En mammas tanker på tvillingguttenes 2-årsdag.
"Er det virkelig sant? går to år så fort? I dag er Henning og Jørgen to år.
Vi har feiret de to dager til ende. Først tyvstartet vi den 13 januar med å ha barnebursdag hvor det var 9 barn tilstede. De kosa seg med pølser, brus, gele, sjokoladepudding og selvsagt sjokoladekake og bløtkake. Når alle hadde forsynt seg med bløtkake fikk guttene lov til å spise kake slik de selv ville... gjett om det ble klin? :) De brukte begge de to henda de har pluss at selve kakespaden ble tatt i bruk. Hva skal man egentlig med skje? :)
Presanger ble det også. De fikk utrolig mye flott. Både myke og harde pakker. For Henning og Jørgen og de andre barna som var tilstede var det de harde pakkene som var mest gjeve. De ble flittig tatt i bruk med det samme :) Selv om lydnivået med ni barn blir nokså høyt, er det godt å se hvor bra barna leker sammen.
Når tre timer var gått reiste bursdagsgjestene hjem igjen, da var det to små gutter som var helt utslitt. Å feire bursdag er jammen ikke bare bare. Når klokken ble 18.00 var de så slitne at de stupte i sengene sine. Den natten sov de godt, og stod ikke opp før 08.55 dagen etter. Det var noe mamman satte stor pris på :)
Henning 2 år spiser kake selv
Nå var den virkelige bursdagen kommet. Kalenderen viste 14 januar 2003. Mamma gikk da inn på rommet til guttene mens hun sang bursdagssang. De så rart på meg, men etter noen sekunder startet Jørgen å danse :) Han synes nok det var stas med sang fra mamma på morran :)
Siden det var tirsdag og parkdag tok vi med kaken som guttene og jeg hadde baket (de hjalp hvertfall til med å slikke vispene....) og tok turen i parken. Der fikk de flotte kroner som parktantene hjalp de å lage. Når de var hjemme litt over kl 14.00 sovnet de og sov helt til gjestene kom kl 17. Men når gavene, mat og kaker kom frem så våknet de brått :) Ble igjen en koselig bursdagsfeiring med to flotte kroner som de hadde med fra parken. Ved 20 tiden tuslet de i sine senger. Jammen godt det ikke er bursdagsfeiring mer enn en gang i året :)
Nyfødt Jørgen og Henning på sykehuset
Tilbakeblikk
Rart og nesten litt vanskelig å prøve å tenke to år tilbake i tid. Klarer ikke å se for meg hvor små og hjelpetrengende guttene var. De fleste andre hendelser som skjer i ens liv klarer man å tenke tilbake på, men tror den første tiden som tvillingmamma var så overveldende at mye av et som skjedde i starten er borte fra minnet. Det er nesten litt vemodig. Samtidig er jeg heldig som skrev dagbok helt fra jeg var på sykehuset og en god stund etter at jeg kom hjem. Det hjelper meg i å få "ting på plass" de gangene jeg prøver å tenke tilbake.
Som nybakt mor og tvillingmamma ble små hendelser store problemer. Husker spesielt godt at vi ble overflyttet fra sykehuset der jeg fikk guttene og til et sykehus som var 15 mil unna der vi bor. Ikke nok med at det var langt borte, men vi fikk heller ikke motta besøk av andre enn besteforeldrene. Det var tøft. Vi hadde jo lyst til å vise frem våre to skjønne små til resten av familien og andre venner. Nå i dag ser jeg at jeg reagerte litt vel sterkt på dette, det gjaldt jo bare få uker av våre liv, men der å da var det utrolig vondt og vanskelig. Følte ingen hadde tid og plass til oss (ble flyttet pga underbemanning på sykehuset hvor jeg føda), og det var en forferdelig følelse der jeg hadde satt to flotte men svake gutter til verden. Heldigvis kan jeg tenke tilbake på denne tiden som en kort og god tid nå. Det er vel ofte slik at det er det positive man husker... heldigvis :)
På to år er det utrolig mye som skjer i et barns utvikling. Henning og Jørgen vokser seg mer og mer ulike. Jørgen har krøller, det har ikke Henning. Henning er høy og slank, Jørgen er rund og ca 5 cm kortere. Jørgen har grønne øyne, Henning har blå. Ja de er veldig ulike, også personligheten. Henning er fra null til hundre i sinne og latter. Det snur før man vet ordet av det, Jørgen er mer stabil, men kan gå en hel dag å suttre fordi han står opp på feil ben... Men er han blid så skal det mer til for å få han ut av humør. Nesten rart å se at tvillinger er så ulike, men vet jo at toeggede tvillinger ikke er mer like enn andre søsken :)
Forståelse og språk i stor utvikling
De vitale målene øker stadig, motorikken finjusteres og ikke minst forståelse og språk er noe som er på full gang fremover. Hver dag kommer det nye ord, og mamma blir like glad og overrasket hver gang. Ingen ord er for små til å glede et mammahjerte :) Å sette sammen ord har Henning og Jørgen ikke startet med enda, men tror ikke det er lenge til det også kommer. Viser at de har en god forståelse, så de har nok mange ord på "lager" bare de blir klare til å bruke de.
Henning Jørgen
"Hvem er sjef-perioden"
Fysisk er de veldig aktive. De er høyt og lavt fra morgen til kveld. Noen dager teller mamma til ti hvert femte minutt. Vi er nemlig flinke til å krangle og sloss. For den minste ting slår, biter og hyler vi. Vi er i en "hvem er sjef" periode. Tror mamma synes den perioden har vart litt vel lenge nå, men med to 2 åringer i huset må man regne med litt aktivitet :) Det blir jo dobbelt av alt - både gleder, sykdom, tårer, latter, lyd og alt annet som følger med små barn. Kanskje til og med dobbelt av frustrasjon i enkelte tilfeller..... Det er enkelt å tenke at en av de må vente ved f.eks påkledning osv, men hva når det blir et kaos uten like fordi begge vil være først, eller sist.. hverfall skal de være på likt.. og det hele tiden er en kamp om alt? Det kan være bare småting som at den ene fikk brødskiven servert før den andre, eller at stolen til den ene står en cm lenger fra bordet enn det stolen til den andre gjør... Når jeg sitter her å skriver dette så blir det nesten latterlig å lese selv, men faktisk så er det de små episodene gjennom hverdagen som blir slitsomme i lengden. Men tro for all del det ikke er mye glede og latter. Henning og Jørgen tar "parti" med hverandre hver gang mamma prøver å hjelpe de å "avslutte" en kamp hvis det går litt for hardt for seg. Da deler de, koser og viser at de er verdensbeste søsken :)
Krevende å ha to barn samtidig i trassalder
Enkelte dager er tunge. Det er dager hvor jeg føler jeg har for lite å gi guttene av meg selv. Dager hvor de krever mer enn "vanlig" og hvor jeg selv er ekstra sliten. De dagene skulle jeg ønsket det var større forståelse for hvor krevende det er å ha tvillinger, men hvordan kan de som ikke har tvillinger forstå? Derfor er det en stor glede og hjelp å ha "tvillinglista". Det er en mailinglista hvor det er tvilling (eller flere) foreldre og gravide som mailer hverandre. Det gjelder seg både gleder, sorger og andre hendelser. Utrolig glad for at den finnes. Når mailboksen fyller seg med mail hvor andre i samme situasjon har sendt meg svar, ja da blir de tunge dagene lettere å "bære" og jeg ser at jeg ikke er alene om å føle utilstrekkelighet enkelte dager....
Likevel, det ER en glede å ha fått to. Når smilet, latteren og sjarmen i øynene til guttene lyser mot meg, ja da er det en stolt mamma som gjerne tar i mot en snørrklem av sine turbogutter :)
Foto og tekst av tvillingmamma Annie Skogheim
Til sidene Din Historie 
