<strong>VEKTDYNER:</strong> Den ekstra tyngden skal bidra til økt søvnkvalitet og korte ned innsovningstiden. FOTO: NTB Scanpix
VEKTDYNER: Den ekstra tyngden skal bidra til økt søvnkvalitet og korte ned innsovningstiden. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vektdyner

Vektdyner - har de noen effekt?

Stadig flere sverger til såkalte vektdyner, men virker de egentlig og passer de for alle?

Publisert

Søvnvansker er et utstrakt problem blant den norske befolkningen. Undersøkelser viser at opptil 30 prosent av oss har perioder hvor vi sliter med å sovne eller hvor vi våkner flere ganger om natten.

På nettet finnes det mange gode tips til hvordan du kan takle søvnvansker, alt fra å ikke bruke mobilen i sengen til å innføre egne kveldsritualer.

De siste årene har det også kommet flere produkter som lover deg en god natts søvn. Et slikt hjelpemiddel er vektdyner, eller kuledyner som det også kalles. Dette er dyner fylt med små glassperler som gjør dem tyngre slik at de legger seg tettere inntil kroppen.

Den ekstra tyngden skal gi en omsluttende og trygg følelse, og bidra til at det er lettere å falle til ro. Produsentene reklamerer med at dynen ikke bare kan ha positive effekter på søvnen, den skal også kunne redusere stress og angst.

Ble tidligere ansett som utrygge

Vektdyner kan i dag kjøpes i de fleste interiørbutikker, men ble opprinnelig utviklet som et hjelpemiddel innen psykisk helsevern.

Trine Lise Bakken er fag- og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse ved Oslo Universitetssykehus. Hun forteller at vektdyner nylig har blitt gjenopptatt som et medisinsk behandlingshjelpemiddel ved sykehuset.

Etter en tragisk ulykke i Canada i 2009 hvor en gutt med autisme ble kvalt av en vektdyne, ble de utfaset fordi de ble ansett som utrygge. Den fulle historien avslører riktignok helt feil bruk av dynen. Gutten som skapte mye uro i klassen ble nemlig rullet inn i en vektdyne av en lærer og lagt på et rom uten tilsyn.

Bakken har stått i spissen for en ny vurdering av vektdynene som konkluderer med at de ved riktig bruk er trygge i behandling av pasienter med ulike psykiske lidelser.

– De fleste mennesker liker å bli omsluttet og dette har vi antagelig med oss fra vi ble født. Det at babyer skal ligge i sin egen seng fra fødselen er jo en moderne ting, før var man mye tettere på hverandre fysisk og hadde mer hudkontakt. Det å la seg omslutte har lenge vært et viktig element innen psykiske helsearbeid, for eksempel gjennom karbad eller det å bli holdt rundt.

– Men mens man lett kan måle effekten av en ny medisin, er det ikke like enkelt med vektdyner. Dette skyldes at andre faktorer spiller inn, for eksempel om pasienten har en trygg behandler. Vi har derfor per i dag ikke nok avanserte studier til å si hvor bra vektdyner fungerer, men de studiene som er gjort gir klare indikasjoner på at de kan ha god effekt på enkelte symptomgrupper, sier hun.

Brukes i behandling av ulike symptomer

Ved Oslo universitetssykehus klinikk for psykisk helse og avhengighet brukes vektdyner blant annet av barn og unge med kognitive funksjonshemminger som utviklingshemming, autisme og ADHD.

Vektdyne blir også brukt for å lindre søvnvansker, stress, angst og generell kroppslig uro.

– Forskningen viser at pasienter med slike symptomer kan ha god hjelp av vektdyner. Vi ser også en god effekt hos mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse, særlig hos barn med autisme. Inspirert av Danmark som er et foregangsland når det gjelder dette, starter det nå et prosjekt med bruk av vektdyner ved psykiatrisk akuttavdeling på Ullevål. Det blir spennende å se hvilke resultater dette vil gi, sier Bakken.

