen og var halvannet kilo lettere. Paret sier at de forberedte seg på søskensjalusi:

– Vi har ikke sett noe av det. Ariel Marie viser så stor kjærlighet for Selda Mali. Hun er med på bleieskift og vil bare holde henne og være god mot henne. Det skal ikke mange klynkene til før hun er på pletten.

Ariel Marie kaller Anniken for «mamma» og Stephanie for «mamsen».

– Hun skiller veldig mellom det, og roper hun først på mamma, så gir hun seg ikke før det er Anniken som svarer, forteller Stephanie.

Selv måtte hun søke staten om å få lov til å bli såkalt «medmor» for de to døtrene. Genetisk sett tilhørte de jo ikke henne.

– Noen uker etter at Ariel Marie ble laget, fikk jeg brev fra skatteetaten om at det var innvilget. Da vi lagde Selda Mali, tok det bare to dager før jeg fikk det innvilget. ­Hadde det blitt barn av forsøkene i Danmark, måtte jeg ha søkt om å få adoptere barna.

LES OGSÅ: Mariette tok med sønnen (2) til Scientologikirken: - Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv

Vil være åpne med barna

Den dagen det blir aktuelt, har paret bestemt seg for å være åpne med barna om hvor de kommer fra.

– Foreløpig er de jo for små, men vi kommer til å fortelle dem at de er blitt til ved hjelp av en donor. Vi har også noen barnebøker som forklarer det godt, sier Stephanie.

Medmorspermisjonen hennes varte i ti uker. Nå gleder hun seg til det er hennes tur til å være hjemme med lille Selda Mali. Paret ser seg om etter større leilighet. Helst noe på bakkeplan, slik at barna kan leke i hagen. Barnevakt har de nok av. Besteforeldre og faddere står i kø.

Men hvem av dem kommer til å bli den strenge ­forelderen?

– Jeg blir nok ganske streng når det kommer til skole­arbeid, mener Stephanie.

Anniken ler:

– Ja, det har jeg overlatt til deg.

Stephanie og Anniken har bestemt seg for å være åpne med barna om hvordan de er blitt til. 
– Det blir ikke snakk om noe storken her i gården. FOTO: Privat
Stephanie og Anniken har bestemt seg for å være åpne med barna om hvordan de er blitt til. – Det blir ikke snakk om noe storken her i gården. FOTO: Privat Vis mer

Ønsker å dele sin historie med andre

Paret håper at de gjennom å fortelle sin historie kan medvirke til at flere blir klar over at denne typen behandling også finnes i Norge. Og ikke minst at det kan oppmuntre flere menn til å bli sæddonorer.

– Det er mange lesbiske som fortsatt tror at de må til Danmark for å få barn med en donor, sier Stephanie, og understreker at lange ventetider her hjemme skyldes at det er for få sæddonorer her til lands. Hun har derfor en klar oppfordring:

– Tenk at du som donor kan bidra til at noen som ­ønsker det, får et barn.

På spørsmål om de kunne tenkt seg å være donorer selv, dersom eggdonasjon var tillatt, svarer Anniken:

– Å gi egg til Stephanie hadde vært en no-brainer for meg. Og jeg hadde også villet hjelpe andre, dersom det kunne bety at de fikk sette to flotte barn til verden, slik vi har fått. Men jeg ville ikke ønske å vite hvem de var, legger hun til.

Om de ønsker seg flere barn?

– Nei, sier Anniken lattermildt og sender kona et blikk:

– Men om det skulle bli lov med eggdonasjon, så må jeg gå noen runder med meg selv. Jeg skal ikke stå i veien dersom Stephanie får mulighet til å bære fram et barn.

Stephanie smiler:

– Planen min har hele tiden vært å gifte meg og få barn før jeg fyller 30, og nå har jeg fått to!

LES OGSÅ: Kine klarte aldri å glemme lillesøsteren: «Hjelp meg å finne henne. Vær så snill og del innlegget»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: