GJENBRUK: - Gjennom årene har vi byttet bort alt fra en spinningsykkel til noen hudfargede pads til å fylle ut BHen med, samt en parfyme som var en gave fra en eks - og som den tidligere eieren ikke klarte lukten av lengre, skriver Kjersti Salvesen. FOTO: Hilde Brevig
GJENBRUK: - Gjennom årene har vi byttet bort alt fra en spinningsykkel til noen hudfargede pads til å fylle ut BHen med, samt en parfyme som var en gave fra en eks - og som den tidligere eieren ikke klarte lukten av lengre, skriver Kjersti Salvesen. FOTO: Hilde Brevig
Gjenbruk:

- Bytting gjør deg lykkeligere

Forskere har dokumentert at shopping gjør deg lykkelig. Min hypotese er at bytting gjør deg lykkeligere.

At shopping er en effektiv lykkepille, vet de fleste kvinner, basert på eget feltarbeid – og skulle det likevel være noen tvil; en fersk studie, utført av forskere ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Cambridge, publisert i Psychological Science Today, bekrefter det også. I en undersøkelse utført av TNS Gallup sier 67 prosent av de spurte kvinnene at de kjenner på lykkefølelse når de handler. Blant de under 29 år, oppgir hele 74 prosent at shopping gir en lykkeboost. Men hva er det egentlig ved shoppingen som får blodet til å bruse? Studien som nylig ble publisert i Psychological Science Today, viser at man kan bli lykkeligere ved å kjøpe ting når forbruket består av varer og tjenester som passer våre personlighetstrekk og psykologiske behov. Lykken avhenger altså av om kjøpene matcher personligheten din, ifølge studien.

Da jeg stod og stirret inn i klesskapet en morgen, tenkte jeg på dette; at jeg definitivt har kjøpt meg en del lykke – og en hel haug jeg aldri skulle ha kjøpt! Jeg endte opp med en hjemmestrikket Skappel-genser, som føltes helt perfekt denne skarpe høstmorgenen. Genseren er et gammelt «bytteringkupp», og det slo meg at flere av de plaggene jeg føler «matcher personligheten min», slik det formuleres i studien, stammer fra bytteringen jeg er med i. Det slo meg også at jeg husker mange av byttetreffene våre relativt godt – og jeg har utelukkende herlige minner.

Jeg verken husker eller har like varme minner fra annen shopping (… kanskje rent bortsett fra et par turer til New York). Det finnes neppe noen forskning som har dokumentert dette, ennå. Men jeg legger det frem som en hypotese: «Bytting gjør deg lykkeligere!» Hypotesen er basert på egen erfaring med min tretten og et halvt år gamle byttering, alle de nye appene for å bytte, kjøpe eller selge brukt, et voksende fokus på å bremse forbruksjaget og generell fremvekst i delingsøkonomien. Mange har kastet seg på trenden med grønne fredager og lørdager og den internasjonale kampanjen Waste reduction week, som en motvekt til Black Friday, Cyber Monday og Crazy Weekend.

Det var naturvernforbundet som først tok initiativ til offentlige byttedager her hjemme, inspirert av naturskyddsforeningen i Sverige, som har arrangert nasjonal byttedag i rundt ti år. Det betyr faktisk at mine venninners og min byttering har eksistert tre år lengre enn søta brors nasjonale byttedag! Noe som igjen må bety at vi seks jentene, som utgjør den harde kjernen i bytteringen, som første gang ble arrangert i mai 2004, sitter på relevant erfaring når det kommer til byttekultur.

Vel, i vår byttering bytter vi alt, i den forstand at det ikke bare dreier seg om klær. Gjennom årene har vi byttet bort alt fra en spinningsykkel til noen hudfargede pads (som likner på kyllingfileter) til å fylle ut BHen med (en døgnflue fra tidlig på 2000-tallet), en parfyme, som var en gave fra en eks - og som den tidligere eieren ikke klarte lukten av lengre – og en halv Nuterilett pulverslankekur. Hvorfor ikke la noen andre forsøke å fullføre kuren når man selv har resignert?

I klesskapet mitt henger «bytteringkupp» jeg digger, som et par kjoler etter bestemoren til en av jentene – og en cardigan som har tilhørt eksstemoren til en av de andre. Gjennom årene har vi byttet gravidklær og babytøy, ja, til og med pent brukte ammeinnlegg i ull, har jeg kommet hjem med etter byttering. For litt siden bestemte vi oss for å rydde opp i garderobene til kjærestene våre. Mennene synes det var en god idé å kvitte seg med alt fra treningstøy til jobbskjorter de ikke brukte. Men flere av kjærestene rynket litt på nesa da vi kom hjem med diverse bruktfunn til dem. For det å arve jeansen til typen til venninna til dama … Det føltes litt rart, sa de.

Siden vi arrangerer bytteringen hjemme i stuene våre – og fordi vi hver gang har med oss relativt store mengder med klær, interiør, kjøkkenutstyr, bøker, magasiner, barneleker …, har vi funnet ut at det er praktisk å ikke være for mange. Men etter at kjoler og sko har gått på rundgang blant alle i bytteringens harde kjerne, har vi også innsett at det er inspirerende å få inn litt «friskt blod» av og til.

I løpet av årene har vi utarbeidet noen regler for byttingen. For eksempel er det slik at de som har med seg flest «skatter», først får velge hva de selv vil ha tilbake. Vi har også en regel om at vi ikke skal ta med oss altfor mye hjem igjen, slik at vi kan gi bort mest mulig til noen som virkelig trenger det, som Fattighuset, barnehjem – både utenlands og her hjemme, krisesentre, asylmottak, transittmottak, Marita-stiftelsen og Blå Kors.

Hvis du ikke allerede har en byttering, anbefaler jeg på det varmeste å starte en! Ikke bare er det miljøvennlig og meningsfylt, men også sosialt – og veldig gøy! Det gir en vidunderlig følelse, «lykkeboost» vil jeg si, å komme hjem med masse «nytt» – og faktisk ha plass til det (fordi du rensket opp før du dro) – og uten å ha trukket kortet i løpet av hele kvelden! Og med tanke på at en norsk gjennomsnittsfamilie i løpet av en femårsperiode kjøper 300 kilo klær, 1100 kilo møbler og 175 kilo leker (tall fra Framtiden i våre hender), har de aller fleste av oss noe å bytte bort …

LES OGSÅ: «Jeg sa opp den faste jobben for å kunne utsette barnehagestarten til datteren min. Reaksjonene lot ikke vente på seg»

Til forsiden