– Et interessant aspekt er at studier viser at eldre barn med autisme er veldig fornøyde med vektdynene. De oppgir at de sover bedre til tross for at de har på seg en søvnmonitor som viser at de egentlig ikke sover noe lenger enn før. Poenget er altså at den opplevde søvnkvaliteten er det sentrale for den mentale helsen.

<strong>FOR BARN:</strong> Vektdyner brukes også av barn og unge med kognitive funksjonshemminger som utviklingshemming, autisme og ADHD. FOTO: NTB scanpix
FOR BARN: Vektdyner brukes også av barn og unge med kognitive funksjonshemminger som utviklingshemming, autisme og ADHD. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Bør ikke gis til immobile

Bortsett fra at man kan bli litt for varm eller få hudutslett, har vektdyner ifølge Bakken så godt som ingen bivirkninger.

Hun anbefaler allikevel at folk setter seg inn i hvordan de skal brukes og understreker at de aldri bør gis til immobile, det vil si babyer eller andre som ikke selv ta av seg dynen.

– Hovedhensikten med dynen er å nedregulere stress, men det er ikke det samme som å ta en hodepinetablett og så vente en time på at den skal virke. Det kan ta lang tid å bli kvitt et høyt stressnivå og man får kanskje ikke effekt etter å ha brukt vektdynen bare en gang. Et annet viktig moment er at du må tilrettelegge omgivelsene for at det skal virke. Du kan ikke ta på deg en vektdyne og løpe rundt, du trenger ro.

Vektdynene du får kjøpt i butikken kan veie fra tre til 13 kilo, men ifølge Bakken er vektdynene det forskes på som regel rundt 13-15 kilo for voksne pasienter.

– Dette er en tyngde du kjenner og for noen kan det oppleves som litt ekkelt å ha noe så tungt på seg. Du må derfor kanskje trene ved å ha den på deg i ti minutter første dag og så litt mer dagen etter. Etter et par uker kan man ha den på seg når man skal legge seg.

Egne vektposer for babyer

I tillegg til vektdyner finnes det også egne tyngdeposer for babyer. Disse er laget på en måte som gjør at posen ikke kan sparkes av og slik at barnet ikke skal kunne krype ned i posen og få den over hodet.

Produsenten skriver på sine nettsider at tyngdeposer også hjelper babyen din med å bli liggende på ryggen og at de derfor kan forebygge krybbedød.

Ifølge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) finnes det imidlertid lite studier om bruk av vektdyner og tyngdeposer med tanke på krybbedød.

– Så vidt meg bekjent er det ingen studier som kan påvise verken at dette er farlig eller har en beskyttende effekt i forhold til krybbedød. Slik vi heller ikke har på for eksempel babynest, sier fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad.

– Og når vi ikke har tydelig studier er vi varsomme med å anbefale ting og har en heller mer føre var holdning: Vi anbefaler minst mulig i babysenga, det bør være luftig og godt, alt som kan bidra til økt fare for å få tildekket ansiktet, spesielt munn og nese, fraråder vi å bruke.

Fraråder vektdyner og tyngdeposer til babyer

Faren med denne typen dyner kan ifølge Kalstad være at barnet mot formodning kommer over i sideleie og ruller over på magen, da vil det være vanskelig for barnet å snu seg tilbake igjen nettopp på grunn av tyngden. Mageleie øker som kjent risikoen for krybbedød.

– Jeg tenker også at i den grad man kan venne barnet til å sove på rygg uten for mange hjelpemidler er det det vi optimalt vil råde til og da er det viktig å starte fra dag én med gode vaner hvis mulig!

– Våre råd bidrar til tryggeste mulig sovemiljø og for oss er det viktig at foreldre skal kunne gjøre gode og velinformerte valg. Så vårt råd er å unngå tyngdepose eller vektdyne, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer