22. JULI: «Bilde: 19.juli 2011, meg og bestevenn Håvard Vederhus», skriver AP-politiker og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (32) i et innlegg på Facebook. Han ble drept på Utøya under terrorangrepet. FOTO: Tore Sinding Bekkedal
22. JULI: «Bilde: 19.juli 2011, meg og bestevenn Håvard Vederhus», skriver AP-politiker og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (32) i et innlegg på Facebook. Han ble drept på Utøya under terrorangrepet. FOTO: Tore Sinding Bekkedal Vis mer

22. juli

- 22. juli skulle ikke være noe minne, bare én av mange sommerdager

Ap-politiker og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam med sterkt innlegg i forbindelse med niårsdagen for 22. juli-terroren.

Publisert

I dag er det lov å snakke om 22. juli. I dag er det lov å klemme, vise omsorg – eller sende den ekstra facebook-meldingen: «Jeg tenker på deg. I dag.»

I dag er det lov å snakke om 22. juli. Jeg vil snakke om det som skjedde for ni år siden. Jeg vil snakke om hvordan vi «samlet» oss etter rosetoget. Og jeg bruker anførselstegn. Hva betyr det når Maria Mena synger «mitt lille land»? Hva betyr det når Karpe rapper «jeg er en påfugl»? Hva betyr det når over 200 000 mennesker samles til rosetog? Hva betyr det når mennesker fra hele verden skriver til meg på Facebook: «We are with Norway today»? Hva betyr det når folk vil klemme, kysse og tilnærmet klappe på deg? Jeg vil snakke om det.

I dag er det lov å snakke om 22. Juli. Jeg vil snakke om sympatien vi høster. Når man forteller at man er overlevende og de synes synd på deg. De lurer på om du får en god psykolog, om skuddsårene dine er leget og om studieprogresjonen har gått bra. Jeg vil snakke om at det ikke er sympati jeg trenger. Jeg vil snakke om hva vi trenger – som et samfunn. Jeg vil snakke om det.

VONDE MINNER: Kamzy Gunaratnam var bare 23 år da hun deltok på AUF-leiren på Utøya, og mistet mange av sine aller næreste venner. FOTO: Ellen Jarli
VONDE MINNER: Kamzy Gunaratnam var bare 23 år da hun deltok på AUF-leiren på Utøya, og mistet mange av sine aller næreste venner. FOTO: Ellen Jarli Vis mer

I dag er det lov å snakke om 22. juli. I dag er det lov å snakke om hvor fortvilet en er. For jeg er fortvilet. Fortvilet over hvordan en normal samtale om 22. juli i dag gjerne avsluttes med setningen «men det er viktig at Arbeiderpartiet ikke utnytter terrorangrepet». Vi beskyldes for å dra 22. juli-kortet, som om våre opplevelser, våre tap, vår felles smerte den dagen og i årene etterpå er et slags PR-grep – og ikke fysiske og psykiske sår som vi bærer med oss. Det gjør meg så fortvilet fordi det var ikke slik minnet om 22. juli skulle bli. Men igjen så skulle jo 22. juli ikke være noe minne, bare én av mange sommerdager. Jeg vil snakke om det.

I dag er det lov å snakke om 22. juli. I dag vil jeg snakke om at vi lovet hverandre mer åpenhet og mer demokrati. Det har vi ikke gjort – og jeg vil snakke om det. Jeg vil snakke om at vi fått et ytringsklima der særlig ungdom, kvinner og innvandrere utsettes for hets, trusler og trakassering. Overlevende etter 22. juli drapstrues. I ly av nattemørket vandaliseres minnesmerker med nazisymbolet. Kvinnelige politikere vegrer seg for å ta debatter og stille til valg. For ni år siden mistet 77 mennesker stemmene sine. I dagene og årene etter er mange flere blitt truet til taushet i landet som lovet mer åpenhet og mer demokrati. Jeg vil snakke om det.

I dag er det lov å snakke om 22. juli. Jeg vil snakke om aldri å sette mennesker i bås. Vi sa det i 2011, du kan ikke hate noen på grunn av partitilhørighet og vi setter ikke alle hvite, middelaldrende menn i bås på grunn av gjerningsmannen. For det er jo ikke det samme, hva vi tenkte timene etter at det smalt. For jeg tenkte: «Kjære gud, la det ikke være en mørk mann» mens du tenkte: «Det ER en muslimsk mann». Du gjorde jo det? For det er forskjell på å være advokaten til Breivik og advokaten til Krekar. Det er fortsatt en forskjell på oss. Og selv i august i fjor var det noen som handlet inspirert av gjerningsmannen - uten at vi setter alle hvite, unge gutter i bås. Jeg vil snakke om det.

I dag er det lov å snakke om 22. juli. Jeg husker vi ga hverandre et løfte. Vi sa aldri mer 22. juli. Men kreftene som mobiliserte massemorderen, lever i beste velgående. De lever i våre nabolag, hos slektninger og i kommentarfeltene. Holder vi vårt løfte? Når vi sier «Aldri mer 22. juli» må det bety noe. Den betegnelsen må ha innhold. Jeg vil snakke om det løftet dere ga meg - og alle de som døde. Jeg vil snakke om det.

I dag er det lov å snakke om 22. juli. Men jeg vil snakke om det hver eneste dag.

Innlegget ble først delt på Kamzy Gunaratnams Facebook-side. KK har fått tillatelse til å gengi det.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer