Jeg hadde UL termin 24.Februar, men min menstermin var 14 februar. Jeg var på kontroll hos jordmor Onsdag 4.Februar, alt sto bra til da. 2 kontroller før der hadde de funnet spor av eggehvite i urinen. Men denne gangen var alt flott.. Jeg tok meg en tur på kjøpesenteret for å få dagen til å gå litt fortere..
Da jeg kom hjem den dagen hadde samboeren min kommet hjem.. Vi spiste middag og satte oss ned foran tv'n.. Utpå kvelden tok jeg meg en kopp med te som varmet godt i kroppen. Vi fant ut at vi skulle gå å legge oss siden han skulle på jobb dagen etter. Da jeg skulle ut å stelle meg på badet merket jeg at slimproppen var gått, dette fortalte jeg til samboeren min. Men vi tenkte ikke mer på det siden det enda var nesten 3 uker til UL terminen. Men bare for å fleipe litt sa han til meg; "I morgen ligger vi vel her å svømmer".
Neste morgen, Torsdag 5. Februar våkna jeg ca 08.30 av det var noe som rant å det var vått i senga. Jeg vekka samboeren (Andreas) som forsatt sov, han trodde jeg bare fleipa med han. Han skulle på jobb klokka 12.00 den dagen.
Jeg reiste meg opp av senga og de forsatte å renne. Jeg ringte til sykehuset å fikk beskjed om å komme opp til undersøkelse.. Andreas ringte til jobb å fortalte at han ikke kom den dagen..
Vi reiste inn på sykehuset i 10 tiden. Der tok de CTG undersøkelse, men riene var ikke kommet i gang. Fikk beskjed om at vi måtte komme tilbake kl 07.00 neste morgen hvis ikke jeg fikk rier før. Skal ikke gå mer enn 24 timer etter vannavgang pga infeksjonsfare.
Jeg ble innlagt på sykehuset men fikk velge om jeg ville sove der eller reise hjem.
Jeg valgte å reise hjem. Der begynte riene et par timer etter at vi var kommet hjem. Jeg dusjet og spiste litt, men klokka 18.00 klarte jeg ikke å sitte lenger.
Vi reiste inn til sykehuset igjen. Jeg fikk komme inn på fødestua med en gang. Å der ble vi liggende hele kvelden og natta med rier. Andreas tilbrakte natta på fødesenga. Stakkars, på den harde 5 cm madrassen.
Morgenen etter (6.2) 09.00 etter ei natt uten søvn kom de med dryppet. De satte det i gang med stor styrke. Riene ble sterkere å sterkere. Jeg fikk lystgass, men den hjalp ikke. Jeg ble ør i hode å veldig kvalmen. Jeg ba om epidural, jeg skulle ha det hadde jeg bestemt meg for. Så den ble satt.
Etter ei stund begynte pressriene, di startet litt over 14.30. Klokka 15.25, kom Sander André til verden med navlestrenga en gang rundt
halsen. Han var 3580 gram og 49 cm lang.. Dette var den lykkeligste dagen i mitt liv.
Vi ble liggende på sykehuset i ei uke, Sander André hadde fått så mye gulsott at han måtte ligge i lys. Det var helt J* å se på. Jeg gråt mange tårer den uka. Stakkars lille gutten min ble lagt oppi en lyskasse med briller på. Det var ei tøff uke, 2 døgn i lys å masse tårer. Syns så synd på stakarsen så lå der.
Vi fikk reise hjem Fredag 13.februar, det var utrolig godt. For den uka på sykehuset var hard. Men vi måtte inn å ut av sykehuset i 2 uker for å ta nye prøver. Han hadde forsatt endel gulsot. Han var knall blå under hælene!
Nå er han blitt 4 1/2 mnd og en sterk gutt!! Han spiser masse å ruller fra rygg til mage hele tiden.. Nå holder han på å forsøke å krype. Ikke så lett nei...
