BENEDICTE WESSEL-HOLST: Er redaktør i HENNE og fast kommentator/spaltist på KK.no.  Foto: Yvonne Wilhelmsen
BENEDICTE WESSEL-HOLST: Er redaktør i HENNE og fast kommentator/spaltist på KK.no. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Meninger

«Bryllups-kjøret har tatt helt av. Det skal være stort, tradisjonelt og klisjéfylt. Og utenlandsbryllup er det nye statussymbolet»

Både gifte, forelskede, samboende og single kan risikere å hisse seg opp over temaet bryllupsfeiring. Her er et kort referat fra en venninnediskusjon, til skrekk og advarsel...

Venninne 1: Jeg er bedt i tre utenlandsbryllup neste år. 
Venninne 2: Stakkars deg …
Jeg: Hæ? Er det ikke noe stas å bli bedt i bryllup lenger?

Jeg klarte ikke å holde tilbake min egen overraskelse og indignasjon. Er det ikke fantastisk med bryllup da? Feire, drikke, danse og ta for seg av alt livet og arrangementet har å by på? Som gift følte jeg at måtte forsvare konseptet bryllup. Her satt jeg tydeligvis i fiendens leir av single, sinte og samboende. Og jeg visste at uansett hva slags kritikk som ville komme, ville jeg ta det som et personangrep. Et godt utgangspunkt for en vellykket diskusjon med andre ord. 

Venninne 1: Jeg gleder meg jo, det er ikke det. Det er bare at jeg kommer til å blakke meg helt på å fly til Sør-Frankrike, Italia og New York, i tillegg til å bruke penger på hotell, utdrikningslag, noe å ha på meg og ... Hun sukket matt. Ansiktsfargen hennes minnet om en grårosa forloverkjole i billig silkesateng. Men så var hun jo sliten og blakk, stakkars. Da kan jo andres kapitalkrevende kjærlighetsmarkeringer føles litt overveldende.

Venninne 2: Jeg er helt enig. Bryllups-kjøret har tatt helt av. Det skal være stort, tradisjonelt og klisjéfylt. Og utenlandsbryllup er det nye statussymbolet. Gjerne avholdt på store slott eller vingårder hvor man sitter i dagevis i en sånn «Mesterens Mester»-setting. 
Hun himlet med øynene. Ikke rart hun ikke var gift i grunn. Hun fortsatte: 

 – Inspirasjon kommer selvsagt fra de aller rikeste, gjerne fra USA, og gjerne fra idiotiske TV-serier. Det sier seg selv at de færreste av oss har råd til å matche de standardene. Og at det derfor kan bli relativt dyrt å ha gifteklare venner. Det er lov å stønne litt over det her, jeg vet om mange som mener det samme oss!

- Moderne, likestilte kvinner ser ut til å gå inn en slags Askepott-psykose når det er snakk om bryllup - det er ganske ulidelig å se på.

Var det virkelig sånn? Plutselig følte jeg at eget bryllup ble satt i et uforholdsmessig kritisk søkelys. Riktignok ble arrangementet hold på norsk sokkel og uten at gjestene måtte legge om ferien og spare for å delta, men dog. Selvsagt hadde vi hatt lyst til å feire – og ja, jeg ønsket jo selvfølgelig å skinne i sentrum av alles oppmerksomhet en eneste dag i livet. Er ikke det lov? 

Min mest krititiske venninne ga seg ikke: – Det virker dessuten som all kreativitet og egenart bare renner ut av alle par som planlegger å gifte seg. Sølvtøy, hjortestek og kakebord. Moderne, likestilte kvinner ser ut til å gå inn en slags Askepott-psykose når det er snakk om bryllup - det er ganske ulidelig å se på.

Askepott-psykose? Manglende kreativitet? Hva fader var dette her? Jeg hadde da lagd en kjempemorsom innbydelse til MITT bryllup! (Eller vårt da, som det egentlig heter.) I tillegg var bordpynten utradisjonell! Musikkvalget litt annerledes. Og kjolen min – den var helt unik! På vegne av alle gifte kvinner i «detta landet» - måtte jeg ta til motmæle. Vi prøver bare å lage VERDENS beste fest!

– Hør her. La meg bare minne om at jeg er gift, og at du var gjest i det bryllupet! Jeg mener å huske at du smilte opptil flere ganger, drakk rause mengder alko og så til og med ut til å kose deg på dansegulvet. Og når det gjelder tradisjoner og Askepott-psykose. Er du klar over hvor vanskelig det er å samle venner og familie fra to sider UTEN at det blir et element av konfirmasjon over arrangementet? Og hadde du hatt det så utrolig mye kulere hvis vi spiste av papptallerkner og ingen holdt tale?

Akkurat det siste ville jeg egentlig ikke ha et ærlig svar på, men jeg hadde flere ting på hjertet, og fortsatte:

– Folk gifter seg av kjærlighet. At vi i moderne tid har troen på noe så håpløst romantisk som ekteskap – er ikke det i seg selv noe å feire? Dere to bør jo strengt tatt være takknemlig for å bli bedt i det hele tatt, med de holdningene der!

Venninne 2: Vi snakker ikke om ditt bryllup nå – alt handler ikke alltid bare om deg. Vi snakker overordnet om KONSEPTET bryllup! Og det må da være lov å være en smule kritisk til et arrangement som framstår som like idealistisk som Halloween, morsdag og Valentines Day til sammen?

- Hvordan skal man gifte seg da, uten å være verken prangende, gniten, reaksjonær eller iscenesettende?

Venninne 1: Ja, jeg er veldig glad i å være bryllupsgjest jeg, jeg syns bare det er kjipt at det skal være så sabla dyrt å bli invitert. Det er jo ikke sånn at størrelsen på bryllupet er proporsjonal med kjærligheten?

Det ble stille en liten stund. 

LES OGSÅ: «Hvis ikke DU skal orke tanken på en 100 prosents stilling – hvem skal da gjøre det?»​

Jeg måtte ha en avklaring: - Hvordan skal man gifte seg da, uten å være verken prangende, gniten, reaksjonær eller iscenesettende?

Venninne 1: Tja. Kanskje sånn som foreldrene våre gjorde? Lite og intimt. Noen av dem droppet brudekjole og fikset vielsen i lunsjen. Og en god del av dem er fortsatt er gift. 

Venninne 2: Eventuelt bare kjøre på slik samene gjør. Vi snakker flere hundre gjester, reinsdyrgryte og multekrem og enorme mengder med drikke så klart. Ujålete og superfett! Etter min vurdering er det bare et tidsspørsmål før Oslo vest er keen på arenabryllup i Heminghallen, i stedet for dyre slottsbryllup i Frankrike,  så her er det bare å hive seg rundt. Synd for deg at du allerede er gift, egentlig.

LES OGSÅ: «I stedet for venninnetur til New York, kan du jo kjøpe deg en ny genser på H&M hver dag, som du brenner opp i hagen etter jobb»

Benedicte Wessel-Holst er redaktør i HENNE og fast kommentator/spaltist på KK.no.

 

Se mer om:
Til forsiden