Lucia og lussekatter:

- Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling

Lucia med sine hvite kjoler og gule boller er kommet for å bli, men hvor i all verden kommer skikken fra?

Matilda Bergstrom leder luciakoret i prosesjon under årets lucia-gudstjeneste i York 6.desember i år. Foto: NTB Scanpix
Matilda Bergstrom leder luciakoret i prosesjon under årets lucia-gudstjeneste i York 6.desember i år. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

13. desember er Luciadagen da vi baker lussekatter og gleder store og små med gyllengul hvetebakst og nydelig sang.

Norske skikker er ofte hentet fra utlandet. Denne skikken skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet hvor det ble sagt at djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling. En kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med gult safrankrydder.

Det norske navnet lussekatt er lånt fra svenskenes Lucia-tradisjon. Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært döfvelskatt, dyvelskatt og liknende, det vil si «djevelkatt».

Luciadagen 13. desember

I de skandinaviske landene er det vanlig å feire Lucia den 13. desember. Etter den gamle tidsregningen, da året hadde ti måneder, var dette årets lengste natt, Lussi Langnatt.

Ifølge gammel overtro skulle man da brenne lys hele natta og minst én i huset måtte våke for å holde vettene unna.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.