Vannet gikk, men fødselen startet ikke

Publisert
Sist oppdatert

Fødselen min startet med at vannet gikk. Jeg våknet av at jeg måtte forferdelig tisse, men jeg rakk ikke frem til toalettet før det rant ut av meg. Jeg ante at dette nok var vannet som gikk, og ble sikker da jeg kom meg til toalettet og ikke fikk tisse i det hele tatt, men likevel rant det vann ut av meg. Jeg ringte KK og fikk beskjed om å komme inn samme ettermiddag for kontroll. Ingen visste om hodet var festet, men det var ikke så viktig lenger. Jeg skulle komme inn hvis riene kom hvert femte minutt. Men ingen rier meldte seg, så jeg var inne på sykehuset for kontroll om ettermiddagen og fikk beskjed om at jeg skulle legges inn neste morgen hvis ikke jeg hadde fått i gang fødselen naturlig innen den tid.Natten gikk med to – tre smårier, men ingenting som kunne kalles en fødsel. Jeg lå lysvåken store deler av den natten og ventet i spenning på det som skulle skje. Klokken 10 den 15. november ble jeg satt på modningskur. Etter en time startet riene og en fantastisk jordmor veiledet mannen min og meg i forskjellige stillinger jeg kunne stå i når riene kom.Etter seks timer var det vaktskifte, og jeg skulle undersøkes. Jeg var kjempespent på om det var noen fremgag. Dessverre var vi uheldige med jordmoren som nå tok seg av fødselen vår. Derfor ble det ingen undersøkelse før etter fire timer til. Hun konstaterte at det var ingen endring, og ville sette meg på enda en kur. Da ville riene mine komme oftere. Jeg hadde allerede ganske vonde rier hvert femte minutt, og så mørkt på denne muligheten. Det oppfattet kroppen min, som da satte i gang med sine egne rier. Klokken var da ca 20 om kvelden og riene hadde vart i snart tolv timer.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.