ØVELSE GJØR MESTER: - Du HAR godt nok hode til å forstå vin. Eller god nok nese, sier Ingvild Tennfjord.  Foto: Africa Studio - Fotolia
ØVELSE GJØR MESTER: - Du HAR godt nok hode til å forstå vin. Eller god nok nese, sier Ingvild Tennfjord. Foto: Africa Studio - Fotolia Vis mer

Bli En Vinkjenner

Slik blir du en vinkjenner

Følg din egen nese, og oppdag at det er mye mer enn rødvin som passer til biff.

Publisert

KK.NODet er lite som får prestasjonsangsten til å slå inn så hardt som vin. For plutselig kjenner alle noen som driver med vinsmaking og snakker om druesorter og duften av våt jord og sitrus.

Du smatter med og kjenner bare … rødvin. Må det virkelig være så komplisert som «kjennerne» skal ha det til?

LES OGSÅ: Matmuffins du bør spise hver dag

Øv deg på frukt

– Vin er blitt en kulhetsmarkør i Norge. Noen forstår vin, andre ikke. Av 5 millioner innbyggere er det kanskje 4000 som kan mye om vin, mener journalist, spaltist og vinforfatter Ingvild Tennfjord. 

Med andre ord er vi fire millioner nittisekstusen nordmenn som kan føle oss dumme når vi handler vin til helgen. 

– Den følelsen hindrer deg i å lære noe nytt. For du HAR godt nok hode til å forstå vin. Eller god nok nese, for det er den du først og fremst skal bruke, forklarer Tennfjord.

Det er ikke så lenge siden hun sto der selv, som novise i vinverden. For tre år siden sa hun opp jobben som journalist i Dagbladet Magasinet for å bli «verdens beste vinjournalist».

Med det uttalte målet var fallhøyden enorm. Hun skulle i tillegg skvise inn tre års utdanning på ett år, med andre ord måtte hun bli god fort. Hva gjorde hun? 

– Jeg hang i fruktdisken. Målet var å trene opp nesen, det er der du må begynne. Lukt på en sitron, sett tennene i den og lukt igjen. Lær deg å kjenne igjen syrlighet og bitterhet. Alt dette kunne du som barn, du har bare glemt det. Min påstand er at vi har erstattet duftminnet med det visuelle minnet. Vil du lære mer om vin, må du lære nesen din å lukte igjen.

LES OGSÅ: Slik unngår du tørr kyllingfilet

Tren opp luktesansen

Opplevelsen begynner før vinen når ganen. Aller først skal du nemlig snurre vinen i glasset, stikke nesen din godt nedi og lukte. Og allerede der kan man jo føle seg litt sånn pretensiøs, spesielt om man ikke vet hva man er ute etter å lukte.

– Du vil gjenkjenne noe når du lukter på en vin for første gang, men mange vil bare synes det lukter vin, beroliger Tennfjord. 

– I begynnelsen er alt bare en malstrøm av lukter, veien videre er å gjenkjenne duftene og klare å skille dem ut. Kan du gjenkjenne sitron? Mørke eller lyse bær? Når du begynner å bli litt mer trent, kan du kjenne igjen kryddere som svart pepper, for eksempel.

TREN DEG OPP: I starten vil du nok bare kjenne lukten av vin, men etterhvert vil du klare å skille luktene fra hverandre.  Foto: Scanpix
TREN DEG OPP: I starten vil du nok bare kjenne lukten av vin, men etterhvert vil du klare å skille luktene fra hverandre. Foto: Scanpix Vis mer

Så sitter du der da, i selskapslivet. Du har snurret på glasset og sniffet godt. Kanskje nikket anerkjennende (for det gjorde sidemannen). So far, so good.

Og da er du over det vanskeligste, ifølge vinspaltisten.

Hun hevder nemlig at smaking er enklere enn lukting. Og det gøyeste: Det er ingen grunn til å nippe beskjedent til glasset. 

– Ta en god slurk og skyll den rundt i munnen som om det var munnskyll. Spytt eller svelg, det er opp til deg. Så åpner du munnen, og kjenner godt etter hva som skjer:

- Danner det seg spytt under tungen? Det er vinens syrlighet. Kjenner du en prikking under overleppen eller en saltaktig tørrhet på innsiden av kinnene? Jo mer syre, desto lenger strekker «strålene» seg. Munnen registrerer bittert lengst bak på tungen, like før svelget. Salt kjennes best på siden av tungen. Og så har forskerne funnet en femte smak – umami, som oversatt betyr noe sånt som velbehag. Alle mennesker kan kjenne disse fem smakene, og registrere hvor lenge de sitter igjen.

LES OGSÅ: 8 ting du kan bruke hummus til

Hvordan velge vin?

Vis mer

Men hvordan velge hvilken vin du skal smake på? Det spiller nesten ingen rolle, ifølge Tennfjord.

– Bare du lukter konsentrert, drikker konsentrert og smaker flere viner ved siden av hverandre. Det er mye enklere å skildre en vin når du har noe å sammenligne med.

Hun vil at vi skal gå enda lenger ut av komfortsonen: Hun vil at vi skal sette egne ord på hva vi smaker. Blås i ordene du har hørt fra ekspertene, bruk dine egne begrep.

Tennfjord sier at hun elsker det når noen sier «jeg liker denne vinen, den føles så myk i munnen». Først når du kjenner etter og har en mening, kan du finne dine personlige favoritter, mener hun.

Og så har hun en utfordring til alle oss som ikke vet hva vi skal servere: 

– Neste gang du har middagsgjester, vil jeg at du ikke skal kjøpe flere flasker av samme vin, men flere ulike. Åpne alle samtidig, gi gjestene flere glass. Smak først før dere spiser, så sammen med maten. Er den umiddelbare favoritten like god med mat som uten? Der har du en god begynnelse for å bli god på vin, og et samtaleemne på kjøpet. 

LES OGSÅ: Lag verdens beste sjokolademousse

Hvorfor må rødt og biff være sant?

Tom R. Tyrihjell, leder for fagavdelingen i Vinmonopolet er blant annet opptatt av at vi skal våge å gå bort fra etablerte sannheter og fasiter om hvilken vin som passer til hvilken mat.

Dette er noe det forskes på i fagavdelingen hos Vinmonopolet. For hvorfor serverer vi champagne til jordbær, hvordan ble egentlig rød bordeaux det vanlige følget til torsk, og er det egentlig rødvin som smaker best til biff med bearnaise? Det er sånt de undersøker. Og svarene er ofte overraskende.

– Selv om rødvin er det naturlige valget til biff, smaker ikke kjøttet så mye i seg selv. Det er bearnaisesausen som er det dominerende. Og den har smaker som harmonerer mer med en hvitvin, forklarer Tyrihjell.

– Det illustrerer bare at det ikke er én gitt kombinasjon som er riktig, personlig smak har mye å si. Det viktigste er å drikke vin du liker, og være åpen for at smak og personlig preferanse kan endre seg med tiden, påpeker han.

Når det gjelder kombinasjonen torsk og rød bordeaux, viser det seg at den oppsto fordi torsk var det flotteste man kunne spise og rød bordeaux det flotteste man kunne drikke. Og sånn ble en vane etablert, og en sannhet opplest og vedtatt. Og jordbær og champagne? 

Vis mer

– I utgangspunktet tenkte vi: Er ikke den kombinasjonen egentlig litt rar? Mat med mye sødme demper fruktigheten i en tørr vin, vil ikke jordbærene ta fullstendig livet av champagnen? Svaret ble delt: De ganske undermodne belgiske jordbærene du kan kjøpe midtvinters, er syrlige og ikke spesielt smakfulle. En tørr champagne vil gjøre dem søtere og bedre. Men søte, norske jordbær kan være en killer for en tørr champagne. De fleste vil nok heller like en søt Moscato d’Asti til, forklarer Tyrihjell. 

På samme måte har de jobbet for å knuse andre myter.

Derfor har du de siste årene kunnet få anbefalinger som champagne til lutefisk og hvitvin til pinnekjøtt, noe som for noen år siden hadde virket helt uhørt. Og dermed er vi tilbake til utgangspunktet. For når ekspertene er mer opptatt av personlig smak og erfaring enn normer og regler, hva  har vi egentlig da å være redde for?

Du kan lese hele denne saken i vårt splitter nye magasin, KK SPIS, som er i butikkhyllene nå!  

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer