Fødsel på gang i uke 32
Søndag den 14 januar ville ikke gutta være inne i mammas mage mer. De startet "kjøret" ved at slimproppen gikk lørdag morgen, og litt senere på dagen begynte murringene i magen og ryggen...da bar det til SIA (måtte dit så lenge jeg ikke hadde kommet over 36 uker, Kongsvinger tar ikke imot så tidlige fødsler) Jeg var da i uke 32,3, men da jeg var på UL torsdagen før fikk jeg jo se at de var store og fine. Litt i overkant av 2 kg.
Ved 1630 tiden startet riene. To perioder med 20 min mellom, og etter på tre minutter mellom hver ri helt frem til pressveene startet litt over 0300.
Epidural fungerte bra
Tok en stund før det ble såpass åpning at epidural kunne settes, men når de tre cm var der... ja da ble det plutselig ti også :-))) Epiduralen funka meget bra på rygg og magesmertene, men etter som tiden gikk så raskt fra 3 cm til 10 cm rakk jeg nesten ikke å være smertefri. Men det var på en måte ok så lenge jeg visste at NÅ var det i gang.
Som vanlig lå jeg med CTG på begge under hele fødselen. På tv 1 (som heter Jørgen) hadde de innvendig elektroder, og han sank i fosterlyden hver gang jeg hadde pressvee, mens tv 2 (som heter Henning) lå stabilt. Heldigvis falt aldri Jørgen så lavt at det var noen fare, så han ble født vaginalt kl. 0415 og veide 2266 gram. Trodde jeg nå skulle få en LITEN pause, men neida....en lege la seg på magen min mens en jordmor prøvde å snu Henning med hendene innvendig....gosj...det var ikke godt :-) Men de klarte kun å snu han fra tverrleie til seteleie, men bena hans kom først... når jeg presset falt fosterlyden VELDIG på han.
Full fart inn operasjonsalen
Etter noen pressveer fikk jeg KLAR beskjed om å holde igjen...det var IKKE lett... og fire personer tok sengen i en fart og løøøøøøp. Nå var det hastekeisersnitt på gang.
Jeg følte meg veldig kvikk etter fødselen av Jørgen (ps...jeg var forresten meget sulten...jordmoren lo av meg under fødselen da jeg spurte etter mat...hehe) og var ikke redd eller engstelig i det hele tatt for det som skulle skje. Var en rar følelse å ligge i sengen mens de ropte: har noen trykket på heisen...den må stå klar... og den var klar den, men traff de døra...hehe...nei de kjørte butt og akkurat da hadde jeg pressvee... jeg lo, mens jeg hadde så vondt at jeg trodde jeg skulle besvime.
Heldigvis gikk nå ting nokså raskt. Likevel rakk jeg å spørre div. spørsmål på veien ned til oprasjonssalen...noe ingen hadde tid til å svare skikkelig på
Første jeg ser når jeg kommer ned på oprasjonssalen er en bekjent av meg som jeg har spilt håndball med i mange år... Hun smilte og sa jeg skulle få en verste drammen jeg hadde fått i hele mitt liv...og det kan jeg skrive under på...fy flate å den smakte.. etter dette husker jeg ikke særlig mye mer...kun at jeg våknet på postop. og var MEGA tørr i munnen.
Du har fått to gutter
Første jeg spurte om var hvilket kjønn det var...en gutt...ja og jeg hadde da plutselig to gutter :-)) Etter en liten stund kom min kjære ned til meg og fortalte at han hadde vært og sett på gutta og tatt bilder. Han fortalte også hvordan det stod til med de begge. Jørgen var en sterk gutt som kun lå med apnemonitor (sjekker pusten), mens Henning måtte ligge med Cpapp (slik som holder lungene luftfylt). Henning ble født kl. 0445 og veide 2285gram.
Måtte vente med å få se guttene
Fra jeg våknet på postop. ved 0630 tiden, og til jeg fikk se guttene var en lang tid. Ble litt mye hit og dit.... Ved 0900 tiden ringte jordmoren som hadde hatt meg under fødselen hjemmenfra (hun fortalte det til meg to dager senere) og sa de hadde glemt å sjekke om jeg hadde revnet under fødselen av Jørgen. Da kom det en jordmor og sjekket...og det hadde jeg gjort. Så da var det inn på en ny oprasjonssal for å sy litt. Det å komme seg over fra vanlig sykeseng, og over på gyn.seng med et keisersnitt på kun på timer...gosj..det var mindre godt kan jeg love dere. Men sydd ble jeg da, og nå i etter tid er all den smerten glemt også.
Kom opp på barsel ved 13oo tiden på søndag, og fikk da personalet til å kjøre meg inn på prematur så jeg fikk sett på guttene mine. Fikk lov å holde Jørgen, mens Henning nå var lagt i respirator fordi han slet så velig med pusten. Han lå på resp. i et døgn. Pustet nokså overfladisk noen døgen etter på også, men rettet seg raskt. Begge to var to sterke gutter fikk vi beskjed om.
Pumpet så barna fikk melk
Dagen etter begynte jeg å pumpe meg...og melkeproduksjonen kom godt igang. Slitsomt å pumpe hele tiden, men får prøve å holde ut til Jørgen og Henning skjønner poenget med å spise på egenhånd. De får nå morsmelk gjennom sonde. Jeg har heldigvis MER enn nok melk til begge to....til og med måttet fryse noe :-))
To små tvillingbabyer har
blitt aktive smårollinger!
Annie Skogheim, mamma'n til Henning og Jørgen 140101
Til temasidene om tvillinger
