USKREVNE REGLER FOR SOSIALE MEDIER: Blant norske ungdommer eksisterer det mange regler rundt hva det er ok å legge ut. Foto: NTB Scanpix
USKREVNE REGLER FOR SOSIALE MEDIER: Blant norske ungdommer eksisterer det mange regler rundt hva det er ok å legge ut. Foto: NTB Scanpix

Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier: - Hvis du skifter profilbildet ditt for ofte kan du bli stemplet som «attention whore»

Konsekvensene for å ikke følge «reglene» kan være tøffe.

Nylig kunne man i NY Times lese om ungdommers uskrevne regler for Instagram. Artikkelen belyste hvilke komplekse regler ungdom må forholde seg til når det gjelder hvor sexy de kan fremstå på bilder, hvor ofte det er greit å oppdatere statusen sin og hva det er ok å dele med andre.

Fagsjef i UNICEF og ekspert på mobbing, Kristin Oudmayer, sier det er godt kjent at denne typen uskrevne regler også eksisterer blant norske ungdommer.

– Det råder en sterk selvjustis, men også gruppejustis når det gjelder hva som er innafor å legge ut og ikke, sier hun.

– En regel er at man for eksempel ikke skal skifte profilbilde for ofte, da kan du risikere å bli stemplet som «attention seeker» eller «attention whore».

– Du skal ikke være for sexy, da blir du sett ned på. Det samme hvis du skryter av statussymboler som dyre vesker, luksushotell og lignende, men det er helt ok å vise at du ligger på en strand. Og det er i hvert fall ikke akseptert å skryte av egne skoleprestasjoner, sier hun.

Ett unntak når det gjelder selvskryt er trening, men heller ikke det skal man poste for ofte om.

Å poste bilde av søsken og kjæledyr er ifølge Oudmayer eksempler på ting som er innafor, og som kan brukes til å fortelle mer om hvordan man har det, og hvor man er.

– Mitt inntrykk er at dette er noe de er mest opptatt av på ungdomsskolen og tidlig på videregående, og at det sjeldent er uttalt direkte, men alle kjenner likevel til «reglene» fordi man snakker om og vurderer andre sammen med vennene sine, sier hun.

LES OGSÅ: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt

EKSPERT PÅ MOBBING: Å bryte de uskrevne reglene for sosiale medier, kan ifølge Kristin Oudmayer i verste fall føre til utfrysning. Foto: UNICEF
EKSPERT PÅ MOBBING: Å bryte de uskrevne reglene for sosiale medier, kan ifølge Kristin Oudmayer i verste fall føre til utfrysning. Foto: UNICEF Vis mer

Livredde for å drite seg ut i sosiale medier

Å bryte slike uskrevne regler kan ifølge Oudmayer føre til straff i form av latterliggjøring, ryktespredning, baksnakking og i verste fall utfrysning.

– Det tryggeste er derfor for mange å følge normen, altså det de opplever som de uskrevne reglene, eller rett og slett la være å legge ut noe særlig. Disse strenge, uskrevne reglene gjør at mange er livredde for å drite seg ut i sosiale medier og vi må huske at det ikke bare er negativt at de tenker seg godt om, og kanskje dropper det, sier hun.

Oudmayer sier disse uskrevne reglene også fører til at ungdom beveger seg over til andre sosiale medier som ikke oppleves like forpliktende og varige som Instagram og Facebook.

– Ofte føler de seg friere på Snapchat og Jodel. På Snapchat forsvinner bildet i løpet av noen sekunder, og der er det også andre regler som gjelder – der dokumenterer de alt de gjør. Om de er sinte, lei seg, syke eller usminka, så er terskelen for å vise det frem der langt lavere.

– Når det gjelder Jodel er det en app hvor man er helt anonym, og heller ikke selv vet hvem som responderer på bilder eller meldinger man legger ut.

Lett å bli dømt om man viser for mye hud

Programleder og journalist Martine Onstad (26) ved P5 Bergen, har blant annet jobbet med å lære barn om selvtillit i sosiale medier gjennom «YouTubeskolen».

Hun sier denne typen uskrevne regler varierer noe i forhold til alder.

– Når man er i slutten av tenårene og i begynnelsen av tyveårene skal man være veldig forsiktig med å tro at man «er» noe. Ungdommene ser opp til kjendiser som viser mye hud og de ønsker å gjøre det samme, men det er lett å bli dømt.

– Har du bare tre hundre følgere, er det ikke like greit å poste sexy selfier, sier hun.

En annen uskreven regel går på hvor ofte man skal oppdatere statusen sin på de forskjellige sosiale plattformene.

– Man bør helst ikke poste mer enn to bilder per dag, da blir det oppfattet som spam. Dessuten er det slik at hvis du legger ut tre bilder samtidig vet du at du ikke får masse likes på alle bildene, da er det bedre å fordele bildene utover flere dager, sier hun. Hun mener mange også er forsiktige med å oppdatere profilbildet sitt for ofte.

– Å oppdatere profilbildet annen hver måned blir sett på som ok. Før man oppdaterer profilbildet sitt spør man gjerne enn venn om bildet er godt nok og man kan fort bruke to timer på å ta en selfie. Ungdom er opptatt av at alt skal være perfekt og de er redde for å ikke få nok «likes», sier hun.

LES OGSÅ: Slik kan du avslutte et vennskap på Facebook uten at personen merker det

VIKTIG Å IKKE VÆRE FOR TILGJENGELIG: - Man bør helst vente minst ti minutter før man åpner en snap, sier Martine Onstad, som kjenner til mange uskrevne regler blant ungdom. Foto: Privat
VIKTIG Å IKKE VÆRE FOR TILGJENGELIG: - Man bør helst vente minst ti minutter før man åpner en snap, sier Martine Onstad, som kjenner til mange uskrevne regler blant ungdom. Foto: Privat Vis mer

Veldig «fy» å like gamle bilder

Når det gjelder kommentarer sier hun at det blir sett på som viktig å kommentere og like alt dine nærmeste venner legger ut.

– Man kommenterer på alt for å vise støtte. Gjerne ved å skrive «å så pen du er», selv om man ikke nødvendigvis mener det. Det å kommentere og «like» et foto er viktig for å få «likes» tilbake, sier hun. På snapchat skal en snap helst ikke vare for lenge.

– Vi bruker bare tre sekunder på å bestemme oss for om vi gidder å se på noe eller ikke, og vi har som regel ikke tålmodighet til å se noe som varer lengre enn ti sekunder, sier hun. – Tidligere var en snap mer tilfeldig, men nå har det blitt mer og mer likt Instagram ved at man er nøye på hva som legges ut, sier hun.

Et stor fy-fy er å «like» gamle bilder. – Det er helt krise fordi da viser du at du er veldig interessert eller at du forfølger personen.

– Du kan kanskje gjøre det på et gammelt bilde av en veldig god venninne, men det er en kjempemerkelig ting å gjøre på andre. Med mindre det er snakk om å klikke på gamle bilder av en fremmed person, da kan det bli sett på som flørting, sier hun.

Onstad sier det er spesielt mange uskrevne regler når det gjelder hvordan man skal opptre i forhold til det motsatte kjønn.

– For eksempel at man venter minst ti minutter før man svarer på en melding eller åpner en snap. Det er viktig å ikke være for tilgjengelig. En annen kjent «regel» er at du kan stole på en fyr hvis han har 200 følgere, men hvis han har over 1000 er han en playboy, smiler hun.

Onstad tror mange barn og unge kan oppleve konsekvensene av å gjøre noe feil i sosiale medier som veldig tøffe.

– Som ungdom blir du dømt uansett hva du gjør og sosiale medier gjør det enda verre. Det er én ting å gjøre noe feil i skolegården, mens sosiale medier følger deg hele dagen. Hvis man ikke er forsiktig med hva man legger ut og hvordan man opptrer i sosiale medier, kan det føre til mobbing, sier hun.

- Spør barna om hvordan de har hatt det på nettet i dag

Selv om det kan virke som om ungdom har full kontroll over hvordan de ikke skal «drite seg ut» i sosiale medier, mener Kristin Oudmayer at foreldre fortsatt har noe å lære dem.

– Ungdom trenger fortsatt gode samtalepartnere og fra tid til annen både råd og grenser når det gjelder det de gjør og det de opplever, sier hun.

– Men skal de ha tillit til oss som voksne, må vi sørge for å ha kunnskap om det vi snakker om. Det krever rett og slett at vi er på deres arenaer, setter oss inn hvordan ulike apper og nettsteder fungerer – ikke bare sikkerhetsmessig, men også når det gjelder hva som er positivt med dem. Dessverre opplever mange barn og unge råd, kjeft og grensesetting basert på foreldres frykt og mangel på kunnskap.

– På generelt grunnlag vil jeg si at det bør være like vanlig å spørre om hvordan de har hatt det på nettet i dag, som hvordan det var på skolen eller på trening.

– På samme måte som vi heier fra sidelinja på fotballbanen eller i tennishallen, må vi være tilstede og heie på og vise interesse for ungenes liv også i sosiale medier. For å lykkes med dette er det viktig at vi ikke tar snarveier gjennom overvåking av barna, men sørger for å skaffe oss den kunnskapen vi trenger for å kunne forstå, skape tillit, veilede og føle oss trygge.

LES OGSÅ: - Jeg levde det perfekte «Facebooklivet»

Til forsiden