VEIEN Å GÅ: Familieterapeut Tone Bråten gir sine råd til hvordan man forholder seg når venner eller familie opplever ufrivillig barnløshet.
VEIEN Å GÅ: Familieterapeut Tone Bråten gir sine råd til hvordan man forholder seg når venner eller familie opplever ufrivillig barnløshet. Vis mer

Ufrivillig barnløshet: Hvordan forholde seg til venner og familie?

Lengselen og savnet etter ønskebarnet er stort for ufrivillig barnløse, og møte med andre gravide, spørsmål hos familie og venner kan være vanskelig.

For mange ufrivillig barnløse er lengselen og savnet etter ønskebarnet stort. Det blir for mange utfordrende å finne en mening med sin egen tilværelse. Hvorfor blir ikke vi foreldre? Hvorfor skal det være så lettvint for alle andre rundt oss? Den ofte uventede tilværelsen kan føre til at den enkelte og paret kan begynne å isolere seg. Familietreff, barnebursdager og det å forholde seg til gravide og nybakte foreldre kan være sårt og vanskelig. Spørsmålet er om isolasjonen blir en venn eller en fiende i en ellers utfordrende prosess.

LES OGSÅ: Det du trenger å vite om ufrivillig barnløshet 

For de som strever med å bli gravide eller er under utredning/ behandling for barnløshet, vil den underliggende angsten ligge der. Angsten og frykten for å aldri få oppleve å bli foreldre. Det gjør vondt og med ett vil man som ufrivillig barnløs prøve å unngå de sammenhenger hvor man må forholde seg til sin største frykt.

Nye og uventede følelser å forholde seg til

Man kan oppleve å bli sjalu og sint på venner, kjente og andre familiemedlemmer som blir gravide. Følelsene som man utvikler kan være så uventede og så ulike de verdier man egentlig står for som menneske, at det er enklere å avstå fra de sammenhenger hvor man kan stå i fare for å møte disse følelsene. 

For ufrivillige barnløse kan det være lett å knytte de såre og vonde følelsene til personer. Det kan virke som om det er lettere å knytte følelsene til relasjoner heller enn å forholde seg til angsten og frykten.

Les også: Mange prøverørsforsøk har sin pris 

Familierelatert

Sorgen kan gå utover yngre søsken. Yngre søsken kan være ekstra sårt. Dette fordi man har sett for seg at man skal bli forelder først. Man har sett for seg at man skal være den første til å gi mamma og pappa et barnebarn. Dette kan føre til sterke følelsesmessige reaksjoner som sjalusi, bitterhet og urettferdighet. Med ett står man i fare for å ødelegge nære gode familierelasjoner. Det er ikke bare vanskelig for den som sliter med å bli gravid. Det er også vanskelig for de som må forholde seg til den som sliter. Når kan man si hva? Hvordan skal man forholde seg?

Det kan også være ekstra vanskelig å forholde seg til stedatter/sønn. Partneren har barn fra tidligere forhold, mens de selv ikke blir gravide. De vonde følelsene kan knytte seg til dette barnet, men har etter all sannsynlighet ikke noe med dette barnet å gjøre.

Venninner

For mange kan det være vanskelig når venner/vennepar blir gravide og ikke en selv. På dette stadiet kan det være veldig provoserende å høre om de som ble gravide etter bare en måned prøving, eller de som sitter under en felles par middag og planlegger hvilken måned det vil passe best å bli gravid, sånn praktisk sett…

Videre kan det være utfordrende for ufrivillige barnløse å høre småbarnsforeldre klage over lite søvn, sutrete unger, eller en for travel hverdag med de små. Ufrivillig barnløse kan ha liten forståelse for dette. Hvorfor klage, når de er så heldige å ha fått barn!

Forventninger fra flere hold

Det er ikke bare venner og familie man begynner å isolere seg fra. Det kan også være nabofellesskap eller en gruppe nybakte foreldre i jobbsammenheng. Forventningen om at man skal bli foreldre i hvert fall mellom 30 og 40 år er høy og befinner seg på ulike arenaer. Det er disse arenaene som blir vanskelig å forholde seg til.

Ikke minst er det forventningen til sitt eget svangerskap og ønskebarn som er vanskelig. Man har sett for seg at dette skal man klare. Selvfølgelig skal man bli mor til sitt eget biologiske barn! Når man da kommer opp i den uventede situasjonen som ufrivillig barnløs, vil virkeligheten være langt fra det man forventet og man kan komme i en krise.

Isolasjon - venn eller fiende?

Alle som er ufrivillig barnløse har sin historie. Noen har abortert flere ganger, noen har strevet med å bli gravide fra et til sju år, noen har vært igjennom ulike behandlinger. Uansett historie, vil det å være ufrivillig barnløs kunne oppleves som en belastning for seg selv og for parforholdet. Mennesker opplever kriser og belastninger forskjellig. Det som er spesielt med gruppen ufrivillig barnløse, er at de i utgangspunktet er friske og velfungerende mennesker som har kommet opp i en uventet livssituasjon som gjør noe med dem følelsesmessig.

Noen råd

Som familieterapeut tenker jeg det er viktig og ikke knytte et vennskapsbånd til en begynnende isolasjon. Spør deg selv om det å isolere seg gjør din tilværelse som ufrivillig barnløs bedre? Om svaret er nei, så har du/ dere en jobb foran dere.

I parforholdet kan det være lett for kvinnen å isolere seg med sin sorg hver gang mensen kommer, eller når en behandling ikke har gått som ønsket. Menn kan ofte være løsningsorienterte og ønske å finne løsninger for at partneren skal føle seg bedre. Det kan være han forteller kvinnen at hun skal løpe seg en tur, ringe venninner eller gjøre andre handlinger for å få det bedre.

LES OGSÅ: PCOS - en vanlig årsak til barnløshet

Kvinnen derimot kan ha et ønske om at mannen bare skal lytte, være der i sorgen med henne uten å komme med løsninger. Det er ingen av reaksjonene som er rette eller gale, men ulikhetene kan gjøre at paret kan gli fra hverandre og at eventuelt kvinnen takler sorgen sin alene og isolerer seg fra sin partner. Jeg tenker at det viktige i forhold til denne type isolasjon, er å være bevisst på hvor forskjellige man er som mennesker og akseptere at man forholder seg ulikt til sorgen. Det er flott at mannen eventuelt er handlings- og løsningsorientert, men noen ganger holder det og bare være der og lytte.

Når det gjelder å isolere seg fra nær familie/ nære venner for å unngå eventuelle spørsmål eller forventninger, tenker jeg det er viktig for ufrivillig barnløse å være åpne i forhold til hvordan de ønsker å bli møtt. De må huske at det kan være vanskelig for familie/venner å forholde seg til de også. 

Familie og nære vennskapsbånd, er relasjoner som varer over tid og som man kan trenge i oppturer og nedturer og ikke minst når man eventuelt skulle være så heldig å få ønskebarnet. I samtale med klienter pleier jeg derfor å hjelpe de med å kjempe mot isolasjonen. Få de til å se at de vonde og såre følelsene dreier seg om den vanskelige situasjonen de er i, og ikke nødvendigvis har sammenheng med de personene man isolerer seg fra. Det er da viktig å se på den effekten isolasjonen har på dem. Små oppgaver i kamp mot isolasjonen kan da være til hjelp videre.

Min opplevelse er at ufrivillig barnløse virkelig ønsker å glede seg over andres graviditet, men ens egen frustrerte situasjon vanskeliggjør dette noe.

Mitt råd til venner av ufrivillig barnløse, er at de ikke unnlater å fortelle om at de prøver å bli gravide eller har blitt gravide. Fortell det som det er. Da han man noe konkret å forholde seg til og eventuelt forberede seg på.

Til familie og nære venner:

Vis forståelse for at ufrivillig barnløse er i en vanskelig situasjon, men Ikke behandle dem som et offer for barnløsheten, for da blir de det i relasjon til deg. Ufrivillig barnløse har mange muligheter til å bli foreldre og de trenger energi, styrke og mot på sin vei mot ønskebarnet. Du kan være en god støtte !

Vennlig hilsen familieterapeut Tone Bråten

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: