FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Kjersti Kvam:

Året jeg ikke skulle få meg kjæreste

Sist husker du kanskje at jeg fikk et velmenende råd fra psykolog Peder Kjøs om å holde meg unna menn – i seksuell forstand. Det har jeg etter (ganske) nøye vurdering bestemt meg for ikke å gjøre.

Publisert

Kjersti Kvam (46)

Journalist og forfatter
Har to døtre på 14 og 17 år.
Bor i Oslo.
Aktuell med: Det private prosjektet «Året jeg ikke skulle få meg kjæreste», der hun gransker moderne kjærlighet og nye metoder å finne en partner på. En gang i måneden skriver hun i KK om hvordan prosjektet går.

Litt av poenget med prosjektet er jo å utsette meg for kjærlighetsfarer, finne mine egne minefelt, for å finne ut hvorfor jeg gang på gang taper i kjærlighetsspillet. Så kom ikke her med noen svevende sølibatråd, liksom! Her skal det utfordres for fulle mugger, tenkte jeg, og gjenåpnet sporenstreks Tinder Gold-kontoen, som hadde ligget brakk en stund. Litt som meg, egentlig.

Først hoppet jeg rett ut i en dyrekjøpt erfaring. En veldig god venninne hadde sendt meg en sms: «Kjersti! Det finnes en genial date-app som nesten ingen andre vet om, der det bare er kule, oppegående, direktørtyper. Meld deg inn med en gang!» sto det. Siden jeg er en type som lett lar meg rive med, og i tillegg stoler fullt og helt på venninna mi, kjøpte jeg appen uten å reflektere over at jeg jo faktisk ikke er særlig tiltrukket av direktørtyper.

Man måtte betale for tre måneders abonnement, faktisk. 1500 kroner. Ja, ja, det får vi håpe en dritkul date med en deilig dressmann er verdt, tenkte jeg, og trykket «godkjenn» på alt. Appen het «EliteSingles». Men «LoserSingles», tenker jeg vi sier. Nesten ingen kandidater, kanskje tre–sju menn i uka, av dem hadde kanskje to lagt inn bilde av seg selv, og minst hver tredje (uten bilde, så klart) hadde navn som «Mr. Big», «Loveforever» og «Actionman».

Fremdeles ergrer det meg at jeg kunne kjøpt en ByTiMo-kjole i stedet, liksom! Og ja, jeg prøvde å få tilbake pengene, men i iveren hadde jeg krysset av på «ja, ja, ja», så det var en tapt sak. Litt som appen i seg selv.

Uansett. 11. mars var dagen jeg bestemte meg for å kicke i gang datinga igjen, med fokus på at Oslos utesteder, vennefester og Tinder skulle levere. 12. mars vet vi jo alle hva som skjedde. Først ble jeg nesten litt lettet.

Jeg er jo i en alder hvor det føles fantastisk at noen løfter ansvaret vekk fra skuldrene mine, så da Erna bestemte at jeg ikke kunne treffe menn på ubestemt tid, pustet jeg ut og la meg foran Netflix sammen med ungene mine. Men det tok ikke lang tid før forbudet fikk motsatt virkning, så jeg tok en rastløs kikk på Tinder, og der var det nyttårsaften og 17. mai på en gang! Utvalget var plutselig blitt enormt. Jeg kunne sveipe og sveipe uten å komme til bunns.

For å gjøre en lang sveipehistorie kort, var det til slutt tre matcher som skilte seg ut. Først en pratsom (jeg liker skravling), oppegående fyr som jeg trodde var tullete og rar (liker det òg), men som viste seg å være superseriøs, og som heller doblet koronareglene med tre meters avstand på tur, snarere enn å nærme seg den ulovlige grensen for nærkontakt.

Så dukket det opp en yngre kjekkas som nesten fristet meg til å sende puppebilder før vi hadde møttes (hahaha, det skulle tatt seg ut om jeg sendte en ung jogger-bilder av min dobbeltfødende kropp), men da vi møttes, skjedde det som så ofte skjer på Tinder-dater: Den gøyale tonen stivnet, og så svant det hele bare ut.

Siste koronadate før skrivende stund gikk lukt åt helvete. Jeg hadde foreslått at vi skulle møtes, han hadde et originalt forslag på hva vi skulle finne på, og da jeg gikk ut døra hjemme, gledet jeg meg. Jeg gikk hjemmefra kl. 16.30, vi skulle møtes kl. 17. Men på vei til daten skjedde det noe som ødela, som gjorde at det sto en snill siddiss og ventet på meg i en park, mens jeg hadde satt meg på bussen hjemover. Litt som et Munch-maleri av mislykket kjærlighet anno 2020.

Hva som skjedde? Det får du vite neste gang. Da forteller jeg også om hodetreneren som prøver å hjelpe meg med å finne både kjærlighetskraften og meg sjæl. Han har noen spennende teorier!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer