– Vi velger bort egne barn for fosterbarn

- Familie handler om kjærlighet, ikke biologi, sier det unge paret.

ØNSKER Å HJELPE:  – Jeg har alltid hatt et spesielt engasjement for vanskeligstilte barn, sier den nybakte fostermammaen. Foto: Shutterstock © Personene på bildet er ikke identisk med personene i saken.
ØNSKER Å HJELPE: – Jeg har alltid hatt et spesielt engasjement for vanskeligstilte barn, sier den nybakte fostermammaen. Foto: Shutterstock © Personene på bildet er ikke identisk med personene i saken. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva får et ungt par i midten av tyveårene til å velge å bli fosterforeldre fremfor å få egne barn?

Vi har snakket med «Kristine» som for en uke siden ble fostermamma til et ett år gammelt barn.

Av hensyn til barnet, ønsker hun å være anonym.

LES OGSÅ: Mange barn sliter nå

Skjønner at noen reagerer

«Kristine» sier hun har forståelse for at enkelte vil reagere med undring på valget om å ikke få egne barn.

– Spesielt fordi man gjerne «ser seg selv» i barna, sier hun.

– Men jeg er sikker på at våre barn kommer til å ligne på oss uansett; vi kommer til å ha mange felles interesser, internhumor, lik mimikk, samme sosiolekt og en unik familiehistorie som er bare vår, sier hun.

Alltid ønsket å adoptere

Ønsket om å adoptere et barn kom allerede da hun var helt ung og hun har alltid hatt et spesielt engasjement for vanskeligstilte barn.

– Jeg har alltid vært opptatt av at familie først og fremst handler om kjærlighet, ikke om biologi, forklarer hun. – Jeg unner alle barn like muligheter i livet, og et skritt på veien er å gi alle barn et trygt hjem.

Da hun og samboeren opplevde at vennene rundt dem begynte å stifte familie, ble de imidlertid usikre på om de ønsket å stå i en lang adopsjonskø. – Vi tenkte at vi kanskje allikevel skulle få vårt eget barn og i en periode var vi innstilt på nettopp det, forteller hun.

ØNSKER IKKE EGNE BARN: Hvorfor få egne når det finnes så mange barn som ikke har det godt, spør det unge paret. Foto: Shutterstock © Personene på bildet er ikke identisk med personene i saken.
ØNSKER IKKE EGNE BARN: Hvorfor få egne når det finnes så mange barn som ikke har det godt, spør det unge paret. Foto: Shutterstock © Personene på bildet er ikke identisk med personene i saken. Vis mer

Valgte å bli fosterforeldre

Alt forandret seg da paret kom over BUF-etat sine fosterhjemssider på nettet, hvor det legges ut korte beskrivelser av barn som mangler et hjem.

– Når en leser slike beskrivelser kan man ikke annet enn å få vondt i hjertet. Vi bestemte oss fort; hvorfor i all verden skal vi få egne, når det finnes så mange barn i verdens rikeste land, som ikke har det godt?

– Disse barna mangler foreldre, og vi som ønsker oss barn burde jo være de som tar vare på dem!

Flau over å ikke være ufrivillig barnløse

Kun få dager etter etterpå, tok paret kontakt med fosterhjemstjenesten og var startet prosessen for å bli fosterfamilie. Det første de måtte gjøre, var å delta på PRIDE-kurs.

– På første kurs følte vi oss litt annerledes. De fleste på kurset var mye eldre enn oss og godt etablerte voksne.

- Alle utenom oss var også ufrivillig barnløse. En stund følte jeg meg nesten flau når jeg sa at vi hadde valgt dette og at fosterbarn ikke var en «siste utvei» for oss, sier hun.

Positiv opplevelse

Til tross for at det å bli godkjent som fosterforeldre innebærer en lang og til tider slitsom prosess, synes paret at det har vært en positiv opplevelse.

– Ikke bare har vi fått en bedre forståelse av hva det vil si å være fosterhjem, hvilke behov barna kan ha og hva som kreves av oss. Vi ble også kjent med andre flotte mennesker som skal bli fosterforeldre, akkurat som oss. Ikke minst ble vi bedre kjent med oss selv, og vi fikk ny innsikt i våre styrker og svakheter som par, forteller «Kristine».

LES OGSÅ: Valget var enkelt, men prosessen var tøff

Endelig en familie

Det er nå bare en liten uke siden de ble fosterforeldre til en ettåring, og de gleder seg veldig til å feire sin første jul sammen. Før dette har de gjennomgått en tre uker lang overføringsperiode, hvor de var på besøk i beredskapshjemmet og barnet var på besøk hos dem.

– Det beste vi har opplevd så langt var nok første gangen den lille skatten vår søkte til oss for å få trøst. De små armene som strakk seg mot meg og den lille stemmen som ropte på «baba».

- Det føltes fantastisk å være den som det lite mennesket valgte å stole på, den som den lille visste at var der. Og det er fantastisk å tenke på at den følelsen bare kommer til å bli sterkere og sterkere med tiden. Vi er en liten familie nå, sier «Kristine».

LES OGSÅ: Ingrid (14) skulle adoptere bort sønnen. Så angret hun.

GLEDE: Prosessen har vært slitsom, men verdt det, sier «Kristine». Foto: Shutterstock © Personene på bildet er ikke identisk med personene i saken.
GLEDE: Prosessen har vært slitsom, men verdt det, sier «Kristine». Foto: Shutterstock © Personene på bildet er ikke identisk med personene i saken. Vis mer

Til tider tøft

Selv om gleden over å ha fått barnet i hus er stor, legger hun ikke skjul på at det å være fosterforeldre også har sine utfordringer.

– Det er tøft å se at en vi allerede er så glad i har det vondt. Vi har blitt godt forberedt på at søvn og måltider kan bli utfordrende fordi barnet er stresset, men det skjærer like fullt i hjertet når skatten ikke får sove, gråter og er forvirret, sier hun.

– Likevel ser vi hver eneste dag at barnet faller mer og mer til ro. Vi gleder oss over utviklingen og ser de små fremskrittene hver dag. Det tror jeg er veldig viktig når man får et fosterbarn inn i familien, legger hun til.

Gjør det gjerne igjen

Hun er ikke i tvil om at det å bli fosterforeldre er den beste avgjørelsen de noen gang har tatt.

– Jeg er helt sikker på at den kjærligheten jeg føler kan sidestilles med en mors kjærlighet, og jeg er helt sikker på at om nurket noen gang skal ha en lillebror eller lillesøster, så tar vi kontakt med fosterhjemstjenesten igjen, sier hun.

Les mer om familiens erfaringer på bloggen Fostermamma.

Ønsker du å bli fosterforelder?

For å bli fosterforelder, kan du ta kontakt med kommunen du bor i eller Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, BUF-etat.

I tillegg til å ha interesse og overskudd til å gi et barn et trygt hjem, må du ha god vandel, god helse og en stabil livssituasjon. Alle må i tillegg gjennomgå et PRIDE-kurs, hvor man blir forberedt på de utfordringene man vil stå ovenfor i rollen som fosterforelder.

Les mer på BUF-etats sine sider om fosterhjem.

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer