Hvert år så lenge jeg kan huske, har jeg og familien min feiret lille julaften hjemme i stua til farmor. Der samles både store og små, familie og venner, bekjente og ukjente, for å spise risengrynsgrøt, synge julesanger og delta på selskapsleker.

Og er vi ekstra heldige får vi være vitne til farmors innendørs pyroshow for de minste - et show en hver brannkonstabel ville revet seg i håret av.

For det er sånn farmor er, alle er velkomne og stua er aldri for liten. Hun har et hjerte av gull og jeg kan med stolthet si at hun er et av mine største forbilder.

Men forbilder kan også gjøre feil, og det var nettopp dette min kjære farmor gjorde lille julaften for 24 år siden.

Hvem ville få mandelen i år?

Året var 1998. Jeg var 8 år gammel og et tosifret antall medlemmer av slekta hadde strategisk plassert seg rundt langbordet for å kjempe om den gjeve tittelen «Årets vinner av mandelen».

Farmor stod klar ved siden av den bunnløse gryta og serverte grøt i dype tallerkener som ble sendt nedover i rommet én etter én.