Kjersti Kvam:

- Å date meg er en risiko jeg selv aldri ville tatt

Som jeg så freidig fristet med forrige gang, ble jeg altså invitert på date av en kjent norsk skuespiller.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Kjersti Kvam (46)

Journalist og forfatter
Har to døtre på 14 og 17 år.
Bor i Oslo.
Aktuell med: Det private prosjektet «Året jeg ikke skulle få meg kjæreste», der hun gransker moderne kjærlighet og nye metoder å finne en partner på. En gang i måneden skriver hun i KK om hvordan prosjektet går.

Den dagen han tok kontakt, var jeg egentlig ganske lei meg (jeg var jo inne i en mørk fase der i begynnelsen av sommerferien). Så at han sendte melding, var et deilig lyspunkt. Da han spurte om vi skulle treffes, tror jeg til og med at jeg svarte «JA!» med store bokstaver og utropstegn.

Samme kveld skulle jeg kveldsbade med en god venninne. Hun klikket i vinkel over nyheten.

«Kjersti! Er du gæren?! Dette er jo akkurat den fella du går i gang på gang!» Utropstegnene haglet imot meg. Hun argumenterte og gestikulerte, og i ettertid er det nesten så jeg ser henne for meg som den emojien som koker over i hodet. Hun ville så innmari gjerne hjelpe meg ut av det hun mente var mitt gamle spor. «Kan jeg hoste opp en annen fyr her og nå? Hjelper det?» spurte hun fortvilet før hun ramset opp en rekke karer. Men jeg hadde bestemt meg. Jeg ville treffe skuespilleren, og var fullt klar over at han sikkert var en kreativ kunstnersjel med sann­synlige følgeskader, som stort ego, overflatisk sjarm og god på å få det som han vil.

Og bare så det er sagt, vet jeg godt at jeg stiller med egne følgeskader – for eksempel lav selvfølelse, altfor tilpasnings­orientert, og følgelig superengstelig for å bli avvist. Poenget er at vi har alle vårt. Uansett lå det helt oppi dagen at vi ikke skulle være en god match.

Jeg ble heldigvis ikke mo i knærne

Med dette i bakhodet følte jeg meg godt rustet. Hva hadde jeg å tape? Jeg visste at han er et spennende menneske, og det var forlokkende nok. Problemet ville oppstå hvis han gjorde meg mo i knærne, men jeg følte meg sterk og langt ifra tilpasningsklar da vi møttes en av de varmeste dagene i starten av sommerferien.

Vi spiste is, drakk kaffe og skravlet. Jeg utbasunerte alt jeg klarte, tenkte at her skal jeg ikke legge noe imellom, her er ei som åpner døra til skamrommet lekent og lett, liksom. Etter hvert kom vi inn på null-kjæreste-opplegget. Han hadde på forhånd gitt meg beskjed om at han ikke ville bli omtalt i spalten. Jeg hadde svart at det var opp til meg, men at jeg selv­sagt anonymiserer alle. Dette godtok han. Men jeg ­begynte å føle på en skepsis.

«Er du ikke redd for å bli kynisk?» spurte han.

«Jo, kanskje», svarte jeg som sant er, men ellers gikk jeg i forsvar for prosjektet.

Jeg ble heldigvis ikke mo i knærne. Men på vei hjemover merket jeg at en ny, uggen (kynisk?) følelse hadde seget inn i meg: Så kjipt for en mann å gå på date med meg i år! Jeg oppfører meg jo både kaldt, utnyttende og utleverende.

Apropos kald og kynisk: Tinder. Litt senere på sommeren tok jeg en sveip innom lykkens vugge, og endte på date med en fyr venninna mi kunne trekke et lettelsens sukk over. Han virket som en kjernekar. Altså en jeg ikke automatisk kom til å falle pladask for, men som jeg kunne like bedre etter hvert.

Å date meg er en risiko jeg selv aldri ville tatt

En ting jeg kanskje har glemt å være tydelig på, er at jeg selvsagt er åpen om prosjektet når jeg er på date, så dette fortalte jeg tidlig. Han var en fin fyr, men helt som spådd ingen store gnister på første forsøk. Vi bestemte uansett at vi skulle treffes igjen, og jeg tenkte at det kan bli spennende å få lov til å bruke tid og se hva som skjer på den måten. Tror faktisk ikke jeg har testet akkurat den metoden før.

Allerede dagen etter fikk jeg avskjed på grått papir. Han syntes dating med en spalte på slep virket veldig slitsomt, og ville ikke ses igjen på det premisset. Det forsto jeg godt. Nå hadde jeg fått flere tilbakemeldinger som sa meg at selv om ikke jeg har lov til å få meg kjæreste, gjelder ikke det de ­andre. Å date meg er en risiko jeg selv aldri ville tatt. Jeg er blitt min største skrekk i kjærlighetslivet. Hmm … Hvor lurt er dette prosjektet, egentlig? Det begynte jeg å bli ordent­lig usikker på. Men at det lærte meg noe, var helt ­sikkert. Ut av det store blå dukket nemlig den ene og den ­andre ­eksen opp, helt plutselig. Hvorfor får du vite neste gang.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer