ANTIBIOTIKA: Mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn er ofte helt unødvendig. Foto: NTB Scanpix
ANTIBIOTIKA: Mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn er ofte helt unødvendig. Foto: NTB Scanpix
Antibiotika

Unødvendig bruk av antibiotika har flere negative konsekvenser

Spesielt hos små barn.

Småbarn er storforbrukere av antibiotika, ifølge reseptregisteret. Det er dobbelt så mange barn fra null til fem år som får antibiotika sammenlignet med barn fra 6-12 år. Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig.

– Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger. De vanligste bivirkningene av antibiotika er kvalme, oppkast, diaré og utslett, men man kan også utvikle sjeldnere, mer alvorlige bivirkninger og livstruende allergisk sjokk hvis det viser seg at man er allergisk mot for eksempel antibiotika i penicillin familien, sier Jenny Ringnes.

Ringnes jobber som barnelege ved et barnesykehus i Seattle, USA. 

LES OGSÅ: Lege: - Vi har en tendens til å medisinere umodenhet

Overdreven antibiotikabruk skyldes ofte foreldrenes forventninger 

Barnehageårene er ofte preget av hyppige sykdomsepisoder med feber og rennende nese. Som regel skyldes dette luftveisinfeksjoner som er forårsaket av virus.

– De aller fleste forkjølelser og ørebetennelser skyldes virus. Antibiotika virker bare på infeksjoner som skyldes bakterier. Mange er ikke klar over dette, og tror at antibiotika virker på «alle slags infeksjoner», sier Ringes.

– Det kan være at man ikke har vært så bevisst på årsakene til infeksjonene, dette er noe vi har blitt mer opptatt av de siste årene, på grunn av den økte forekomsten av antibiotikaresistens, sier Per Kristian Knudsen.

Knudsen er overlege på infeksjonsposten på barnemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. 

– Hvorfor barn får antibiotika uten at det er nødvendig, er sannsynligvis grunnet mangel på kunnskap, både hos helsepersonell, men også generelt i befolkningen. Jeg tror at mange foreldre forventer at barnet skal få en behandling når de oppsøker lege, sier Knudsen.

Ringnes er enig i at det ligger en forventning hos foreldrene når de oppsøker lege. Det kan virke som at mange tror at en antibiotikakur er løsningen på alle slags sykdommer. 

– Legen kan da føle press til å behandle for eksempel feber og ørevondt med antibiotika hver gang selv om det ikke er nødvendig. For leger ligger derfor utfordringen i å bruke tid på å forklare hvorfor antibiotika ikke alltid er riktig. Det kan også være vanskelig å undersøke en lite samarbeidsvillig krabat, og noen ender derfor opp med å behandles med antibiotika basert på antakelser. 

LES OGSÅ: Har barnet mitt ADHD eller bare masse energi?

Det enkle er ofte det beste – ikke glem god håndhygiene!

Det er lite medikamenter som er effektive mot virusinfeksjoner – det vil gå over av seg selv. Et enkelt, forebyggende tiltak som faktisk fungerer mot spredning av infeksjoner, er god håndhygiene.

– Dette la vi spesielt merke til under svineinfluensaepidemien for noen år siden. Da var det mye mer fokus på hygiene i barnehager, noe som førte til at forekomsten av andre infeksjoner også gikk ned, sier Knudsen. 

Menneskekroppen består av minst like mange bakterier som kroppsceller. De fleste av disse normalflorabakteriene befinner seg i tarmen, og har viktige funksjoner knyttet til blant annet ernæring, stoffskifte og immunforsvar. 

– Overdreven antibiotikabruk kan ha flere uheldige konsekvenser, spesielt i barnealder, da det påvirker normalfloraen. 

Ved antibiotikabehandling endres nemlig sammensetningen av bakteriefloraen, slik at det blir flere av de «ugunstige» bakteriene. Dette kan være spesielt uheldig for småbarn, da de har en umoden bakterieflora som ikke er helt etablert i så ung alder, mener Knudsen.

– Det kan se ut til at antibiotikabehandling, særlig de første leveårene, kan føre til varige endringer i bakteriefloraen. Nyere forskning tyder på at dette kan ha betydning for utvikling av overvekt og forskjellige tarmsykdommer, i tillegg til å øke risikoen for andre tilstander som astma og allergi. 

Knudsen understreker at det fortsatt er mye vi ikke vet, dette er et relativt nytt forskningsområde hvor det stadig kommer ny kunnskap. 

Unødvendig antibiotikabruk hindrer normal bakterieflora og utvikling av immunsystemet, i tillegg til å øke risikoen for resistens hos bakteriene. 

– Når man får en reell alvorlig infeksjon er det økende fare for at vi snart ikke har medisiner igjen som hjelper. Det er heldigvis ikke et problem i Norge ennå, fordi vi har vært tilbakeholdne med bruk av antibiotika, men resistens er et økende problem, sier Ingvild Heier, barnelege ved Oslo Universitetssykehus og ved Volvat medisinske senter i Oslo.

LES OGSÅ: Det du faktisk bør vite om antibiotika

Hva kan man gjøre for bedre barnets tilstand?

Dersom junior sliter med en virusinfeksjon, skal det altså ikke gis medisiner – i de fleste tilfeller.

– Kroppens immunforsvar tar hånd om det. Man kan heller gi støttende behandling i form av å sørge for at barnet får i seg nok væske og gjerne også næring. Febernedsettende kan gis dersom det bedrer allmenntilstanden, og fører til at barnet drikker og spiser bedre.

Knudsen anbefaler ikke å gi febernedsettende bare på grunn av feberen, da feber i seg selv kan ha en gunstig effekt mot infeksjoner.

– Det er klart at noen infeksjoner er forårsaket av bakterier, og da er det nødvendig med antibiotika – dette skal vurderes av lege. Dersom barnet har feber og virker veldig redusert med nedsatt allmenntilstand, må man oppsøke lege. 

LES OGSÅ: - Jeg frykter at datteren min aldri skal bli frisk igjen

Hva gir grunn til å oppsøke lege?

Ifølge Ringnes er det lurt å oppsøke lege dersom feberen varer i mer enn fire dager, ved mistanke om dehydrering, feber med stiv nakke, utslett som blekner når man presser på det, hodepine som forverres eller ved lysskyhet. 

– Feber hos nyfødte skal man være spesielt påpasselig med, og jeg råder alle foreldre til å oppsøke lege uansett dersom barnet er under fire uker, for å utelukke en alvorlig infeksjon. 

– Se etter om barnet er våken, leker og er aktiv, i tillegg til å spise og få i seg væske. Om barnet er uinteressert i omgivelsene, og virker slapp og medtatt, bør man oppsøke en lege, sier Heier. 

Oppkast og diaré kan føre til dehydrering, spesielt hos små barn. Det er også mange som oppsøker lege på grunn av hoste.

– Det er som regel ikke farlig med hoste, selv om den kanskje høres fæl ut. Om pusten er anstrengt, og det virker som at barnet ikke får nok luft, må man få legehjelp. Men i de aller fleste tilfeller klarer barnet seg uten antibiotika. 

Til forsiden