Når barna flytter ut

Barna mine har flyttet hjemmefra, og jeg ELSKER det

Misforstå meg rett, jeg elsker barna mine, men jeg kan faktisk elske dem vel så mye uten å dele hjem med dem, skriver Dorthe Kandi.

FOTO: Nellie Møberg
FOTO: Nellie Møberg Vis mer
Publisert

«Åh, hvordan føles det nå som barna har forlatt redet? Er du lei deg?»

«Er du redd for hva som kan skje med parforholdet nå som det kun er deg og mannen din hjemme?»

Dette var noen av spørsmålene som gikk igjen da mine to yngste barn flyttet hjemmefra samtidig for drøyt et år siden.

De flyttet inn sammen i en leilighet i samme by som oss, og etterlot seg dermed meg og mannen min, som har hatt barn i hus siden vi møttes for 28 år siden.

Mannen min hadde nemlig en sønn på syv år som først og fremst bodde hos ham da vi ble kjærester. Så det var faktisk første gang vi to skulle bo hundre prosent alene - bare oss to. Og vet du hva, det har vært helt TOPP!

Virkelig fantastisk.

«Empty-nest syndrome»

Misforstå meg rett, jeg elsker barna mine, men jeg kan faktisk elske dem vel så mye uten å dele hjem med dem.

Selvsagt har jeg full forståelse for at ikke alle føler det slik, men jeg synes helt ærlig det er skikkelig trist å lese om personer med «empty-nest syndrome», og ønsker derfor å være åpen om at det slett ikke er tilfelle for alle.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer