Kommentar:

7 måneder på hjemmekontor har gjort meg DØLL

Bekjennelse: Jeg ble ikke en av dem som nøt yoga og skogens ro etter 12. mars. Finnes det flere av oss?

HJEMMEKONTOR PÅ SYVENDE MÅNED: Har høvlet ned personligheten min og etterlatt meg som en slags salrygget ost av kjedeligste slag, skriver journalist Benedicte Wessel-Holst. Foto: Yvonne Wilhelmsen
HJEMMEKONTOR PÅ SYVENDE MÅNED: Har høvlet ned personligheten min og etterlatt meg som en slags salrygget ost av kjedeligste slag, skriver journalist Benedicte Wessel-Holst. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer
Publisert

La oss starte med dette: Jeg har ingenting å klage over. Jeg er privilegert. Og det mener jeg helt oppriktig. Jeg har ikke mistet jobben, eller blitt midlertidig permittert, noe jeg hver eneste morgen har som et slags morgenrituale å føle takknemlighet for (for det jeg lært meg er viktig og sunt), mens jeg drikker egentraktet kaffe på 33. dje uka. For jeg har som folk flest vært hjemme i feriene også.

I KK har ikke redaksjonen vært samlet i redaksjonslokalene siden vi forlot bygget som en gjeng tjuvradder torsdag 12. mars, med laptoper og ekstraskjermer under armen på vei hjem til kjøkkenbord og midlertidige arbeidsrom. Og her ble vi. Med unntak av noen få kjærkomne treff IRL på trygge serveringssteder med god avstand og raus antibac-sjenk ved bordene, har vi holdt oss for oss selv.

Det er digitalt vi holder kontakten. Det plinges i jobbchatter og på slack, vi møtes på Teams med litt bleke, uklare fjes slik som mange gjør i disse dager, og produksjonen holdes oppe. Det var jobb-delen av det. Akkurat nå er jeg mest opptatt av hva det har gjort med privatlivet mitt, og personligheten min at jeg har sittet i egen leilighet i over syv måneder.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.