<b>NY TJENESTE GIR DEG OVERSIKT</b> Minevaksiner gir deg oversikt fra 1995. Foto: Shutterstock ©
<b>NY TJENESTE GIR DEG OVERSIKT</b> Minevaksiner gir deg oversikt fra 1995. Foto: Shutterstock ©

Vaksinasjon: Ny nettjeneste gir deg oversikt

Slik sjekker du om barna og du selv har fått vaksinene dere trenger.

Når det gjelder barna våre er de fleste foreldre og helsestasjoner flinke til å passe på at de får alle vaksiner det skal ha. 

Men hvordan står det til med deg selv? Fikk du vaksinene du trengte da du var barn, og er du fortsatt beskyttet?

Barnesykdommer: Disse bør du vite om

Spør dine foreldre

- Voksne som er usikker på om de har fått barnevaksinene, kan først se om de finner sine gamle vaksinasjonskort og høre med sine foreldre. Hvis man har fulgt vanlig barnevaksinasjonsprogram, er det sannsynlig at man har fått vaksinene, forteller overlege og spesialist i barnesykdommer, Margrethe Greve-Isdahl, ved Avdeling for vaksine i Folkehelseinstituttet.

Overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet. Foto: fhi.no
Overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet. Foto: fhi.no Vis mer

Sjekk på nett!

Det er også mulig å sjekke vaksinestatus på Helsenorges sider minevaksiner, hvor man logger seg inn med Bank ID. 

- Vaksinestatus på minevaksiner.no er komplett for dem som er født fra 1995, men kan også være registrert hos andre født før dette, forteller Greve-Isdahl.

Mammanett testet tjenesten og fikk via Bank ID raskt oversikt over egne vaksiner av nyere dato, og her får du også full oversikt over barnas vaksiner.

LES OGSÅ: Mytene om barnehelse du ikke skal tro på

FÅ RASKT OVERSIKT: På under et minutt fikk vi full oversikt over egne vaksiner av nyere dato, og barnas vaksiner. Foto: skjermdump minevaksiner
FÅ RASKT OVERSIKT: På under et minutt fikk vi full oversikt over egne vaksiner av nyere dato, og barnas vaksiner. Foto: skjermdump minevaksiner Vis mer


Kontakt fastlege hvis du er usikker

Greve-Isdahl sier at om man ikke har indikasjon på at man har fått en eller flere vaksiner og heller ikke har gjennomgått sykdommene, kan man kontakte fastlege for å få vaksine. 

- For eksempel kan MMR-vaksine kan bestilles av Folkehelseinstituttet kostnadsfritt, og selve vaksinen skal være gratis for de som vaksineres.

FASTLEGEN KAN GI VOKSNE VAKSINE: Er du usikker på om du skal vaksineres på nytt, spør fastlegen. Foto: Shutterstock ©
FASTLEGEN KAN GI VOKSNE VAKSINE: Er du usikker på om du skal vaksineres på nytt, spør fastlegen. Foto: Shutterstock © Vis mer


Denne vaksinen må oppdateres hvert tiende år

Noen vaksiner er det nødvendig å gjenta for full effekt.

- Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-pol) bør oppdateres hvert tiende år, sier Greve-Isdahl

Hun forteller at dette er en kombinasjonsvaksinen mot difteri bestående av inaktiverte (døde) komponenter, og immuniteten etter vaksinering som spedbarn og i barnealder avtar gradvis i voksen alder og bør derfor gjentas hvert tiende år.

Du blir ikke innkalt til helsestasjon eller lege som voksen for påfyll av disse vaksinene, her må du selv følge med og bestille vaksinen.

To vaksiner med MMR

Andre vaksiner trenger man bare ta en eller to ganger. Som for eksempel MMR-vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder

- Denne vaksinen inneholder levende, svekket virus av alle tre sykdommene. Levende, svekkede vaksiner gir svært bred immunitet mot sykdommene det vaksineres mot, og langvarig immunitet. Etter to doser MMR-vaksine har man sannsynligvis livslang beskyttelse – vi har i hvert fall ikke indikasjoner på at det er nødvendig med påfyllsdoser etter at meslingvaksinen har vært tilgjengelig i Norge siden 1969 og MMR-vaksinen siden 1983, påpeker Greve-Isdahl.

 


De som er født 1960 til 1969 har ikke fått MMR vaksinen

Ren meslingvaksine kom inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 (tilbud i 3 fylker i 1968 – men pga mangel på vaksiner var det ikke mulig å tilby alle før i 1969), da som én dose gitt ved 12-månedersalder. Fra 1983 ble det tilbud om MMR-vaksine i to doser. Første ved 15 måneders alder og andre ved 13-årsalder, senere er dose to flyttet til 11-års alder. 

- De som er født mellom 1960 og 1969 kan risikere å verken ha fått vaksine eller å ha hatt sykdommen fordi sykdomsforekomsten falt etter innføring av vaksinen og smitten spredte seg i mindre grad. De som er født før 1960 kan regne med at de har hatt meslinginfeksjon som barn, da studier viser at hos 99% av befolkningen født før dette, kan det påvises antistoffer som et tegn på at de har gjennomgått sykdom, forteller overlegen.

Til forsiden