KJØKKENHAGE: Å dyrke sine egne grønnsaker er både bra for planeten og for lommeboka, men unngå disse fallgruvene. FOTO: NTB Scanpix
KJØKKENHAGE: Å dyrke sine egne grønnsaker er både bra for planeten og for lommeboka, men unngå disse fallgruvene. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kjøkkenhage

Drømmer du om kjøkkenhage? Unngå disse tabbene

Å dyrke sine egne grønnsaker og urter er både morsomt og sunt. Vi gir deg tipsene for å lykkes.

Publisert

Ute spirer det og gror, og vårvarmen begynner endelig å bre seg over landet vårt. Mange drømmer om å skape sin egen kjøkkenhage og i år synes interessen å være ekstra stor.

Liza Franke er kjøkkenhage-entusiast og holder kurs gjennom virksomheten Lizas Småbruk. Hun forteller at de opplever et økt antall påmeldte til kursene i år.

I det store har pandemien gjort oss bevisste på hvor sårbare vi er når vi produserer så lite av maten vår selv og må importere så mye fra utlandet. I det små, har mange av oss plutselig fått litt bedre tid, som vi stort sett tilbringer hjemme og i hagene våre, sier hun.

– Samtidig har vi de siste årene blitt mer bevisste på hvor maten kommer fra og at ikke all maten vi spiser er produsert like bærekraftig. Det har ført til en økt interesse i å produsere maten selv, bake brød, lage pølser, dyrke egne bær, frukt og grønnsaker. Så selv om det er en sterk økt interesse i år, så var trenden allerede der og jeg tror den vil fortsette.

KJØKKENHAGE PÅ BALKONGEN: Du behøver ikke stor plass for å skape en kjøkkenhage, men ifølge gartner Kenneth Ingebretsen bør grønnsakene få så mye sol som mulig. FOTO: NTB Scanpix
KJØKKENHAGE PÅ BALKONGEN: Du behøver ikke stor plass for å skape en kjøkkenhage, men ifølge gartner Kenneth Ingebretsen bør grønnsakene få så mye sol som mulig. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Behøver ikke stor plass

Ifølge gartner Kenneth Ingebretsen hos Garden Living er det heller ikke så mye som skal til for å komme i gang med en kjøkkenhage. Det kan dyrkes i potter, en pallekarm, verandakasse eller i vinduskarmen. Det finnes også dvergsorter av grønnsaker som tar mindre plass.

– Men det er lurt å tenke på hva man vil bruke plassen man har til rådighet og tiden sin til. Har du for eksempel en liten balkong ville jeg personlig ikke brukt plassen på potet eller hodekål som blir store planter og det er begrenset hvor mye avling du får igjen, sier han.

– Da er det bedre å bruke plassen på noe som er vanskelig å få tak på i butikken eller grønnsakssorter som man bare kan dyrke fra frø selv. Noen eksempler på det er japanske bladgrønnsaker, spennende sorter chili, reddiker eller gulrøtter i tøffe farger, Physalis, tomater i alle slags mulige former og farger og agurk.

Squash gir ifølge Ingebretsen spesielt bra «avkastning», da bare en plante gir nesten en frukt per uke i løpet av sommeren. Han mener det også kan være lurt å bruke plassen på urter du bruker mye av, som gressløk som også kommer igjen og igjen hele sommeren.

– Har du ingen uteplass i det hele tatt er det blitt veldig trendy med hydroponisk dyrking. Da dyrker du salater, chili, urter i vann, du trenger ikke jord. Det finnes egne dyrkningskasser (Harvy) som du kan ha i vinduet til dette. Superenkelt og gøy!

Vanlig jord er bra nok

En av de vanligste tabbene blant nybegynnere er ifølge Liza Franke at man tror jorden i hagen ikke er god nok. Hennes erfaring er at den som regel er veldig bra eller har potensial til å bli det.

Dette fordi jorden er full av meitemark, insekter og bakterier som holder den næringsrik og sunn.

– Mange nybegynnere tenker også at de må lage et eget lite basseng til grønnsakene i form av en pallekarm, med duk i bunn og kjøpt plantejord. Men en slik løsning byr på flere utfordringer. For det første kommer ikke markene og insektene gjennom duken, så den innkjøpte jorden blir fort utarmet. For det andre kommer for eksempel ikke gulrøttene dypere enn duken, så de kan aldri bli store.

– Siste utfordring med pallekarm med duk i bunn er at jorden tørker fort ut. Når du dyrker et stykke over baken kan det fort bli for tørt, kaldt eller varmt for plantene dine.

DYRKE I PALLEKARMER: Pallekarmer, som du blant annet får kjøpt på hagesentre og i hjemmefikser-kjeder, er populære i kjøkkenhager. I stedet for å fylle dem med kjøpt plantejord, tipser Liza Franke om at du bare kan fjerne gresstorven under dem og tilsette litt kompost eller gammel møkk fra hest, høns eller kyr. Fyll gjerne på litt mer hvert år. FOTO: Lizas Småbruk
DYRKE I PALLEKARMER: Pallekarmer, som du blant annet får kjøpt på hagesentre og i hjemmefikser-kjeder, er populære i kjøkkenhager. I stedet for å fylle dem med kjøpt plantejord, tipser Liza Franke om at du bare kan fjerne gresstorven under dem og tilsette litt kompost eller gammel møkk fra hest, høns eller kyr. Fyll gjerne på litt mer hvert år. FOTO: Lizas Småbruk Vis mer

Start med det du faktisk spiser

En annen klassisk nybegynnertabbe er ifølge Kenneth Ingebretsen at man går for hardt ut og vil dyrke «alt». Start heller med noen grønnsaker du er veldig glad i å spise, slik at det er lettere å bruke dem fra dag til dag.

– En del grønnsaker bør sås inne først for å bli store nok til å gi avling store deler av sommeren og ikke bare på høsten. Feilen mange gjør er å så hele frøposen på en gang. Det virker som en naturlig ting å gjøre, men det er ofte mange frø i en pose og trenger du bare to tomatplanter eller en squash holder det å så noen frø mer enn det du trenger. For hvem trenger og har plass til 50 squashplanter?

– Mange ender opp med hundrevis av planter som de ikke har samvittighet til å kaste. Resten av frøene du ikke har sådd kan du spare til året etter. Lagre dem svalt og tørt som i et skap, så spirer de like fint året etter, råder han.

Ikke så for tidlig

Å starte såingen for tidlig er også et feilgrep, da man gjerne ender opp med lange, tynne planter fordi de har startet for tidlig eller fått for lite lys.

IKKE PLANT UT FOR TIDLIG: Husk å ta hensyn til nattetemperaturen før du planter ut, råder Kenneth Ingebretsen. FOTO: Garden Living
IKKE PLANT UT FOR TIDLIG: Husk å ta hensyn til nattetemperaturen før du planter ut, råder Kenneth Ingebretsen. FOTO: Garden Living Vis mer

Gartneres anbefaling er derfor at du følger anvisningen på frøpakken om når du bør så og plante ut.

– En del blir litt ivrige og tenker at nå er det sol og varmt og planter grønnsakene sine ut. Det man ofte ikke tenker på er at om natten er temperaturen veldig lav og går den under null dør plantene.

– Mange grønnsaker er varmekjære planter som chili, tomat, mais, agurk, squash. De bør ikke plantes ut før nattetemperaturen er ti grader. Ellers vil de stå å sture lenge og du forsinker avlingen din, sier han.

Husk å luke godt i starten

I dag kommer det stadig nye smarte løsninger eller dingser som skal gjøre kjøkkenhagen lukefri. Men ifølge Liza Franke er mye av dette bortkastede penger. Luking av ugress må til og spesielt i starten av sesongen, det vil si i mai, juni og juli.

– Det første året du begynner med en kjøkkenhage vil det være utrolig mye ugressfrø i jorden. Mange av frøene vil spire og de småplantene må lukes bort. Men allerede andre året er det litt mindre ugressfrø i jorda, fordi du har luket bort ugresset i fjor. I løpet av noen år blir det mindre og mindre ugress som vokser opp og mindre og mindre lukearbeid.

– Kveke, skvallerkål og andre kjedelige ugressorter vil forsvinne også, bare du luker hvert år. Vi tar en lukerunde cirka annen hver uke i mai, juni og juli i kjøkkenhagen vår. Litt ugress er ikke noe problem, men grønnsakene skal være større og ugresset skal ikke lage blomster og frø. Det er deilig å pusle litt i kjøkkenhagen på en varm sommerkveld!

Fire tips for å lykkes med kjøkkenhagen

Dyrk noe du elsker å spise! Når det er noe du virkelig liker bruker du mer tid på å lykkes med dem.

Les deg opp på det du vil dyrke. De fleste grønnsaker skal sås på forskjellig tid og har forskjellig behov når det kommer til lys og varme.

Start i det små og utvid etter som du får mer erfaring. Det er mye mer artig å dyrke noe når man lykkes! Men ikke glem at det er lov å mislykkes også, det er helt greit. Hvert år er litt forskjellige med tanke på klima og hva man kanskje velger å dyrke. Man lykkes ikke med alt hele tiden, det gjør ikke vi heller. Da lærer man fra det og neste år gjør vi det litt annerledes.

Senk skuldrene og gled deg over prosessen fra å så frøet, se det spire og til du kan høst din første avling. Det er hverdagsmagi.

Kilde: Gartner Kenneth Ingebretsen, Gardenliving.no

Ikke plant for tett

Å plante for tett er også en typisk nybegynnerfeil. For selv om det kan være vanskelig å se det for seg, vil den lille brokkoliplanten vokse såpass mye at den trenger en kvart pallekarm. Mens grønnsaker som rødbeter og gulrøtter må stå cirka fem centimeter fra hverandre.

– Mange synes det er vanskelig å ta bort eller hive planter, men står grønnsakene for tett blir det langt mindre innhøstning. Gulrøtter blir for eksempel bare bittesmå, men heldigvis kan du også spise de små brokkoliplantene, gulerøttene og rødbetene som du tynner bort, sier Franke.

BLOMSTER BLANT GRØNNSAKENE: I Frankrike planter man blomster, gjerne spiselige, sammen med grønnsakene og urtene. Slike kjøkkenhager kalles «potager» og er ofte den vakreste delen av hagen. FOTO: NTB Scanpix
BLOMSTER BLANT GRØNNSAKENE: I Frankrike planter man blomster, gjerne spiselige, sammen med grønnsakene og urtene. Slike kjøkkenhager kalles «potager» og er ofte den vakreste delen av hagen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

– En annen tabbe er at man begynner med grønnsaker som egentlig er vanskelig å få til, som tomat, agurk, gresskar og salathoder. Men mange begynner akkurat med de, spesielt tomater. Prøv deg heller først med sukkererter, brokkoli, plukksalat, ruccola, gulrøtter, rødbeter, grønnkål, kålrabi, reddik, squash, jordbær og andre lettvinte grønnsaker. Les på frøposen hvordan og når de skal såes, så går det som regel supert!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer