Uventet graviditet

- Å hoppe av i svingen var visst ingen prevensjonsmetode

KK-spaltist Stine: - Jeg visste bare at jeg ville ha dette barnet.

PLUTSELIG GRAVID: KK-spaltist Stine Næss-Hartmann ble uplanlagt gravid. Hennes og samboerens reaksjon på dette var ganske ulike. FOTO: Astrid Waller
PLUTSELIG GRAVID: KK-spaltist Stine Næss-Hartmann ble uplanlagt gravid. Hennes og samboerens reaksjon på dette var ganske ulike. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Jeg titta forbausa oppi Ritz-kjeks pakka jeg hadde fortært. TOM. Er det mulig? Det kan da ikke ha gått mer enn fem minutter siden jeg slukte den første kjeksbiten mens gråten pressa seg på…

En knapp time tidligere hadde jeg kommet hjem fra jobb med hodet fullt av tanker og kroppen full av hormoner. Spoler vi fire dager tilbake satt jeg på dass og pissa på pinnen med stor P. Out of the blue forandra livet seg på pinnen fra Clearblue.

- Jeg er gravid, fikk jeg stotra fram til samboeren min en rimelig skallebankende søndagsmorgen i juli 2019.

Meg og mine boyz, aka tømmermenn, hadde nervene i høyspenn da nyheten skulle overbringes til mannen med den svært så velfungerende sæden. Ja, for hoppe av i svingen fungerte visst ikke denne gangen.

For Jacob kom beskjeden som et sjokk. Her kan du lese hans versjon av historien:

Tullete prevensjonsmetode 1- Stine 0

Til tross for at både Jakob og jeg er i den klassiske «når skal dere får barn, a?»-alderen (som forøvrig er et tullete spørsmål å stille andre. Enda verre er dog NÅR KOMMER NESTEMANN?! to sekunder etter at nr. 1 har beriket livene våre med mindre søvn…) var det ikke en tanke som hadde streifa oss. Men nå lå vi her og ble bokstavelig talt tatt på senga av den positive graviditetstesten.

Og de første dagene var positive. Ja, de var fylt til randen av en enorm lykkerus. De varme sommerdagene gjorde oss enda varmere i topplokket og sexlysten, vel den vokste i takt med brystene mine. Jeg har alltid vært en straight A so to speak, men den sommeren snuste jeg på C-klassen.

Stine Næss-Hartmann (35)

  • Gift med Jakob Næss-Hartmann
  • 1 sønn, Storm på 8 mnd
  • Bosted: Nesoddtangen
  • Yrke: Kommunikasjonsansvarlig i Oslo Maraton og treningsinstruktør

Dag 4 begynte derimot tanketoget for Jakob sin del. Å få et barn ville bety et helt nytt liv, en ny og mer krevende hverdag, egne prosjekter som måtte komme andre i rekke etc … Han var på tviler'n, mens jeg fortsatt svevende på en Clear Blue-sky.

Selv om Jakob var min nærmeste, og den jeg aller helst ville prate med dette om, uteble den gode kommunikasjonen oss imellom. Den store elefanten ble stående i stua i flere dager. Jeg klarte kun å fokusere på egne tanker og egen vilje. Jeg VILLE ha dette barnet, og var innstilt på å bruke all min energi på å overbevise Jakob.

Plutselig skulle han bli DJ

Ja, i etterkant ser jeg at jeg var noe egoistisk til tross for at jeg da følte at dette var den beste løsningen for oss begge. Det var VI som hadde skapt dette barnet sammen. VI var i riktig alder. VI hadde flyttet til et sted som tross alt var meget barnevennlig og VI hadde stabile jobber. Selv om jeg nesten overbeviste meg selv om at mine tanker også gjaldt VI-ets tanker, var ikke det realiteten. Jakob var på et helt annet sted i hodet sitt. Vel, også musikalsk sett.

Da vi tok båten hjem fra jobb en dag, kom Jakob bærende på et gigantisk DJ-miksebord. Jeg tittet forbauset på han.

«Ja, jeg tenkte jeg skulle lære meg å mixe litt…».

Click to add image caption FOTO: Astrid Waller
Click to add image caption FOTO: Astrid Waller Vis mer

DET skulle han nå faktisk. Midt oppi et av våre såreste og tøffeste øyeblikk som par, skulle Jakob bli DJ Dan hjemme i stua … Det var som han ikke brydde seg om hva som faktisk vokste inni magen min. Slik føltes det ut for meg i alle fall.

Den ettermiddagen trasket jeg til skogen bak huset. Med ei Ritzkjeks-pakke i den ene hånda og Kleenex i den andre. Det skulle gråtes. Og spises. (Ja, for craving nr. 1 var nemlig Ritz-kjeks…Vedder på at flere av de som har hatt en voksende mage grunnet forplanting kan relaterte seg til det saltsuget…) Og hjemme satt Jakob og lekte Kygo. Dette var så absurd. Det at Jakob og jeg hadde skapt noe så stort (foreløpig lite) sammen, hadde faktisk ført oss så langt fra hverandre.

