Vil du ha minst to barn? Da bør du starte før du fyller 27!

Ny studie gir klar anbefaling

STOR ELLER LITEN FAMILIE? Ifølge denne fruktbarhetsstudien kan det være lurt å starte planleggingen tidlig. Foto: NTB Scanpix
STOR ELLER LITEN FAMILIE? Ifølge denne fruktbarhetsstudien kan det være lurt å starte planleggingen tidlig. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Har du alltid ønsket deg to barn? Da bør du ifølge en nederlandsk studie fra 2015 starte «produksjonen» før du fyller 27 år – dersom du ønsker å få barn uten hjelp av IVF (prøverørsbehandling).

Studiens hovedformål var å finne ut når kvinner burde starte med å prøve å få barn hvis hun ønsker seg ett, to eller tre barn. 

I undersøkelsen brukte forskerne en modell som ved hjelp av data om kvinners fruktbarhet, kunne simulere hvor stor sjanse de hadde til å bli gravide i forhold til når de startet. 

Resultatet viste at dersom man ønsket å få tre barn uten hjelp av IVF, burde man starte før kvinnen var 23 år gammel.

Dersom man ønsket seg to barn uten IVF, burde man starte før man var 27 år og før 32 år dersom man bare ønsket seg ett barn. 

Var man imidlertid åpen for å bruke IVF, kunne man starte noe senere. For å ha en 90% sjanse til å få ett barn, kunne man da starte når kvinnen var 35 år eller yngre. For to barn var den seneste alderen 31 år og for tre barn 28 år.

HJELPER UFRIVILLIG BARNLØSE: Unge voksne bør bli mer bevisste på når de starter å få barn, mener Hans Ivar Hanevik, overlege ved Sykehuset Telemark. Foto: Sykehuset Telemark
HJELPER UFRIVILLIG BARNLØSE: Unge voksne bør bli mer bevisste på når de starter å få barn, mener Hans Ivar Hanevik, overlege ved Sykehuset Telemark. Foto: Sykehuset Telemark Vis mer

Stemmer bra med norske forhold

Disse tallene kan kanskje virke skremmende lave for noen, men Hans Ivar Hanevik hos Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark HF mener tallene kan ha overføringsverdi til norske forhold.

– Tallene som forfatterne har brukt når de har lagd modellen, ligner på tall vi kjenner fra Norge når det gjelder generell fruktbarhet i befolkningen, suksessraten for IVF og så videre. 

– Forskerne har også testet ut hva som skjer med modellen når bakgrunnstallene endres. Det kan jo for eksempel hende at sjansene for å lykkes med IVF vil bli bedre i fremtiden, hvis vi blir bedre i det vi gjør. Da vil nok detaljer i bildet endres, men hovedfunnene står igjen som robuste – nemlig at jo sikrere man vil være på å oppnå sin ønskefamilie, jo tidligere bør man begynne.

LES OGSÅ: Norske kvinner venter stadig lengre før de får barn

Unge voksne bør bli mer bevisste 

Hanevik mener dette er noe unge voksne bør være mer bevisste på. – Ja i høyeste grad! Jeg har hver dag par på kontoret mitt som har begynt å tenke på dette for seint. Det er en dyp frustrasjon og en vanskelig situasjon de er i når de innser at prøverør ikke alltid kan hjelpe alle med å oppnå ønskefamilien. 

– Det er dessverre en utbredt misforståelse at IVF alltids kan ordne opp i slikt og at kvinner uansett kan få de barna de vil. Det syns jeg denne studien klart viser at ikke er tilfelle. 

Tenker ikke på fruktbarheten

Forsker og sosiolog Eirin Pedersen ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier at det ofte er andre faktorer enn fruktbarhet som er avgjørende for når man ønsker å stifte familie

– Unge menneskers tanker om å få barn i dag henger sammen med andre samfunnsmessige strukturer, som utdanning, arbeidsliv og sosiale normer for når man burde få barn.

– Denne typen modeller klarer nok ikke å fange opp kompleksiteten i den samfunnsmessige konteksten fruktbarhet inngår i, sier hun.

I sin doktoravhandling intervjuet hun 90 kvinner og menn i alderen 25 til 35 år, for å se på hva som var viktig for dem i valget om å få barn.

Her kom det frem at betydningsfulle livshendelser som det å være ferdig med utdannelsen eller at man var i et stabilt forhold, var viktigst.

LES OGSÅ: Slik vet du om du er klar for barn eller ikke

INGEN GRUNN TIL Å KRISEMAKSIMERE: Forsker og sosiolog Eirin Pedersen mener de norske fruktbarhetstallene ikke viser hele sannheten. Foto: Privat
INGEN GRUNN TIL Å KRISEMAKSIMERE: Forsker og sosiolog Eirin Pedersen mener de norske fruktbarhetstallene ikke viser hele sannheten. Foto: Privat Vis mer

Ingen grunn til å krisemaksimere

Nye tall fra SSB viser at fruktbarhetstallene i Norge er lavere enn på 30 år. Men ifølge Pedersen er det ingen grunn for kvinner å krisemaksimere situasjonen, selv om man ønsker seg to barn og ikke har fått sitt første barn innen de er 27 år.

– De store gruppene med barnløse i dag er menn med lav utdannelse. Det er et samfunnsproblem at menns fruktbarhet er truet, mens veldig mange kvinner får barn alene.

– De aller fleste kvinner vil klare å «hente inn» igjen fruktbarheten og få to barn før det er for seint, sier hun.

LES OGSÅ: 8 vanlige grunner til at dere ikke blir gravide

Mener fruktbarhetstallene gir et skjevt bilde

Det at antallet fødsler går ned enkelte år, mener hun ikke betyr at fruktbarheten synker. Hun mener tvert imot at fruktbarheten i Norge er ganske høy. 

– Det vanlige målet for fruktbarhet er antall barn per kvinne. Hvor mange barn en kvinne får, kan ikke måles før hun har avsluttet sin fruktbarhetskarriere. De fleste kvinner i Norge får cirka to barn og antallet har vært ganske stabilt siden 1960-tallet. I 1983 ble det født et rekordlavt antall barn i Norge, og i Sverige har man sett svingninger på 90-tallet når økonomien gikk dårlig.

– Men selv om det ble født færre barn i 1983, betyr ikke det at kvinner fikk drastisk lavere antall barn, men at de hentet inn de fødslene ved en senere anledning. 

– Når jeg sier at fruktbarheten i Norge er høy, handler det om to ting. For det første, at folk som regel får de barna de ønsker å få, og for det andre fordi fruktbarhetsnivået ligger veldig mye høyere land det er naturlig å sammenligne seg med, forklarer hun.

Ønsker seg to barn for barnas skyld

Pedersens inntrykk er at de fleste unge voksne hun snakket med i forbindelse med sin doktoravhandling, planla lite rundt det økonomiske før de fikk sitt første barn.

– Det norske systemet fungerer så tilfredsstillende at folk ikke tenker at de trenger å vite noe om det før de får barn, sier hun.

Også når det gjaldt antall barn, var det andre ting som veide tyngre. – Det viktigste var at de ønsket seg flere barn fordi de ikke ville at barnet skulle bli enebarn. Det å få to barn handlet ofte om at de kan være en støtte for hverandre, sier hun.

Vurderer nummer tre ut i fra økonomien

Først når det blir spørsmål om barn nummer tre, tror hun det økonomiske begynner å bli en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget.

– I USA snakker man om det tredje barnet som «the Porsche option» fordi dersom man får det tredje barnet så kan pappa aldri få seg en Porsche, sier Pedersen med et smil.

– Det er ikke helt sånn i Norge, men også her er det dyrt å ha tre barn. Man skal gjerne ha seg større hus, større bil og så videre. Men for de fleste vi intervjuet handlet det mest om at de opplevde at de hadde omsorgsmessig og emosjonell kapasitet til det tredje barnet. Mange har kanskje lyst på tre barn, men det kommer til et punkt hvor de føler at egne krav til godt foreldreskap gjør at de ikke ønsker flere barn.

LES OGSÅ: Sykdommen gjorde det vanskelig for Christina å bli gravid 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer