Mandel i grøten

Da farmor «ødela» lille julaften

Lite visste min kjære farmor at rampestreken hennes skulle føre til sjokk og vantro rundt middagsbordet.

MANDEL I GRØTEN: 8 år gamle meg hadde ingen anelse om hva vi hadde i vente lille julaften 1998. FOTO: Privat
MANDEL I GRØTEN: 8 år gamle meg hadde ingen anelse om hva vi hadde i vente lille julaften 1998. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Hvert år så lenge jeg kan huske, har jeg og familien min feiret lille julaften hjemme i stua til farmor. Der samles både store og små, familie og venner, bekjente og ukjente, for å spise risengrynsgrøt, synge julesanger og delta på selskapsleker.

Og er vi ekstra heldige får vi være vitne til farmors innendørs pyroshow for de minste - et show en hver brannkonstabel ville revet seg i håret av.

For det er sånn farmor er, alle er velkomne og stua er aldri for liten. Hun har et hjerte av gull og jeg kan med stolthet si at hun er et av mine største forbilder.

Men forbilder kan også gjøre feil, og det var nettopp dette min kjære farmor gjorde lille julaften for 24 år siden.

STILLE FØR STORMEN: Farmors små hjelpere har dekket bordet og er klare for grøtfest. FOTO: Privat
STILLE FØR STORMEN: Farmors små hjelpere har dekket bordet og er klare for grøtfest. FOTO: Privat Vis mer

Hvem ville få mandelen i år?

Året var 1998. Jeg var 8 år gammel og et tosifret antall medlemmer av slekta hadde strategisk plassert seg rundt langbordet for å kjempe om den gjeve tittelen «Årets vinner av mandelen».

Farmor stod klar ved siden av den bunnløse gryta og serverte grøt i dype tallerkener som ble sendt nedover i rommet én etter én.

Ventetiden var uutholdelig. Var mandelen i den, eller den, eller kanskje i den? Når alle omsider hadde fått hver sin porsjonen og dandert den med sukker, kanel og smør, var tiden inne for å hive innpå. Det ble helt stille rundt bordet - ja, rett og slett matro - noe vi sjeldent opplever til vanlig i familien min.

Noen spiste rolig og behersket, som om det å finne mandelen ikke var noen «big deal», mens andre (les: brødrene mine) maltrakterte grøten desperat med skjea. Selv turte jeg så vidt å kikke ned i tallerkenen, og i hvert fall ikke røre rundt i den. Skuffelsen ville bli for stor hvis mandelen viste seg å ikke være der.

Et stykke ut i måltidet løftet samtlige familiemedlemmer blikket for å se om vi kunne peke ut noen mistenkte. Smilte onkelen min litt lurt nå? Hvorfor sitter storebror med hendene under bordet? Har pappa gjemt noe i servietten?

Men så skjedde det. Noe hardt befant seg i munnen min - mandelen! Jeg kunne ikke tro det, seieren var min. De neste minuttene jobbet jeg hardt for å skjule den barnslige gleden som boblet ukontrollert i kroppen. Ingen måtte se at jeg hadde fått den. I alle fall ikke helt ennå.

UVITENDE: Storebror, lillebror, mamma, pappa og meg klare for hive innpå og forhåpentligvis finne mandelen. FOTO: Privat
UVITENDE: Storebror, lillebror, mamma, pappa og meg klare for hive innpå og forhåpentligvis finne mandelen. FOTO: Privat Vis mer

Et høylytt kaos spredte seg nedover langbordet

Etter det som føltes som en evighet spurte endelig farmor om noen hadde fått mandelen. Det ble musestille. Alle kikket på hverandre.

Jeg skulle akkurat til å rope «Ja», da en av tantene mine kom meg i forkjøpet: «Jeg har fått den». Jeg skjønte ingenting, hvordan kunne hun lyve om noe slikt. Jeg satt jo med mandelen godt gjemt i hånda.

Før jeg fikk tatt henne i løgn utbrøt mamma «jeg har også fått den». Og det samme sa pappa. Og brødrene mine. Og resten av slekta. Her var det noe som ikke stemte, hvordan kunne alle ha fått mandelen? Mitt 8 år gamle hode holdt på å eksplodere.

Så reiste farmor seg.

«Der lurte jeg dere godt. I år har alle fått mandel», sa hun og var strålende fornøyd med den lille rampestreken hun trodde ville falle i god jord hos familien. Så feil kunne hun ta.

For i familien min, som har et vinnerinstinkt få har sett maken til (dere skulle sett oss på spillkvelder), var dette av typen verdens groveste overtramp - ikke bare hadde hun frarøvet én av oss seieren, men også premien - og ikke minst vinnerbildet i fotoalbumet!

Et høylytt kaos spredte seg nedover langbordet som ild i tørt gress. Jeg husker ikke ordrett hva som ble sagt av hvem de neste sekundene, det er tross alt en god del år siden, men jeg er ganske sikker på at det var noe ala dette:

«Hvordan kunne du Farmor! Vi må starte på nytt. Dette går ikke. Du må legge en ny mandel i gryta. Dette må du ALDRI gjøre igjen.»

Men det var for sent. Gryta var tom, husholdningssaften var drukket opp og det var straks på tiden å gå i gang med selskapslekene - som det året bestod av å dytte en fyrstikkeske med en klementin hengende i en snor mellom bena. Pappa og onkelen min gjorde en heroisk innsats.

SELSKAPSLEK: Å dytte en fyrstikkeske med en klementin var en populær selskapslek i 1998. Her kjemper pappa og onkelen min side om side. FOTO: Privat
SELSKAPSLEK: Å dytte en fyrstikkeske med en klementin var en populær selskapslek i 1998. Her kjemper pappa og onkelen min side om side. FOTO: Privat Vis mer

Man tuller ikke med spillereglene

Etter selskapslekene var det duket for kaffe og dessert. Stemningen var fortsatt trykket, men heldigvis for farmor er vi ikke en langsint gjeng, så den fatale feilen hennes var mer eller mindre tilgitt da de hjemmelagde kakene og konfektene kom på bordet. Man kan tross alt ikke være sur når man får servert ekte kjærlighet med sukker på.

Søtsakene ble spist, julesangene ble sunget og gavene til de ulike familiemedlemmene ble utvekslet. Så bar det hjem for å pynte juletreet og se «Grevinnen og hovmesteren».

Lille julaften gikk sin gang, utrolig nok, og har gjort det siden - men de siste 23 årene har det kun blitt sluppet én mandel i gryta. Og vi håper det vil fortsette slik, kjære farmor.

For man tuller ikke med spillereglene - i alle fall ikke i vår familie.

LURING: «Det ble tradisjonell julegrøt i år også, med mandel til alle. Der lurte jeg dem godt», har farmor notert seg i fotoalbumet. FOTO: Privat
LURING: «Det ble tradisjonell julegrøt i år også, med mandel til alle. Der lurte jeg dem godt», har farmor notert seg i fotoalbumet. FOTO: Privat Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer