Er du den forelderen som alltid sier nei, mens partneren din sier ja? Å være uenig om barneoppdragelsen er ganske vanlig og noen ganger kan det føre til konflikter i familien.
Veldig ulik oppfatning om hva som er den riktige måten å oppdra barnet på, kan ifølge den danske familieterapeuten Fie Hørby føre til en utrygghet hos barnet. Det er imidlertid ikke forskjellene i seg selv som gjør barnet utrygt, men måten foreldrene forholder seg til ulikhetene på.
– Foreldre er forskjellige, og godt er det, men slik har vi ikke alltid tenkt. For bare en generasjon siden var det en idé om at det beste for barna var at foreldre var mer eller mindre like og skapte en felles front, sier hun.
– Men foreldre er ikke like, så det var et umulig prosjekt som ble dypt begrensende og frustrerende for foreldre, fordi det ble vanskelig å være seg selv. Det finnes heller ingen forskning som støtter denne idéen. Barn har godt av foreldremangfoldet, fordi det gir dem flere nyanser i livspaletten. De ser flere måter å leve på og det gir muligheter. Men bare dersom foreldrene også verdsetter hverandres ulikheter, noe vi ikke alltid klarer.
Fører til polarisering mellom foreldrene
Hørby er aktuell med boken «Dropp oppdragelsen! – og bli klokere på deg selv og barnet ditt», som nylig kom i norsk utgave. Boken tar for seg hvordan dagens foreldre kan tenke nytt rundt barneoppdragelsen og fri seg fra mange av de foreldede prinsippene som tilhører forrige generasjon.
Når foreldre kritiserer og bebreider hverandre, mener hun det ofte oppstår en polarisering mellom partene.
For eksempel ved at den ene blir den strenge og den andre blir den ettergivende, eller at den ene blir den alvorlige og sure mens den andre blir den morsomme og glade.
– Når foreldre polariserer seg, kan det hende at en blir strengere enn han eller hun egentlig ønsker å være og den andre blir mer ettergivende. Dette skjer fordi de kompenserer for hverandre. Far kan for eksempel tenke at mor er alt for myk mot barna, noe han mener gjør dem svake, da kan han gjøre seg selv hardere for å kompensere for morens mykhet og fordi han vil gjøre barna harde. Slik kan hverken mor eller far være seg selv, noe som er anstrengende.
– Er det noe vi vet er viktig for barns trivsel, utvikling og opplevelse av trygghet i familien, så er det at foreldrene bakker hverandre opp. De behøver ikke være enige, men de skal være enige om at det er i orden å være uenige, sier hun.
Emma (27) bruker ikke ordet «nei» i barneoppdragelsen
Undergraver den enes autoritet
En annen utfordring med denne typen polarisering innad i familien, er at det ofte fører til allianser.
Dersom den «strenge» forelderen for eksempel kjefter på barna fordi de spiller dataspill uten lov, kan den «ettergivende» komme løpene og rope at vedkommende ikke skal snakke til barna på den måten og at de selvfølgelig må få lov til å spille litt.
På denne måten undergraves den ene forelderens autoritet, slik at barna over tid ikke lenger vil respektere den strenge forelderen. Andre ganger kan barnet synes synd på den strenge og ta det partiet i stedet.
– Slik blir barna allierte i krigen mellom foreldrene, noe som er veldig ødeleggende fordi barna trenger å kunne elske begge foreldrenes sine. Det resulterer også i at barnas fokus ligger i å passe på foreldrene sine, i stedet for å konsentrere seg om sin egen utvikling, sier Hørby.
I en slik familie vil det ifølge familieterapeuten ofte være en høy grad av utrygghet. Alle føler seg ensomme, fordi man fort kan bli dømt om man er seg selv. Konflikt- og frustrasjonsnivået vil derfor ofte være høyt i hverdagen.
– Det mest konstruktive for alle i en familie, er at de føler at de kan være seg selv sammen. Det kan vi kun dersom vi gir plass til ulikhetene mellom oss og at vi anerkjenner at det er flere måter å gjøre ting på. Når det er noe vi ikke forstår eller er uenige i, må vi interessere oss og stille spørsmål. Ikke med mål om å bli enige, men for å bli klokere på den andre og oss selv. Det er paradoksalt nok kun gjennom møte med det som er forskjellig fra oss selv, at vi har sjanse til å utvikle oss.
Hørby mener det er bra om foreldre kan bli enige om enkelte grunnleggende ting, som for eksempel om man skal spise middag sammen hver kveld, hvordan man skal gjøre de praktiske tingene i hjemmet og hvordan man vil at familiemedlemmer skal snakke med hverandre.
Men at det er viktig å ikke ha for mange regler i en familie, da det fort gjør både voksne og barn «kriminelle».
– Da begynner de rett og slett å bryte reglene, fordi de gjør det vanskelig å være seg selv. Det er viktig at regler og verdier ikke blir viktigere enn menneskene i familien. Regler og verdier skal være en støtte i familien, sier hun.
Kan skade parforholdet
Mange uenigheter mellom foreldrene, kan ifølge familieterapeut Stine Odden Hagen føre til at den ene forelderen trekker seg unna og inntar en mer passiv rolle.
Noe som hos den andre kan gi en følelse og opplevelse av ensomhet i foreldrerollen. På sikt vil det være veldig skadelig for parforholdet.
– Det kan føre til mye diskusjoner og uenighet mellom foreldrene. Dette vil igjen kunne føre til at foreldrene ser mer av det «negative» hos hverandre. Det kan bli en negativ, nedadgående spiral som det kan være vanskelig å endre. Foreldrene kan oppleve skuffelse ovenfor hverandre og det kan påvirke parforholdet negativt, som igjen påvirker familielivet negativt.
Hun er enig med Hørby i at foreldre i en slik situasjon ofte kan ende opp med å kompensere for hverandre.
– Den ene er ettergivende fordi den mener at den andre forelderen er for streng. Den strenge er strengere fordi den mener at den andre gi for mye etter. På den måten forsterkes en atferd som man egentlig ikke ønsker. Dette påvirker samspillet på en negativ måte.
Barn trenger rammer og forutsigbarhet. I en situasjon med to svært forskjellige foreldrestiler kan dette være utfordrende, fordi det vil være avgjørende hvem som møter barnet. Ifølge Hagen kan dette føre til stress hos barnet.
– Det vil også være utfordrende dersom det er høylytte uenigheter. Hvis det er uenigheter som gjør at barn blir redde, da er det viktig å søke hjelp for det.
Fem råd til foreldre som er uenige om barneoppdragelsen:
1. Snakk sammen om hva det er viktig å være enige om og hva som er greit å være uenige om. Det er ikke nødvendig å være enige om alt, men det kan være lurt å finne noen felles regler.
2. Bli bevisst sitt eget reaksjonsmønster. Det er ofte når vi blir følelsesmessig berørt at reaksjonsmønstre kommer fram. Dette er ofte noe vi har med oss fra egen barndom. Det kan være lurt å bli bevisst på mønster, for å kunne endre dem.
3. Lære å navigere i forskjellene. Begge foreldre vil ha noe de er gode på. Finn ut hva det er, og spill hverandre bedre.
4. Snakk sammen om situasjoner dere løste bra: Hva gjorde jeg? Hva gjorde du? Situasjoner som løses bra oppleves ofte godt for samholdet. Med et større fokus på hvilke situasjoner dere løser bra, vil bidra til et mer positivt fokus på hverandre og på familiesituasjonen.
5. Rollebytte for en uke kan gi dere en mulighet til å se ting med andre og kanskje nye øye. Snakk sammen om hvordan dere pleier å løse ting, og hvordan dere pleier å møte barnet, så bytter dere rundt. Gjør det med en positiv innstilling om at dette blir gøy. Dersom dere forklarer det for barna, og legger det fram som at dette er en lek, så vil de fleste barn syns at dette er ganske gøy. Det er viktig å snakke sammen i forkant sånn at dere står sammen i avgjørelsen om å bytte roller.
Kilde: Familieterapeut Stine Odden Hagen
- Barn trenger fem ganger mer «ros» enn «ris»
