Som nordmenn liker vi å tenke på alt som er «typisk norsk». Vi er jo tross alt født med ski på beina, liker ikke sitte ved siden av fremmede på bussen og til jul baker vi sju slag - for det er typisk norsk - og vi er stolte av det.
Det kan imidlertid vise seg at flere av de tradisjonelle, norske julekakene ikke stammer fra Norge.
Hva som egentlig er de sju slagene, er titt og stadig oppe til vurdering, men ifølge melk.no regnes disse som de utvalgte fra gammelt av:
- Sandkaker
- Pepperkaker
- Fattigmann
- Goro
- Berlinerkranser
- Krumkaker
- Serinakaker
Annonsørinnhold
LYKO
Du påfører vel ikke parfyme her?(Det har dessverre vi gjort!)
i samarbeid med LYKOMen om disse ikke er dine favoritter, finnes det mange flere å velge mellom; smultringer, sirupssnipper, kransekake eller kokosmakroner for å nevne noen.
7 slag til jul
Glad i klementiner? Da er denne kaka noe for deg!
Men hvorfor akkurat sju?
For det er ingen fasit på hva som bør bakes til jul. Ifølge Julebakeriet er det så mange som 57 slag av julekaker totalt. Og hva som blir de utvalgte, er de vi liker best. Men også hvor vi bor og familietradisjoner spiller inn.
Hvorfor sju? Det vet man ikke nøyaktig. Men tallet sju har alltid vært å anse som et lykketall. På Matprat kan man lese at det derfor var lykkebringende å fylle kakeboksen med sju slag.
Men økonomien så litt annerledes ut for nordmenn for 200 år siden, så det å vise til at man kunne bake så mye som sju forskjellige kakesorter, kan ha vært en måte å vise velstand på.
Ifølge en tidligere artikkel på forskning.no, ble småkaker som julekaker først definert på 1800-tallet. Og Henry Notaker sier at det første sporet av skikken med de sju slagene er fra en over hundre år gammel beskrivelse fra Vestlandet.
Men kakene ble ikke bakt til jul da, men til et bryllup. Det var ikke de samme kakene vi kjenner som de sju slag i dag, men tallmessig stemmer det.
4 deilige julekaker!
Komfyrer og kokebøker
En annen grunn til at vi først på 1800-tallet startet med storbaksten, er at komfyr ble allemannseie.
Ifølge Opplysningskontoret for Brød og Korn ble også kokebøker tilgjengelig for folk flest sent på 1800-tallet. Derfor tok vi lettere inn utenlandske oppskrifter, som senere ble å regne som «typisk norsk». Begrepet julekaker oppsto og listen over hvilke julekaker som skulle bakes begynte å likne på den vi har i dag.
Pepperkakene kom til Norge ganske tidlig; allerede på 1600-tallet. Det var imidlertid bakeriene og storgårdene, som hadde bakerovn, som på den tiden kunne produsere dem. Mens smultring, under det navnet vi kjenner det som i dag, ikke dukket opp i en norsk kokebok før i 1947.
Det kan dermed virke som vi har hatt en lang tradisjon for å bake litt ekstra godt til jul. Samtidig har vi gjennom århundrene har tatt til oss nye oppskrifter fra det ganske utland- som har blitt for norskt å regne med tiden.
Dermed er det bare å sette i gang med julebaksten, og litt ekstra morsomt kan vel bli når man vet at man kan velge mellom 57 sorter.
