Matpriser og rente skal nok opp, sier Lene Drange, og spår en hard økonomisk start på 2023. Vi har grillet programlederen for de mest effektive sparetipsene, sparetabbene du bør unngå og — trikset for deg som vil tjene de virkelig store pengene.

1.Hvis man skal gjøre ett økonomisk grep i 2023, hvilket bør det være?

—Sjekk skattekortet innen 28/2/23! Det er dumt å betale for mye skatt. Skatteetaten er ikke sparegris, i hvert fall ikke en lønnsom en. Ellers, ta en halvtårssjekk av egen økonomi—da lover jeg deg at du sover bedre om natten. Psst! Halvtårsjekken finner du nesten nederst i saken!

2.Hvor mye av månedsinntekten bør man spare for å imponere deg?

—Det er mange som ser på nedbetaling av gjeld som sparing, da er det avdragene du betaler på lånet, ikke rentene. Men utover det i faste sparetrekk er det fint å spare mellom 5-10% av det du får utbetalt.

3.Mange av oss har økonomiske nyttårsforsetter– hvilke bør vi ha? Hvilke bør vi unngå?

—Det er viktig at de er konkrete og oppnåelige. Skal du bygge økonomisk selvtillit er det å sette 1000 kroner for eksempel i fond hver måned et fint mål. Det er både målbart og overkommelig for de fleste. Økonomi er et langt prosjekt, så dette målet kan være et steg på veien til en buffer.

—Hvor legger du listen for en solid buffer?

— 100.000 kroner er drømmen for mange som ønsker en trygg og solid økonomi, som kan være lurt skulle noe skje.

Pssst! Nysgjerrig på flere sparetips? Eller bare å ha mer å rutte med? Sjekk ut Lenes (geniale!) økonomipodcast På Øre(t), da vel!

4.Mange sprekker. Hvor sprekker vi vanligvis og hvordan kan vi unngå dette?

— En av hovedgrunnene til at man ikke klarte å overholde målene i 2022, var en vanskelig privatøkonomi. Den kjente vi alle på med økte priser på mat, strøm, boliglån osv. Sett derfor et realistisk mål, og stå i det.

5. Hva er ditt aller beste sparetips og hvorfor?

—Ikke betal (for mye) for noe (du ikke bruker)! Dette gjelder for eksempel MB på mobilabonnement, mat du kaster eller høyere renter på lån.

6. For de som ikke får til å spare. Hva er ditt enkleste og beste tips?

—Sett opp et fast sparetrekk den dagen du får lønn og «skjul» det for deg selv. Enkelt, gammelt og genialt triks.

Snakker vi den smarteste du kan høre på om dagen? Hør Lenes spennende og nyttige (!) økonomipodcast her.

7. Hvor mye penger er det mulig for gjennomsnittsnordmannen å spare på mat og strøm? Med realistiske grep, selvfølgelig.

—Dette kommer an på, men for gjennomsnittsperson tror jeg det er mulig å spare 1.000-2.000 kroner per person på mat hver måned og 500 – 1.000 kr på strøm, men dette er selvsagt avhengig av boligtype.

8. Hvordan sparer man de STORE pengene?

—Det vi bruker mest penger på er bolig, lån, leie, strøm, forsikring og mat. Derfor er det viktig å ikke betale for mye— vi kan ikke være for lojale mot banken vår, for eksempel, må vi forhandle med dem på renten. TIPS! Bruk en sammenligningskalkulator for eksempel på finansportalen for å se hva konkurrerende banker tilbyr. Så forhandler du med egen bank. Dersom de ikke kan tilby en god deal så er det bare å flytte lånet. Det er dyrt å være for lojal!

9. Hva er den dummeste, minst effektive måten å spare på?

— Dumme, deilige impulskjøp! Ellers er det å benytte spareprodukter som er for risikofylte, der sannsynligheten for å tape pengene er stor. Det gjelder særlig kryptoinvesteringer og investeringer i enkelte start ups, for eksempel!

10. Hva er den vanligste sparetabben folk gjør?

—Folk blir flinkere og flinkere til å spare, men å være en «høyrentetype» er gjerne det som gjør at folk flest går glipp av mye avkasning. Dette innebærer at du sparer pengene på en "høyrentekonto". Den spareformen er trygg og god, men pengene taper seg i verdi, fordi inflasjonen er høyere enn avkastningen du får. Det gjelder også etter rentehevingene det siste året. Velg heller en sparetype som gir høyere avkastning. Rentefond har lavere risiko enn indeksfond, men bedre avkastning enn høyrentekonto. BLE LITT FORVIRRET HER: Betyr det at rentefond historisk sett lavere avkastning enn indeksfond?

Risiko handler om beløp, så skal du starte med en ny sparetype som kan du starte med et mindre beløp for å finne ut hvordan det fungerer og om det passer for deg.

11. Har du noen spesielle sparetips for yngre?

—Eier du ikke egen bolig, så er BSU fremdeles attraktivt (også etter innstrammingen fra 2023). Akkurat nå er det store individuelle forskjeller på rentene bankene tilbyr, så her er det mulig å gjøre en god deal.

12.— og for eldre?

—Ha kontroll på pensjonssparingen, i hvert fall når du bikker 40 år. Ikke sett alle pengene dine i et marked, typisk boligmarkedet. Det er lurt å ha noen globale indeksfond også for å stå i ulike markeder. Har du jobbet i det private store deler av livet er det også lurt å samle pensjonssparingen du har tjent opp via livet, og styre ‘profilen’ på sparingen din videre.

13. Hvordan får man mest mulig ut av sparepengene?

—Start med et globalt indeksfond. De er ofte billige, og du kan vente en avkastning på cirka 7 %. Få banken din til å anbefale deg noen, og så sjekker du dem på Finansportalen.no. Du trenger ikke å starte med et stort sparebeløp, det kan godt bare være noen hundrelapper i måneden.

14. Til de som vil tjene penger: Hva er den korteste veien til rikdom? Og til bedre råd?

—Delingsøkonomi, lei ut det du eier, om det er bolig, bil, verktøy eller bunad. Her er det mulig å være veldig kreativ!

Pssst! Nysgjerrig på flere geniale tips? Sjekk ut Lene Dranges podcast her!

15. Tjene mer eller spare mer?

—Tjene mer! Det er arbeidstakers marked så det er mulig å forhandle seg til bedre vilkår nå.

16. Aksjer, fond, nedbetaling av lån eller penga på konto?

—Fond for deg som nybegynner, men du lærer mest om privatøkonomi ved å prøve nye ting, så gjerne noen enkeltaksjer også. Risiko avhenger av beløp og du har godt av å utfordre deg selv. Du kjøper enkeltaksjer i nettbanken. Det er ikke vanskelig, så krydre gjerne sparingen slik, hvis økonomien tillater det.

Og du, den hyperaktuelle podcasten finner du her!

—Så til litt mer personlige spørsmål. Hva har sparing eller kunnskap om økonomi gjort for deg ?

—I tillegg til å være et levebrød, så har jeg god kontroll på egne investeringer. Nå er jeg nok mer risikovillig enn folk flest, i hvert fall mener min samboer det.

—Kan du utdype?

—I tillegg til å ha den trygge bufferen i fond liker jeg å teste nye spareformer.

—Hva gjorde at du ble interessert i økonomi?

—Jeg har alltid vært opptatt av både å tjene og å bruke penger. Så det var veldig naturlig å studere økonomi, og så har jeg alltid vært glad i tall.

—Har du noen personlige, kanskje til og med dyrkjøpte erfaringer?

—Da jeg studerte var jeg på roadtrip i USA. Der makset jeg kredittkortet på Coachella-festivalen som jeg brukte hele våren på å betale tilbake, sånt lærer man av. Ellers liker jeg å kjøpe en litt dyr veske hver gang det skjer noe stort i livet—ferdig med studier eller fått barn for eksempel—sikkert litt klisje men synes det er gøy!

Interessert i personlig økonomi? Putt denne På Øre(t), da vel!