Overskriften får jeg kontant når jeg spør Åse om hva det verste er med å ha tvilllinger. Spørsmålet om hva som er det beste med å ha tvillinger, har hun en del mer å si om: "Det beste er å få to fantastiske unger på en gang, og å oppleve den gleden de har av hverandre. Det er rett å slett dobbelt så moro å få tvillinger."
Den 30 år gamle barnehagestyreren hadde ingen planer om familieforøkelse da tvillingene meldte sin ankomst. Tidligere bestod familien av mamma, pappa og Haakon på 9 år.
"Vi hadde akkurat blitt vant til tanken på en attpåklatt. Da vi fikk konstatert to attpåklatter, ble vi litt sjokka!"
Åsa hadde ingen mistanke om at hun var gravid med tvillinger, før det på ultralydskjermen dukket opp 2 hoder.
Jordmoren utbrøt umiddelbart "Tvillinger!"
Graviditeten:
-"Svangerskapet var veldig tøft. Jeg hadde mye kvalme og bekkenløsning med eldstemann, og trodde egentlig ikke at det gikk an å ha det verre. Men det gikk tydeligvis an. For i dette tvillingsvangerskapet var det mye verre. Jeg prøvde alt mot kvalme. Kvalmen var konstant 24 timer i døgnet! Det gav seg etter 4 måneder. Resten av svangerskapet var jeg lite mobil, med sterke bekkenløsningsmerter og kynnere."
-"Hva er annerledes med et tvillingsvangerskap i forhold til en vanlig graviditet med et foster?"
-"Alle graviditeter er selvfølgelig forskjellige. Men det jeg opplevde som annerledes var at plagene var dobbelt så store, til sammenligning med da jeg bare skulle ha en. Plagene kommer også tidligere i svangerskapet. Jeg hadde følelsen av å gå over termin, da jeg var 6 mnd gravid. Ellers får vi mange advarsler under svangerskapet. F.eks. fare for å føde for tidlig, og alt som kan skje under fødselen. Det gjorde at jeg var mer engstelig under dette svangerskapet."
-"Fikk du noen form for ekstra oppfølgning fra helsevesenet gjennom svangerskapet?"
-"Jeg gikk til ultralydskontroller på sykehuset, og til jordmor på helsestasjonen. Det var veldig betryggende å få så god oppfølging på sykehuset."
Åse forteller om fødselen:
"Jeg fødte begge guttene vaginalt. Terminen min var 16. august -00, men fredag 28.07. var jeg på rutinekontroll på sykehuset. Der så overlegen at jeg hadde ett par centimeters åpning. Hun sa at hvis jeg ikke fødte i løpet av helgen, så kunne jeg komme innom på mandagen kl.7.00. så skulle de ta vannet. Slimproppen kom i løpet av helgen, men på mandagen reiste vi på sykehuset. Jeg tenkte at så deilig å kunne føde så kontrollert, få epidural og så videre. For da jeg skulle føde eldstemann fikk de ikke tid til å gi meg noe, siden jeg kom inn med full åpning og fødselen var i gang.
Da vi kom inn ble vi tatt imot av jordmoren som jeg hadde også møtt da jeg fødte for 8 år siden. Hun tok vannet på tvilling 1 (Begge lå i hodeleie), hun sa at nå var det bare å vente på riene. Hvis jeg ikke hadde fått noen rier i løpet av en time, så måtte hun sette riefremkallende drypp. Dette var kl.08.00. kl. 09.00 hadde jeg så vidt kjent litt murring, så hun begynte å gjøre klar det riefremkallende. Men før hun var ferdig med det så fikk jeg en vond og lang ri. Så jeg ba om at hun måtte gå og bestille epidural (da jeg av erfaring visste at det ville ta tid før de hadde tid til å komme). Hun mente at det kanskje var litt tidlig, men gikk for å bestille. Med en gang hun var ute av døren fikk jeg den sterke pressrien. Jeg dro i snoren og sendte mannen etter jordmor. Det ble full kaos på fødestuen, masse folk kom styrtende. Ingen ting var gjort klart.
Da de løftet meg over i fødesengen, følte jeg at hodet var på vei ut. Jeg hadde også kraftig bekkenløsning. Jeg hadde på forhånd lest at man da helst ikke burde føde i seng med fotbøyler, men det er hvis ikke helt forenelig å unngå med tvillingfødsel. Det var ganske vond i forhold til bekkenløsningen å ha beina i de bøylene. Etter to pressrier var Tvilling 1, Anders ute. Etter at Anders var ute tok de seg tid til å gjøre alt klart. Rigget elektroder som de festet på hodet til tvilling 2, Morten, og gjorde klar ultralyd og målte hjertelyden. Imens lå jeg å koste meg med Anders på magen min.
Da de var ferdige med alt utstyret spurte de om jeg var klar for neste mann. Så tok de vannet på Morten. Etter ett par pressrier så var han ut også. De ble født med en halv times mellomrom, pga av at jeg fikk hvile litt før de tok vannet på tvilling 2. De kunne
se at han hadde det bra, så vi hadde tid til det. Det var en fin fødsel selv om det gikk fort. Pga at jeg jo hadde gått på rutinekontroller på sykehuset, så møtte jeg endel kjente fjes på fødestuen. Anders var 3050g og 49cm og Morten var 3650g og 51 cm.
Etterpå fikk de lov å ligge å kose seg i en kuvøse (uten at de hadde behov for kuvøse). Mens legen satte akupunktur-nåler på meg, slik at jeg skulle få slappe av. Da jeg forlot fødestuen overtok en annen tvillingfødende fødestuen etter meg. Hun fikk også to gutter, så det var ganske kjekt å snakke med henne på barselen etterpå. Vi hadde mer til felles angående svangerskap og fødsel, enn de andre mødrene.
- "Hva tror du er annerledes ved en tvillingfødsel sammenlignet med en "vanlig" fødsel?"
- "Den største forskjellen som jeg opplevde var, den fantastiske oppfølgningen på fødestuen. Det var 2 jordmødre, 2 leger, (+ en overlege) og 2 barnepleiere som passet på og hjalp oss. Siden jeg fødte begge vaginalt og uten smertestillende, så måtte jeg føde to ganger i løpet av en halvtime. Med et barn, så vet du at du er ferdig etter du har fått barnet opp på magen. På tvillingfødsel skal du gjennom flerr rier og en fødsel til, selv om du allerede har et barn liggende oppå magen."
- "Hvis du skulle beskrive fødselen med et ord..."
- "Den er ikke lett å beskrive med et ord. Så ordet blir kanskje: Ubeskrivelig?"
Barseltiden
"Barseltiden på sykehuset var flott. Vi fikk enerom med eget bad, og vi fikk god service av personalet. Jeg var ganske invalid på grunn av bekkenløsningen, men fikk kjempegod hjelp på sykehuset. Barseltiden hjemme var litt tøffere. Mannen var hjemme de to første ukene, og storebror hjalp til. Ergoterapeuten kom å ga oss noen hjelpemidler. En kiropraktor fikk meg på bena igjen. Slik kunne jeg ta meg av ungene, selv om jeg var alene på dagtid."
"Det som var kaotisk var å ikke være helt frisk (les: bekkenløsningen), og måtte klare en hverdag med to små babyer. Det eneste rådet man fikk var: "unngå å løfte". Det var ikke lett å følge det rådet med to babyer, som skulle løftes. Men da kiropraktoren fikk meg på beina i løpet av noen uker, gikk alt bedre."
- "Fikk dere noen form for ekstra oppfølging
av helsevesenet? Helsesøster? Familie og venner?"
- "Helsestasjonen i vår bydel har en halv stilling satt av til å hjelpe til i slike situasjoner. Men det er jo flere som trenger hjelp. Jeg fikk tilbud om avlastning 3 timer i uken. Familien hjalp til med å passe ungene hvis vi trengte det. Men det er vanskelig å innrømme at man trenger hjelp..."
To 1-åringer i hus!
I dag er Morten og Anders 1 år. Jeg drister meg igjen til å spørre Åse om hva som kan oppleves vanskelig og slitsomt når man har to 1-åringer i hus.
"Man kan få følelsen av å ikke strekke til. Man mangler som regel nok armer, hvis to er sure og leie."
Åse virker mer opptatt av å ta tak i det som er positivt: - "Vi gleder oss over å ha fått to nydelige og friske barn. De finner på utrolig mye morsomt sammen. Vi opplever mye spennende gjennom
tvillingenes samspill, som vi ikke har opplevd med eldstemann."
Åse mener at familien har det veldig bra. Eldstemann elsker sine tvillingbrødre over alt på jord. Han spør om han ikke kan få flere søsken. Åse har begynt å jobbe igjen, og tvillingene er hos dagmamma. Der stortrives de. De er kjempeglade når de ser henne om morgenen, og vil ikke alltid hjem, når jeg skal hente dem. Det at de trives hos dagmammaen, gjør det lett å gå på jobben med god samvittighet.
Dagmammaen passer også en fire år gammel jente. Hun forsto at det var noe spesielt Anders og Morten ble kalt. Så da jeg skulle hente dem en dag, sa hun:" Skal du hente kyllingene dine"?
Åse har akkurat begynt å jobbe igjen. Hun jobber som styrer i en barnehage. Det er en stilling som gjør hverdagen hennes fleksibel. Hun kan styre timeplanen sin selv. Mannen hennes har også fleksitid på jobb. Det gjør at hverdagen ikke oppleves riktig så stressende.
- "Jeg syntes egentlig at de første 6 månedene var mest travel. Nå syntes jeg at det er mye lettere. Det er travelt på en annen måte. Ved at jeg er tilbake i jobb. Nå som de kan gå, så slipper jeg f.eks. å løfte dem så mye som før."
Internett er tingen for tvillingmamma?
-"Har du kontakt med andre tvillingfamilier?"
-"Jeg har kontakt med andre tvilling-mammaer. Først og fremst gjennom en mailingliste, som startet i fjor. www.tvillinglista.com Nå er vi ca. 160 medlemmer. Det er en veldig aktiv mailingliste, hvor vi har hatt treff både med og uten barn. Det var lettest å møte likesinnede på nettet i begynnelsen. For da hadde jeg det så travelt, at jeg prioriterte ikke å oppsøke lokale tvillingklubber. Med en mailingliste kan man sette seg ned og lese/svare på mail, når man har tid til det. Nå når de har blitt eldre, har jeg blitt med i en lokal tvillingklubb.
Kontakten med andre tvillingforeldre er viktig. Man kan møte andre som vet hva det vil si å ha tvillinger. Man kan utveksle sorger og gleder. Gi hverandre gode råd eller praktisk hjelp ved å selge hverandre brukt utstyr/klær.
Råd til vordende tvillingmammaer.
- "Hvilke råd vil du gi til vordende tvillingmødre?"
- "Gled dere! Finn et nettverk med andre tvilling-mødre. Der kan man få mange gode råd på problemer som oppstår etter hvert."
