SKOLESTART: Mange barn i Norge er bare fem år gamle når de begynner på skolen. FOTO: Sharomka/NTB Scanpix
SKOLESTART: Mange barn i Norge er bare fem år gamle når de begynner på skolen. FOTO: Sharomka/NTB Scanpix
Skolestart:

Utsette eller fremskynde skolestart?

Det å være født veldig tidlig eller seint på året, er i seg selv ikke god nok grunn til å få utsatt eller fremskyndet skolestarten.

Er barnet ditt født veldig seint på året og påfallende mye mindre moden enn sine jevnaldrende? Eller har du et barn som er særdeles tidlig ute i forhold til alderen når det gjelder lesing og skriving?

Mange foreldre lurer på om dette kan være gode grunner til at de bør få utsatt eller fremskyndet skolestarten.

Avdelingsdirektør Cathrine Børnes i Utdanningsdirektoratet forteller at foreldre i henhold til opplæringsloven faktisk har rett til å utsette skolestarten med ett år.

– Utgangspunktet er at barna starter i grunnskolen det kalenderåret de fyller 6 år. Men foreldrene har rett til å utsette skolestarten med ett år dersom en sakkyndig vurdering viser at det er tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i utviklingen sin til å starte i skolen. Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som skal sørge for sakkyndig vurdering i disse sakene, sier hun.

– Kommunen kan også la et barn begynne i grunnskolen det kalenderåret barnet fyller 5 år, forutsatt at barnet har fødselsdag i perioden 1. januar til 1. april. Men også her må kommunen sørge for sakkyndig vurdering før beslutningen treffes, sier hun.

LES OGSÅ: Noen barn blir skuffet første skoledag

Foreldre har stor medbestemmelsesrett

Walter Frøyen, avdelingsdirektør for spesialskoler og PPT i Oslo Kommune, forteller at foreldre som mener at barnet deres har behov for utsatt skolestart må søke via skolen de skal begynne på.

– Skolen henviser så til PPT som gjør en grundig vurdering av barnet, hvor vi ser på modenhet, språket og andre faktorer. Vi kommer med en anbefaling og så er det opp til skolens rektor som fatter det endelige vedtaket.

– Rektor følger som regel PPTs råd og vi tillegger foreldrenes stemme stor vekt. Det er særdeles sjelden foreldre som ønsker å få utsatt skolestart ikke får det. Det har noe med at foreldre som ønsker å få utsatt skolestart for barnet sitt, ikke ønsker det uten at det er grunnlag for det, sier han.

Et annet viktig moment i vurderingen er ifølge Frøyen å se på om barnet vil ha utbytte av et år ekstra i barnehagen eller ikke.

– Det må sannsynliggjøres om et år ekstra i barnehagen vil føre til at barnet er mer modent for skole neste år. Hvis barnet for eksempel er alvorlig psykisk utviklingshemmet, er det ikke sikkert det har det, sier han.

LES OGSÅ: Kan barnet mitt bytte klasse?

Vanlig med stor variasjon i modenhet

Det at barnet er født sent på året og kanskje er litt umotivert for å begynne på skolen, er ifølge Frøyen ikke god nok grunn til å utsette skolestart.

– Hvert barn får en grundig individuell vurdering som ikke tar hensyn til når på året barnet er født.

– Men det er helt vanlig at det er stor forskjell i modenhet på barn når de begynner på skolen, modenheten kan godt variere med halvannet år. Og mens noen kan lese og skrive, har andre knapt sett en bokstav.

– I utdanningsloven står det imidlertid klart og tydelig at alle barn har rett til å få tilpasset opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Det betyr at skolen må vise fleksibilitet og gi passende oppgaver, både til sterke og ikke fullt stå sterke elever. PPT er ofte inne og veileder skolen i forhold til hvordan de skal kunne møte barn med slike utfordringer, sier han.

Det å være eldre eller yngre enn medelevene kan få konsekvenser

Ifølge Frøyen mottar Oslo kommune flere søknader fra foreldre som ønsker å utsette skolestarten, enn fra foreldre som søker om å få den fremskutt. I skoleåret 2016/17 fikk 7 barn i Oslo anbefalt tidligere skolestart, mens 68 fikk den utsatt.

– Vi har alltid gode samtaler med foreldre som ønsker å endre tid for skolestart, og det er spesielt viktig når de ønsker at barnet skal begynne tidligere på skolen. Som forelder er dette et valg du tar for resten av barnets skoleliv og det at du er året eldre eller yngre enn medelevene kan få konsekvenser. Et barn kan for eksempel være veldig god til å lese og skrive, men mangle de samme sosiale ferdighetene som ett år eldre barn har.

– Dersom du er sosialt umoden vil du fort falle fra når de andre danner vennerelasjoner og du er mer opptatt av lek. Puberteten kan også være et stort problem når du er ett år yngre.

– Du kan heller ikke begynne et år for tidlig og bli en «skoletaper», det betyr at du må ligge godt an faglig selv om du er året yngre enn de du begynner med.

– Men har man mulighet til å få «hoppe over» et trinn senere, for eksempel ved å gå direkte fra tredje til femte klasse, dersom det viser seg at barnet er utrolig sterk faglig?

– Ja, det er en åpning i loven for at man kan gjøre det. Men det er uhyre sjelden, nettopp fordi skolen skal være så fleksibel med tilpasset opplæring at den skal kunne møte eleven på det nivået den er på.

LES OGSÅ: Din involvering betyr alt for barnets prestasjoner i skolen!

Alder ved skolestart har lite å si

Selv om enkelte hevder at det å være født tidlig på året bidrar til at barn får mer suksess, tyder andre studier på at alder ved skolestart ikke har så mye å si i det lange løp. Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole har ledet et forskerteam som har sett på hvordan et barns framtidsutsikter påvirkes av skolestartalder. De har blant annet sett på om det har noen effekt å utsette skolestart for barn som er født seint på året.

Mens tidligere studier har sammenlignet skoleresultater ved en gitt alder, er denne den første i sitt slag som har sett på hvordan forskjellene jevner seg ut på sikt. Konklusjonen deres ble at skolestartalder hverken hadde noe å si for barnas fremtidig lønn eller deres kognitive kapasitet som voksne.

– I korthet finner vi veldig liten forskjell på det å holde barna tilbake og det å følge skolestartregelen. Studier fra andre land med samme tilnærming finner heller ikke noe. Min tolkning er derfor at foreldre kan ta dette helt med ro og la barna starte som vanlig, sier Salvanes.

I enkelte land, blant annet i USA, velger man i større grad å utsette skolestart for gutter som er født seint på året. Salvanes forklarer at det skyldes at gutter i de senere fødselskull sliter mer på skolen enn jenter.

– Ideen er da at foreldrene tror på at skolealder er en mulig årsak til at gutter sliter og dermed holder dem tilbake fra skolestart. I Norge er det noe av dette, men faktisk er det også en del foreldre som ønsker å pusher barn til tidlig skolestart, sier han.

– Det er forøvrig også i Norge en voksende forskningsmessig interesse for å forstå hvorfor gutter sliter mer på skolen og lite tyder på at det har noe å gjøre med «feminiseringen» av skolen, men at det har mer å gjøre med familiebakgrunn – særlig for de svakest stilte.

LES OGSÅ: Slik blir barnet en språkvinner

Til forsiden