- Vi må snakke om det

Da jeg kom hjem satt Jakob i sofaen og var godt i gang med sin nye midtlivskrise. Jeg plasserte meg i godstolen bak han og venta på at han skulle si noe.

«Vi må snakke om det», sa Jakob og nevnte A-ordet.

Jeg hadde enda ikke klart å ta a-ordet i min munn. Det var for sårt å tenke på. Da jeg la meg den kvelden lå jeg en god stund og strøyk forsiktig over magen min før jeg sovna. Til tross for hvor lite dette frøet var, hadde jeg rukket å få så mange følelser for det som vokste i magen min.

Dagen etter dro jeg til mamma i Oslo for råd, tanker og ro, mens Jakob dro til foreldrene sine i Sandefjord. Etter en arbeidsdag bestående av tankevirksomhet og samtaler med mamma, var jeg helt kaputt (og stappmett på cottage cheese, craving nr. 2. Gudene må vite hvor mye cottage cheese jeg putta i meg i graviditeten! Assa, vi har alle våre cravings, men å overspise seg på cottage cheese er ikke akkurat noe festlig for neseborene til de rundt deg.)

Full av følelser og fjerter la jeg meg på gjesterommet og venta spent på telefon fra Jakob. Vi hadde jo tross alt ikke snakket sammen hele dagen. Et kvarter før leggetid (klokken 22.00 that is) dura det i nattbordet.

«Hei. Nå har jeg tenkt mye», sa medlånetaker i den andre linja.

«No kidding» tenkte jeg samtidig som jeg leverte fra meg et «Å?».

«Jeg har sett ting utenfra, og har blitt mer komfortabel med hvor raskt ting har gått i dette forholdet. Det har gått så fort.»

Click to add image caption FOTO: Astrid Waller
Click to add image caption FOTO: Astrid Waller Vis mer

Skjønte han det ikke?

Ja, bare for å oppklare dette Duracell-forholdet. Her har det vært glidende overganger siden «you have a new match!». Fra da han sa «jeg tror jeg elsker deg litt» til «vi flytter sammen» til «vi har kjøpt hus på Nesodden» til «vil du gifte deg med meg?» gikk det omlag 10 måneder. Deretter glei han inn i meg, og VIPPS, livet 2.0 var planta i kroppen min.

På andre siden av røret legger mannen med den velfungerende sæden ut om hvordan han nå har slått seg til ro med at alt vi har gjort sammen, har ført til dette. Han hadde forent seg med tanken om at ting hadde gått, og gikk i 200 km i timen, men at han klarte å holde tritt selv om han fikk lyst til å trykke på bremsen titt og ofte. Nå gjaldt det bare å senke farten litt, og finne ut hvilken vei bilen skulle ta.

Ja, for hvordan ville livene våre bli med en miniversjon av oss to? Hvordan ville vi takle det å oppdra et barn når selv var to store barn? Vel hjemme på Odden brukte vi søndagskvelden på å lufte alle tankene våre. En runddans av tanker og hvis/dersom/om- scenarioer utspilte seg den kvelden. Dog mest fra Jakob sin side. Selv klarte jeg såvidt å stotre fram en brøkdel av det jeg følte og tenkte.

Resten skal jeg ærlig innrømme at jeg trodde Jakob kunne lese. Han kjente meg vel såpass godt at han kunne se hva jeg følte om denne livsomveltende situasjonen? At jeg nå var i en alder der man ikke kunne knipse, eventuelt knulle, og vips så ble det et barn? At jeg nå var i en alder der nesten alle venninnene mine var på barn nr. 2 eller nr. 3? Og at jeg nå var i en alder der mange rundt meg hadde vært gjennom utallige mislykkede IVF-forsøk…At jeg nå hadde blitt gravid helt plutselig, var, ja, en velsignelse følte jeg.

Kunne han ikke se det? Skjønte han ikke det? Jeg skulle nok ha delt mye mer. Vært mye mer åpen fra da jeg fant ut at grunnen til mine voksende bryster ikke handla om en sommer full av kosemat, men at et frø var planta inni kroppen min. Kvelden endte med en enighet om å fortsette å leve livene våre på vår egen måte, til tross for at det kanskje ville dukke opp en ekstra lekekamerat om 8 måneder.

Nå har lekekameraten vår rukket å bli, ja, nesten 9 måneder, og vi kunne ikke sett for oss livet uten hverdagens mange gulpeflekker, bæsjebleier, våkenetter og ja, eviglange latterkuler. Storm kom som en storm inn i livene våre, men hvem kan vel segla foruten litt stormvind?

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer