– Det er tøft å ønske seg et barn, men å ønske at man ikke bar på det, forteller Vibeke Nordhagen fra Hernes. 33-åringen har lidd av hyperemesis gravidarum i sine svangerskap. Her forteller hun sin historie til Mammanett.

– Mitt aller første svangerskap var da jeg var 19 år. Det var veldig lite planlagt, og absolutt ikke godt mottatt av min daværende samboer. Det endte med en provosert abort, og samlivsbrudd, men først etter å ha gjennomgått noen uker med ekstrem kvalme, mye oppkast og to sykehusinnleggelser. Jeg husker ikke i dag hvilken uke det startet, men det var tidlig, like etter positiv test. Jeg var kvalm helt til anestesi fikk meg til å sovne under inngrepet, og da jeg våknet var kvalmen helt borte. Magisk! Etter flere uker med ekstrem kvalme, var jeg overlykkelig over å være frisk. Selv om jeg nettopp hadde tatt en abort jeg egentlig ikke ville ta. Smellen kom senere. Men det er en helt annen historie.

LES OGSÅ: Dette er alvorlig svangerskapskvalme 

– Kastet opp alt 

I 2007 ble jeg gravid igjen, og denne gangen var det veldig planlagt og veldig velkomment. Halvannen måned etter å ha sluttet på p-pillene satt spiren. Kl 13.00 mandag 15.oktober lyste det positive krysset mot meg, og onsdag kl 10 kom kvalmen snikende. 45 timer etter at testen var positiv. En uke etter ble jeg sykmeldt 100%.