BARNEFATTIGDOM: Sandmæl håper foreldre i større grad lærer barna sine forståelse for de som har lite. FOTO: Stig B. Fiksdal
BARNEFATTIGDOM: Sandmæl håper foreldre i større grad lærer barna sine forståelse for de som har lite. FOTO: Stig B. FiksdalVis mer

Barnefattigdom:

- Vi bodde på 16 kvm og en boks på verandaen var kjøleskap

Men Silje Sandmæl følte seg aldri fattig.

Barnefattigdom har vært økende i Norge siden begynnelsen av 2000-tallet og nye tall fra SSB viser at den bare fortsetter å øke. I 2016 tilhørte 10,3 prosent av alle barn en husholdning med vedvarende lav inntekt, mot 10 prosent året før. Dette tilsvarer 101 000 barn under 18 år.

I Norge, hvor den generelle levestandarden er høy, definerer vi ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fattigdom som mer enn fysisk overlevelse.

Barnefattigdom i Norge handler derfor ikke bare om å få dekket fysiologiske behov som mat og tak over hodet, det handler også om barnets mulighet for å delta sosialt på lik linje med sine jevnaldrende.

Men selv om man vokser opp i en familie med lav inntekt, behøver det ikke bety at man vokser opp i fattigdom. Situasjonen til hver lavinntektsfamilie vil variere, og være avhengig av hvilke bo- og leveutgifter de har.

Vanskeligere for barn å være fattig i dag

En som vet godt hvordan det er å vokse opp i en familie med dårlig råd, er Silje Sandmæl forbrukerøkonom i DNB og kjent fra tv-programmet «Luksusfellen».

Da hun var fire år gammel ble foreldrene hennes skilt og hun ble boende hos moren som de første årene hadde lav inntekt på grunn av skolegang. Sammen med moren bodde hun i en periode i en liten leilighet på bare 16 kvadratmeter. Etter dette flyttet de til Romsås der boligprisene på det tidspunktet var veldig gunstig.

Møblene kjøpte de på loppemarked eller arvet og den første vinteren brukte de en boks ute på verandaen som kjøleskap.

Men selv om familien hadde noen økonomisk vanskelige år, understreker Sandmæl at dette egentlig ikke var noe som preget oppveksten hennes i særlig stor grad.

– Selv om det selvfølgelig finnes mange fattige barn her i Norge, så tror jeg ofte at følelsen av å være fattig kommer når man sammenligner seg med andre. Noe det kan være lett å gjøre når man bor i et av verdens rikeste land. Til tross for at vi hadde få midler i en periode, sammenlignet vi oss ikke med andre og følte oss ikke fattige, sier hun.

– Jeg tror det er vanskeligere for barn å være fattig i dag fordi vi lever i en digital tid hvor alt blir mer synlig. Gjennom sosiale medier får du innblikk i hvordan «alle andre» har det, hvor de bor og hva de eier av materielle ting. I dag ser du ting som du tidligere ikke så uten at du dro hjem på besøk til folk.

– I dag blir mange mobbet fordi de ikke har det andre har og mange føler på kjøpepress. Her har også skolen en veldig viktig rolle og jeg blir provosert og lei meg over at skolen ikke har mer om privatøkonomi. Det kunne sørget for at færre havner i luksusfellen, mindre mobbing og større forståelse.

LES OGSÅ: - Det er stor forskjell på å velge å bli hjemme i ferien, og ikke ha mulighet til å reise på ferie

Betalte for sine egne ting som 13-åring

Hun tror imidlertid at det å være fattig i barndommen har satt sitt preg på det forholdet hun har til penger og økonomi i dag.

– Det har nok bodd en forbrukerøkonom i meg hele livet, smiler hun.

– Selv når farmor tok meg med i butikkene for å handle klær, så jeg etter salg. Jeg har alltid vært veldig opptatt av verdien av penger og å få mest mulig ut av det vi har hatt. Jeg begynte å jobbe som 13-åring og siden da betalte jeg for mine egne ting.

– Mange som går i butikken ser aldri på prislappen, men det begynte jeg å gjøre allerede som seksåring da moren min tok meg med i butikken for å vise meg hva jeg kunne få for hundre kroner. Jeg husker at jeg trodde jeg kunne få veldig mye og at jeg ble overrasket over at jeg fikk så lite.

Sandmæl mener det er viktig å tidlig lære barn økonomisk forståelse, uansett hvilken økonomisk situasjon man er i.

– Det handler om å skape større forståelse for de som har lite, men også at de som har lite får en forståelse for at andre har mye.

– Det er viktig å lære barn hva ting koster fordi de ser at andre i klassen har ting som de selvfølgelig også har lyst på. Vi må derfor sette prislapp på ting og lære dem våre verdier og hva vi vil prioritere. Vi må også lære barn forholdet mellom inntekter og utgifter, noe som er vanskelig for barn å forstå fordi de ser foreldrene gå på jobb men de vet ikke hva de tjener. Selv om de vet hva en iPhone koster, aner de ikke hvor mange arbeidstimer man må jobbe for å få råd til det.

Foreldre bør bli flinkere til å inkludere

Ifølge Bufdir deltar barn i familier med lav inntekt mindre i organiserte aktiviteter enn andre barn, noe som kan bidra til utenforskap og ensomhet.

Sandmæl forteller at hun har vært i dialog med mange som sier at de føler seg isolerte fordi de ikke får være med på aktiviteter eller barnebursdager som andre barn.

– Her mener jeg andre foreldre også har et ansvar. Dersom man vet at foreldrene til noen i klassen har lite penger, bør man oppfordre til å gi brukte ting i gave eller gi beskjed om at det er helt greit å komme uten bursdagsgave. Det vil gjøre at barn i familier med dårlig råd i større grad vil kunne delta.

– I mange kommuner er lag og organisasjoner behjelpelig med å gi rabatt på aktiviteter til familier som har dårlig råd. Jeg har også sett eksempler på at det har blitt arrangert spleiselag blant foreldre i et idrettslag, slik at alle barn skal få muligheten til å være med på cup.

– Man må ikke være redd for å si at man har det trangt økonomisk, men dessverre er dette fortsatt tabu. Omtrent alle jeg har møtt i Luksusfellen har ikke turt å snakke om de økonomiske problemene sine. Men når de først snakker høyt om det, møter de kun forståelse og folk som gjerne vil hjelpe. Vi ser jo stadig vekk eksempler på at vi bor i et land hvor folk løper til for å hjelpe hvis de kan, det er bare å strekke ut en hånd så er det mange som tar imot den.

LES OGSÅ: Gjør du noen av de fem vanligste pengetabbene?

Høy levestandard anses som vanlig

Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i likestillingsavdelingen hos Bufdir, er enig i at det å være fattig i Norge kanskje kan oppleves som vanskeligere i dag enn for 20-30 år siden.

Hun peker på at den generelle lønnsutviklingen har vært høy i Norge siden 2000-tallet og at det å ha en høy levestandard med overflod av både materielle ting, opplevelser og valgmuligheter anses som vanlig i Norge.

– Velstandsøkningen og økte ulikheter i samfunnet gjør at det i dag kan oppleves som ekstra vanskelig å være blant de som skiller seg ut fordi de ikke har det andre har eller ikke kan gjøre det andre gjør.

– Nettbaserte tjenester er viktige i barn og unges liv. Vi lever stadig mer på «utstilling», hvor klær, utstyr og ferieaktiviteter postes på sosiale medier og får «likes». Dette bidrar til å synliggjøre forskjeller, og kan være tungt for de som har lite. Sårbarheten til barn kan dermed forsterkes, sier hun.

Samtidig forteller hun at mange barn opplever internett som et fristed.

– Faktisk sier de fleste barn fra familier med lav sosioøkonomisk status at det er lettere å være seg selv på nett. Den digitale utviklingen utgjør derfor både en risiko, men også en viktig sosial arena for barn fra utsatte familier.

LES OGSÅ: «Bare fattige mennesker handler på Cubus»

- Vi bodde på 16 kvm og en boks på verandaen var kjøleskap

Fattigdom kan gi ulike utslag

Ifølge Bjørshol kan fattigdom gi ulike utslag for barnefamilier. For de aller mest utsatte kan selv de mest nødvendige ting som nye klær og ukentlige kjøtt- eller fiskemåltider være en utfordring.

– Vi ser at mange foreldre strekker seg langt for å prioritere barna. Men ulike fritidsaktiviteter og ferieopplevelser utgjør for noen så store kostnader at de ikke får det til. Det å ikke ha noe å fortelle når skolen begynner etter sommerferien, kan være veldig sårt. Og når foreldrene dine ikke kan betale for deltakelse i idrettslag eller korps, går man også glipp av muligheter for læring, mestringsfølelse, det å være del av et fellesskap.

– Fritidsarenaer er sentrale for barns utvikling av sosiale ferdigheter, bidrar til tilhørighet og forbereder barn på formelle arenaer senere i livet. Utenforskap i barndommen kan dermed få konsekvenser senere i livet.

Fattigdom er ifølge Bjørshol et komplekst fenomen. Da det ikke bare handler om dårlig råd, men også om sosiale og helsemessige utfordringer. Lavinntektsfamilier bor oftere trangt og i boliger med dårlig kvalitet.

– Det kan gjøre det vanskelig å gjøre lekser hjemme, eller å invitere venner hjem. Manglende kjennskap til ulike tilbud og tjenester, svake nettverk og manglende norskkunnskaper kan utgjøre ekstra barrierer for familiene og dermed barnas muligheter for deltakelse i samfunnet.

Noen foreldre kan også ha mindre ressurser til å følge opp barna på skole og fritid, blant annet på grunn av helsemessige årsaker eller bruk av rusmidler. Barn fra familier med lav sosioøkonomisk status gjør det statistisk sett dårligere på skolen enn andre barn, og færre fullfører videregående opplæring. Dermed er det også en risiko for at fattigdommen går i arv mellom generasjonene.

LES OGSÅ: - Jeg levde det perfekte «Facebooklivet»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: