Barn med briller

– Vi hadde ingen anelse om at jentene så dårlig

Tvillingene Tilja og Tiril var bare ni måneder gamle da de fikk sitt første brillepar.

FØRSTE DAG MED BRILLER: Den første tiden var det en stor utfordring å få jentene til å ha på seg brillene i mer enn noen sekunder av gangen. FOTO: Privat
FØRSTE DAG MED BRILLER: Den første tiden var det en stor utfordring å få jentene til å ha på seg brillene i mer enn noen sekunder av gangen. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– De første to ukene var mildt sagt som ei treningsøkt. Vi sprang mellom jentene, fant igjen brillene som ble revet av og slengt rundt omkring, pusset dem og satte dem på igjen utallige ganger, ler firebarnsmor Mette Angvik.

Den noe hektiske situasjonen som hun beskriver oppstod da tvillingdøtrene Tilja og Tiril skulle venne seg til å bruke briller.

Jentene, som nå er snart ett år, var nemlig bare ni måneder gamle da de fikk sine første brillepar.

Ville bare rive av seg brillene

Den største utfordringen har ifølge Mette vært å få jentene til å ha på seg brillene i mer enn noen få sekunder av gangen.

Fordi det ikke finnes briller beregnet på så små barnehoder, ble det i starten satt på ekstra «plastikkarmer» på brillestengene. Disse skulle få brillene til å sitte godt bak ørene, men jentene klarte å dra dem av og putte dem i munnen.

De har derfor nå i stedet fått justerbare brillesnorer som festes i endene av brillestengene, slik at de kan strammes bak hodet.

– Disse snorene er til både hjelp og besvær. Brillene sitter fint, men jentene river gjerne i hverandres snorer, noe som gjør at brillene sitter stramt og blir ubehagelig å ha på. Tilja fikk også litt merker av brillene sine, så vi dro tilbake til optikeren for å bytte innfatninger til noen som passet henne bedre, forteller Mette.

– Å holde brilleglassene rene er også en utfordring. De vaskes mange ganger daglig, etter hvert måltid, ved hver dupp og når jentene legger seg for kvelden. De rives fortsatt av flere ganger daglig og om vi er på trilletur kan det gå sport i å kaste brillene ut av vognen, smiler hun.

BRILLESNORER: Jentene har nå fått brillesnorer som skal holde brillene på plass, men disse er det også veldig fristende å smake på... FOTO: Privat
BRILLESNORER: Jentene har nå fått brillesnorer som skal holde brillene på plass, men disse er det også veldig fristende å smake på... FOTO: Privat Vis mer
EKSTRA PLASTIKKARMER: Fordi det ikke eksisterer briller for så små barn, måtte de tilpasses med ekstra plastikkarmer. Disse var imidlertid litt for lette å få av for jentene, som puttet dem i munnen. FOTO: Privat
EKSTRA PLASTIKKARMER: Fordi det ikke eksisterer briller for så små barn, måtte de tilpasses med ekstra plastikkarmer. Disse var imidlertid litt for lette å få av for jentene, som puttet dem i munnen. FOTO: Privat Vis mer

Overrasket over synsvanskene

At døtrene hadde utfordringer med synet, ble oppdaget da helsestasjonslegen på seksmåneders-kontrollen la merke til at jentene skjelte. Hun henviste dem videre til øyelege og her ble det slått fast at de også var langsynte med + 7,5 og + 6,5 i styrke.

– Vi ble veldig overrasket. Mine første tanker var nok at dette blir utfordrende. Jeg tenkte også på hvordan det kom til å bli for jentene i barnehagen og på barneskolen med briller, sier Mette.

Den gode nyheten er at jentenes synsvansker kan bedre seg med årene og de blir fulgt jevnlig opp med undersøkelser hos øyelege. Ni måneder gamle har de sluttet å skjele, men de er fortsatt langsynte.

Ifølge Store medisinske leksikon kan langsynthet hos barn være en årsak til såkalt innoverskjeling (konvergent skjeling), det vil si at begge øynene peker innover. Hos disse barna kan skjelingen ofte rettes opp helt eller delvis ved hjelp av briller.

Mette forteller at også den motoriske utviklingen har gått raskere etter at de begynte med briller.

– Jeg er usikker på om dette kun er tilfeldigheter eller om det er på grunn av brillene, men innen en uke etter at de fikk brillene reiste de seg opp og gikk ved siden av stuebordet. Jentene ble også litt ekstra redde folk den første perioden med briller. De måtte på en måte bli kjent på ny med mange, men dette har heldigvis gått seg fort til, sier hun.

MED BRILLENE PÅ SKAKKE: Det er ikke alltid like lett å få aktive smårollinger til å beholde brillene på. FOTO: Privat
MED BRILLENE PÅ SKAKKE: Det er ikke alltid like lett å få aktive smårollinger til å beholde brillene på. FOTO: Privat Vis mer

Kan fange opp synsproblemer hos nyfødte

Kristine Valentina Øvergaard er konstituert overlege ved Øyeavdelingen i Sykehuset Innlandet, Elverum. Hun jobber mye med barn og skjeleproblematikk, og forteller at man kan oppdage synsproblemer allerede hos nyfødte.

– Alle spedbarn blir undersøkt av barnelege i løpet av de første levedøgn. På denne undersøkelsen har man mulighet til å fange opp de første tegn på øyesykdom eller medfødte forandringer. Det er heldigvis ganske sjeldent. For tidlig fødte blir ofte undersøkt av øyelege, da de har noe større sannsynlighet for problemer med øynene, sier hun.

Frem til fire-seks måneders alder er det ikke uvanlig at man kan observere skjeling hos barn. Dette blir ofte gradvis bedre etter hvert som øynene utvikler seg og barnet klarer å kontrollere øyemusklene.

Dersom barnet fortsatt skjeler ved seksmåneders-kontrollen er det vanlig at legen på helsestasjonen henviser barnet til en øyelege.

– Det utføres så synstest på helsestasjonen idet barnet er fire år. Det er mange barn som blir henvist til øyelege på dette tidspunktet med spørsmål om nedsatt syn eller skjeling. Hvis andre i familien har hatt synsproblemer fra tidlig alder bør man også forhøre seg med fastlegen eller helsestasjonen, råder hun.

Tegn foreldre bør være oppmerksomme på

Det er ifølge Øvergaard veldig viktig å oppdage synsproblemer tidlig, for å sikre best mulig utvikling av synet.

Tegn foreldre bør være oppmerksomme på er redusert blikk-kontakt, svak rød refleks, uttalt tårerenning, rytmiske øyebevegelser (nystagmus), vedvarende rødt øye og lysskyhet.

– Med rød refleks mener man at pupillen til barnet, det svarte midt i øyet, blir rødt når man lyser på det. Et godt eksempel er når man tar bilder av barn med blitz. Hvis denne rødfargen er svak, eller hvis man aldri får røde øyne på bilder, er det lurt å kontakte fastlegen eller helsestasjonen, forklarer hun.

Rytmiske øyebevegelser kalles nystagmus på fagspråket. Når barn og voksne låser blikket sitt eller fokuserer på en gjenstand, vil øyet stå stille uten bevegelse. Hvis det kommer små vannrette eller loddrette bevegelser i rytme, kaller vi det nystagmus. Det vil for eksempel si at hvis barnet ser til siden, og øyet ikke står stille men beveger seg frem og tilbake i ytterkanten, kan det være rytmiske øyebevegelser. Da er det viktig at fastlegen eller helsestasjon kontaktes.

Kan feiltolkes som skjeling

Skjeling er som nevnt ikke uvanlig hos spedbarn og ofte noe som forsvinner av seg selv i løpet av det første halvåret.

Hos noen barn kan man også se en hudfold som ligger inn mot indre øyevinkel, som gjør at man kan få inntrykk av skjeling, selv om dette ikke er tilstede.

– Mange spebarn kan også ha puss eller verk som kommer fra tårepunktet. Dette er fordi tårekanalene ikke har åpnet seg ennå hos mange. Mange tror at dette er et tegn på bakteriell infeksjon, noe som ikke trenger å stemme, sier Øvergaard.

– Er barnet i god allmenntilstand og slimhinnene på øyet har normal farge, er det sjelden behov for antibiotika. Hos de aller fleste vil tåregangene åpnes opp av seg selv etter hvert.

Slik utvikler synet seg det første leveåret:

Fra 4. uke:

  • Barnet skvetter når gjenstander dukker plutselig opp
  • Barnet myser ved blending
  • Pupillene reagerer på lys, de blir små.
  • I løpet av de første tre-seks leveukene vil barnet normalt gi tydelig blikk-kontakt og smile tilbake. Dette er en viktig milepæl, og ved seksukers-kontrollen på helsestasjonen vil legen alltid spørre etter dette.

3.-4. måned:

  • Begge øyne fokuserer og følger et objekt
  • Barnet kan smile til deg 6.- 8. måned:
  • Barnet holder hodet beint når det fokuserer noe
  • Barnet reagerer motvillig når et øye tildekkes, reaksjonen er likt for begge øyne
  • Barnet griper målrettet etter små gjenstander

10.-12. måned:

  • Barnet tiltrekkes av fargerike gjenstander
  • En får inntrykk av at barnet også i gjenkjenner gjenstander i dårlig belysning (skumring)

Kilde: Norske Ortoptisters forening

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer