MATVANER: Skal det være burger eller grønnsaker? Eller hva med litt alger eller tang? Hva du velger å spise, sier faktisk en god del om deg. Foto: Anna Adelbeck-Houplain
MATVANER: Skal det være burger eller grønnsaker? Eller hva med litt alger eller tang? Hva du velger å spise, sier faktisk en god del om deg. Foto: Anna Adelbeck-Houplain
Mattrender

Dette blir de store mattrendene i 2017

Skal vi tro ekspertene blir tang den nye grønnkålen.

Skulle vi tatt litt algesalat til fredagstacoen? Det er et spørsmål du kanskje aldri ville trodd du kom til å stille, men bare vent. Alger, tang og manet er nemlig noen av lekkerbiskenene som de siste årene er blitt fisket opp av norske fjorder og solgt som gourmetprodukter spesielt på det asiatiske markedet.

I 2017 forventes det at tang blir den nye grønnkålen, ja, du vet de grønne, vonde greiene vi gikk og knaska på i 2014, mens vi med et stivt smil presset fram et m-m-m! og bedyret at dette kunne absolutt erstatte potetgullposen. 

LES OGSÅ: Ja, det er trygt å spise tang og tare

- Opptatt av stimulerende smaker 

Tyggemotstanden på manet skal visstnok være perfekt i en salat som trenger det lille ekstra, men frister det ikke med dissende glassmanet, kan du jo følge New York-hipsternes eksempel og gå på gourmet-restaurant for å spise sardiner på hermetikkboks. Eller kanskje det skulle være en pokébowl til lunsj? Den lagvise plasseringen av sjømat, ris, grønnsaker og saus i en plastboks er ikke en Pokemon go-spinn off, men «den nye trendmaten fra Hawaii», som reklamen fra Aker Brygge sier. «Retten skal helst nytes på farta, med bølger, sol og vind i håret, men den dukker stadig opp i nye storbyer som LA, New York og London.» 

Eller på ei kai i Norge.

Ordtaket du blir hva du spiser pleide å handle om -kalori-inntak og godteri midt i uka. Nå sier det mer om hvor du er på kulhetsskalaen (hvem vil ikke ha bølger, sol og vind i håret?) eller om hvilken moral du setter på matfatet ditt.

– Etter hvert som vi har fått mer kompetanse og større valgmuligheter, blir det også flere muligheter til å skape distinksjoner mellom deg og de andre gjennom hva man spiser, sier Ole Petter Nyhaug. Han er partner og kreativ leder i analysebyrået Opinion, og har mat og drikke som et av sine spesialfelt. 

At vi henter inspirasjon fra Hawaii og andre eksotiske nasjoner, at det popper opp matvogner og små «hull i veggen»-matsteder som spesialiserer seg på sunne konsepter, er helt på linje med trendene Nygård ser framover.

– Folk er mer opptatt av stimulerende mat og smaker, og det er en utvikling fra det «milde» og minimalistiske, som for eksempel sushi, og det nordiske over mot sterkere og tydeligere smaker, som streetfood fra hele verden, mer bruk av krydder, urter og chili, forklarer han.

Over det hele råder en stadig større bevissthet, spesielt blant kvinner, på hva vi spiser. Noen er mest opptatt av det moralske og etiske, som for eksempel å velge kortreist, vegetarisk, småskala eller bærekraftig. 

– Men for de fleste handler det om å være bevisst helse, sunnhet, naturlighet eller å ta hensyn til allergier og intoleranser, noe cirka 18 prosent gjør, sier Nuhaug.

- Vanskelig å henge med

Vennemiddagen kan dermed bli en komplisert affære som fort ender i følelsesmessige diskusjoner. For hva gjør du når den ene av vennene dine viser fram bilder av grisen hun selv har partert og brukt alle deler av, mens den andre er blitt vegetarianer og bare vil spy? Og gidder du å servere det hjembakte brødet du er så stolt av når minst to rundt bordet har kastet seg på glutenfridietten og har argumentasjonen klar?

– Det er så mange typer kosthold og dietter nå at det blir vanskelig å henge med, selv for de av oss som skal ha litt peiling, sier Elisabeth Lind Melbye. Hun er førsteamanuensis i ernæring og forbrukeratferd ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, og må jo kunne sies å ha ganske peiling.

– Mat er jo først og fremst ernæring som skal gi energi og sørge for at vi får i oss de riktige næringsstoffene for at kroppens funksjoner kan opprettholdes. Men mat er også så mye mer. Tradisjonelt har det vært uttrykk for kultur, og fungert som en tradisjonsbærer og en sosial aktivitet. Men vi ser i økende grad at mat også er blitt en personlig identitetsmarkør, en moralsk aktivitet, påpeker hun.

LES OGSÅ: #Kjøttfri mandag: Vegetarisk paella

Der er Annechen Bugge enig. SIFO-forskeren sto i fjor bak rapporten «Mat, måltid og moral – hvordan spise rett og riktig».

– Da jeg begynte å jobbe med mat, var det viktig ikke å være kresen. Det jeg ser nå, er tvert imot en mye større aksept for det å takke nei. Det blir sett på som et signal på at du er helsebevisst og følger med, sier Bugge.

Vegetarmat er en trend

Helt på toppen av nei-lista finner vi ferdigmat. I fjorårets rapport fra SIFO kommer det fram at 74 prosent sier at de ønsker å begrense frossenpizzaene og mikrorettene. Og det som var 1900-tallets innovasjoner – hermetikk, fint, lyst hvetemel, buljongterning, kakemiks, posesuppe og ferdigretter – har nå fått en helt annen klang i forbrukernes ører: «I dag er denne type produkter (…) gjerne beskrevet som usunne, kunstige, urene, uekte osv», skriver Bugge. I stedet skal det være naturlig, kortreist og hjemmelaget.

Det summer i stemmer inne på Kvadrat Salat i Oslo sentrum. Fra det lille lokalet, som neppe kan være stort mer enn 20 kvadratmeter, går køen av sultne mennesker ut i Prinsens gate. Klokka er 11.44, det er lunsjtid, og matpakke med brødskiver er for lengst passé. I stedet lokker steder som dette med økologisk, kjøttfri kost, grønnsakretter, fermenterte råvarer og smakfulle omeletter.

– Mange spør om å få oppskrifter, fordi de vil prøve å lage maten vår hjemme, sier eier George Scarvounis.

Seks år etter åpning er det blitt stadig flere stamkunder som stikker innom i lunsjen eller på vei hjem fra jobb, fordi de ifølge Scarvounis får mer energi av å spise grønnsakrettene hans enn i gratiskantina på jobben.

– I starten var det nok noen som snudde i døra, som bare ikke kan spise mat uten kjøtt. Men mange er som meg, jeg er ikke vegetarianer, men jeg er kjøttlei. Det handler ikke om noen trend for oss, det er klassisk mat, sier han.

I USA, landet vi elsker å se til når det gjelder trender, er vegetarmat som ligner på vanlig mat, en trend. Burgere som drypper av … plantesaft, og som har samme konsistens som the real thing uten å være det. Her hjemme er det stort sett blant hipsterne på Øyafestivalen at veggis-burgere er en hit. For selv om dyrevelferd er et økende argument når vi handler mat, er vi glad i kjøttet vårt. Selv om 22 prosent sier i en helt ny SIFO-undersøkelse at de har gjort en stor reduksjon av sitt kjøttforbruk, har vi samtidig aldri spist mer kjøtt enn nå, og spiser hver i gjennomsnitt 71,5 kilo i året. 

Så, spiller vi bare for galleriet? Bruser med fjæra, så å si, men slenger likevel steika i ovnen hjemme?

– Vegetarfenomenet er nok blitt hausset opp i mediene i stor grad, fordi det virker nytt og interessant, men svært få er, eller vil bli, vegetarianere, sier Ole Petter Nyhaug.

LES OGSÅ: Er tang den nye supermaten?

Umulig å spå hva som blir oppfattet som sunt og usunt 

I en fersk undersøkelse om spisevaner gjort av Opinion svarer 9 prosent av unge kvinner mellom 15 og 29 at de spiser vegetarisk fast eller en gang imellom. Blant de eldre er det færre. Om det er en trend, er den heller å spise vegetarisk innimellom, såkalt «fleksitarianisme». Burger den ene dagen, bønner den neste.

Da Orkla la fram sitt driftsresultat i fjor høst, var vegetarmat en av vinnerproduktene i Sverige. I Norge? Brus og ferdigpizza. Vegetartrend? Avblåst. For en ting er som kjent hva vi sier, noe annet er hva vi gjør. I løyndom.

– Jeg sa for cirka ti år siden noe som fortsatt gjelder i dag: Mat har erstattet sex som arena for synd og skam. Det er innen mat at man kan synde og være «litt på kanten» ved å spise det som ikke er helt innafor i sine miljøer, sier han, og overraskes lite av at vi kjøper ferdigmaten vi elsker å hate.

– Det handler også om at den blir bedre på kvalitet og leverer på de tingene som er viktig for folk: pris, tilgjengelighet, naturlighet, smak. Så tvert imot, ferdigmat vil fortsette å vokse og få en bedre status. 

– Og det skaper altså ikke et sosialt stigma å spise Prior-kylling? Oppdrettslaksen er ikke den nye sigaretten? 

– Nei, slike temaer er kortvarige i medienes og forbrukernes bevissthet fordi produsentene reagerer, løser problemet og dermed legger ballen død, slik at forbrukerne kan fortsette å kjøpe produktene. Hvem snakker for eksempel om palmeolje i dag, spør Ole Petter Nygård retorisk.

Det er bevisstheten som er den overordnende trenden, sier han – og får støtte av matforsker Annechen Bugge. Hun ser ingen tegn til at folk vil bli mindre opptatt av sunnhet og helse, og spår at kunnskapen om mat og kropp vil øke. 

– Men HVA som blir oppfattet som sunt og usunt framover – det kan vi ikke spå, konstaterer Bugge.

MATTRENDER: Er det innafor å ha med seg egen mat når man blir bedt bort, eller vil man bli oppfattet som ekstremt sær i matveien? Foto: NTB scanpix
MATTRENDER: Er det innafor å ha med seg egen mat når man blir bedt bort, eller vil man bli oppfattet som ekstremt sær i matveien? Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: For mange handler kosthold og trening om utseende, ikke helse

- Han blir visst ikke så ofte bedt noe sted...

Noe som altså gjør det litt vanskelig for dem av oss som måtte ønske å henge på så godt vi kan til neste venninnemiddag – uten å fornærme noen.

På jobben forteller en kollega av meg om en i vennegjengen som nektet å spise kylling som aldri hadde sett dagslys, også når han ble bedt bort. Han ville ikke ha koteletter fra griser som ikke hadde levd anstendig i sitt korte liv. Grønnsaker skulle være økologiske og helst kortreist, forlangte han.

I boken «En vingurus guide til himmelen» forteller Vinmonopolets produktsjef Per Mæleng at han som gjest ikke bare tar med seg vin og riktige vinglass til middag hos andre, men også sin egen mat. Han blir visst ikke så ofte bedt noe sted, men dit han blir bedt, liker de ordningen.

– Forskning viser at det er blitt større aksept for å ta med egen mat. Det som hadde vært tolket som svært fornærmende for 10–15 år siden, er nå helt greit, sier Bugge.

Hun tror forventningene til hva slags hensyn en vert bør ta, blir større. 

– Det å gi mat handler jo om å gi omsorg. Men hvis du ikke kan ta imot og dele, så mister du også kosen rundt maten.

– Har du noen tips til hva vi kan forberede til neste venninnemiddag for å få høy score?

– Mat som inneholder mye grønnsaker. Det man før ville kalle asketisk måltid. Nordisk, lokal mat, hjemmelaget og råvarebasert, gjerne med hjemmebakt brød, bær du har plukket, fisk du har fisket og urter du har sanket fra egen hage. Jo mer du når bunnen, desto bedre er det, sier hun.

Og hvis du lurer på hva du skal ha til fredagsrekka i det nye året, har det internasjonale analysebyrået Baum + Whiteman et mulig forslag: Blomkål! Det sies å bli den nye kosematen i 2017. M-m-m!

Matbevegelsen

*7 av 10 sier de vil begrense inntaket av ferdigmat. Kun brus er høyere på lista over matvarer forbrukerne vil redusere. Like mange mener det er viktig at matproduktene de kjøper er basert på naturlige råvarer.

* Vi spiser mer grønnsaker: Fra 1989 til 2013 var økningen 19 prosent.

* Vel halvparten vil spise mindre oppdrettsfisk fordi de bekymrer seg for hva slags konsekvenser det har for miljø og dyrevelferd.

* I 2011 kunne Opplysningskontoret for melk fortelle at 65 % av forbrukerne svarte at de drakk mindre melk enn før. 14 % oppga laktoseintoleranse og allergi som årsak, 9 prosent mente det var fetende eller usunt, 5 % oppga fordøyelsesproblemer.

*Kun 1 av 10 forbrukere sier de er interessert i vegetarmat. Flest finner vi i Oslo og blant kvinner.
(Kilde: SIFO-rapporten Mat, måltid og moral – hvordan spise rett og riktig, 2015.)

De store mat-trendene i Norge

1: Moral og etikk i matfatet, sunnhet på tallerkenen. 

2: Sterkere og tydeligere smaker, streetfood fra hele verden.

3: Økt bevissthet om kvalitet, f.eks innen kjøtt hvor man er mer bevisst og kompetent på ulike typer stykningsdeler og kvaliteter.

4: Sømløshet – det handler om å gjøre ting enkelt og raskt, ferdigmat, hjemlevering av mat, netthandel og ønsker om enkle og raske løsninger og halvferdige retter som man gjerne kan sette sitt eget preg på.

(Kilde: Ole Petter Nygård, Opinion AS)

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 3, 2016

Til forsiden