De gikk på rundgang blant jentene på skolen. «Romantikk»-bladene. Ei i klassen hadde hele årganger som hun delte med oss som ikke fikk lov. Enkelte snek seg til å kjøpe ett enslig eksemplar en gang iblant, og gjemte det forsvarlig, på et enda tryggere sted enn dagboka. Første spalten vi kastet oss over var «Mitt første kyss», og vi satte ikke spørsmålstegn ved bruken floskler som «syvende himmel» eller «knesvak». Fant det ikke det minste rart de gangene redaksjonen åpenbart var gått tom for innsendte bidrag eller for egensnekrede ideer på mulige første kyss, og tydde til oppspinn om tannreguleringer som satte seg fast i hverandre. («Gjett om jeg ble flau!»). Eller da de lot en hund overraske den intetanende jenta som lå på stranden og solte seg, og nylig hadde kastet lengselsfulle blikk mot drømmetypen, tre håndklær bortenfor. «Jeg besvarte kysset, men da jeg åpnet jeg øynene så jeg rett inn i øynene på en hund. Gjett om jeg ble flau!», som jenta sa etter at hun hadde skreket opp og jagd hunden av gårde.

Forsiden kunne være alt fra portrett av Ketil Stokkan og Dollie de Lux, til illustrasjonsbilder av vakre 80-tallspar med høyt hår som kikket blygt ned på en rose. Novellene hadde navn som: «Kort Lykke» (Gustav M. Galåsen), «Sydlandsk Lykke» (Håkon Varde) og «Kjærlighets-spionen – en frodig humoreske» (forfatter ukjent).