PRIDE: Hurra for kjærligheten. FOTO: NTB Scanpix
PRIDE: Hurra for kjærligheten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Happy Pride

Alle må få elske den de vil!

Om du elsker en hun, han eller hen, en kronprins eller en sjaman – det er ditt valg, og det skal du få lov til å feire!

Jeg husker veldig godt første gang jeg var ordentlig, ordentlig forelsket. Sånn skikkelig på ekte altså. Han var bestevennen til fetteren til venninnen min, og kom fra et sted utenfor Oslo. Bare det i seg selv var så rått at jeg nesten ble svimmel. Og at han i det hele tatt hadde funnet det for godt å tilbringe noen sommerdager på lille Brøttum, gjorde ham bare enda mer magisk i mine øyne. Jeg var 16, han var tre år eldre enn meg og sørgelig uoppnåelig, men hjertet mitt holdt på å hoppe ut av kroppen bare jeg så skyggen av ham.

Det ble med drømmen den sommeren, men videregående brakte etter hvert med seg et par andre store forelskelser, som til alt overmål også var gjengjeldt. Kinodater, klining i skolegården, krangling, grining og den første virkelig store kjærlighetssorgen kom på løpende bånd.

Etter hvert fant jeg også han jeg hadde lyst til å gifte meg med. Han med det lange håret og isblå blikket som fikk meg til å le så jeg fikk vondt i magen, som kysset så det kjentes helt ut i lilletåa, og som var den smarteste jeg noensinne hadde møtt. Så da var det ikke noe å lure på. Det ble hvit, lang kjole, løfter om evig troskap og til og med også en arveprins, som i dag er stor fjerdeklassing, og sin mors øyensten! Livet kan jammen være fint!

OSS TO: Han jeg elsker på vår tiende bryllupsdag. FOTO: Endre Lohne
OSS TO: Han jeg elsker på vår tiende bryllupsdag. FOTO: Endre Lohne Vis mer

Og i alle disse forelskelsene på veien (som med unntak av den ene, største, ikke førte med seg noe annet enn mange gode og noen dårlige minner), aldri en eneste gang var det noen som sa til meg at jeg ikke fikk lov til å være forelsket i den jeg ville. At det var dumt, feil eller til og med ekkelt. Mulig mamma eller pappa løftet litt på øyebrynet når jeg ikke så det (det var jo åpenbart ikke alt som var terningkast seks sett med en potensiell svigermors øyne), men aldri var det noen som sa til meg at jeg ikke kunne få lov til å plassere kjærligheten min der jeg selv ville.

I disse dager arrangeres det Pride i mange byer, Oslo inkludert. På hjemmesiden deres beskrives Pride slik: «ALT ER LOVE! Pride er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. En ti-dagers festival hvor alle har lov til å være akkurat den de er».

Det er en nydelig, fargerik parade, en hyllest til kjærligheten, og for noen år siden tok jeg med sønnen min ned for å se på paraden. Mens vi sto der og kikket på den ene kortesjen mer fargerik og nydelig enn den andre, mens konfettien og glitteret regnet og diskomusikken dundret ut av store høyttalere, kom en reporter fra P3 bort og spurte sønnen min hvorfor han var der for å se, og da svarte han noe som jeg ganske ofte tenker på, og fremdeles blir varm i hjertet over: «Jeg er her for å feire at alle kan få elske hvem de vil, vel».

Ganske klokt av en liten kar på sju år, om jeg må få si det selv! Og det oppsummerer egentlig både Pride og livet selv på verdens fineste måte!

Så om du elsker en hun, han eller hen, en yngre, en eldre, en jevngammel, en lærer, en brannmann, en sykepleier, en journalist, en kunstner, en kronprins eller en sjaman – det er ditt valg, og det skal du få lov til å feire!

Som Gro og Anja Hammerseng Edin så nydelig sier det i denne månedens coverportrett: «Vi tror at kjærlighet er sterkere enn frykt og fordommer».

Happy pride!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: