Jeg hadde en noe enkel og helt grei fødsel, vil jeg si. Terminen var 09.03.04, men allerede kl.23.00 den 25.01.04 begynte ting å skje..
Vi hadde leid oss en dvd, jeg og noen venner. "Bruce allmighty" faktisk.. Så vi hadde kommet til der hvor Jim Carrey begynte å overta rollen til Gud da det plutselig begynte å renne.. Ingen andre merket noe, så jeg gikk bare stille til toalettet uten å si noe, da jeg selv ikke var helt klar over hva som skjedde. Det var jo 1,5 mnd igjen til termin, så det skulle da ikke være vannet som gikk..?!??
Jeg ble sittende på do leeenge, for det bare rant og rant. En av kompisene mine kom utenfor og spurte om det var noe galt, og
vips så var ambulansen på dør. Noe av det koseligste var at hun som kjørte ambulansen var en bekjent av meg, som selv hadde født sin sønn i uke 34. Så hun roet meg ned, og trøstet meg med at alt ville gå bra, helt sikkert.
Jeg kom på sykehuset ved midnatt, hadde ingen rier men 3 cm åpning.. De festet en reim rundt magen som målte fosterbevegelser, og fosteret hadde det bra. Det "verste" av alt var at det ble målt sterke rier, men jeg kjente ingen ting, selv om jeg ikke hadde fått bedøvelse eller noe!
Så fikk jeg noen sprøyter, bl.a ei lungemodnings-sprøyte som fosteret skulle ta til seg, ettersom jeg fødte såpass for tidlig.
Timene gikk, og riene kom og forsvant uten å plage meg, så jeg la meg like så godt for å sove litt. Kl.08.00 våknet jeg, og riene begynte å berøre meg. Så gikk det hele etter hvert så fort fram at det bare ble press-klipp-klipp-og sy, og klokken 10.37 mandag 26.01.04 var jeg blitt verdens stolteste mor:)
Min datter Dina var kommet til verden
44 cm lang, 2135 g og hodeomkrets 34 cm. Etter dette ble hun liggende i kuvøse to dager, og 3 uker på "varmeseng" på kuvøseposten. Jeg var så heldig med alle omstendigheter, alle sykepleierne og jordmødrene. Alt og alle gjorde det hele til en så herlig opplevelse at jeg gleder meg bare til neste gang også! :)
